– Barn har nok stress i hverdagen

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Det er blitt august og Per er klar for første dag i barnehagen etter en lang sommerferie.

Per er fem år og er nå størst i barnehagen. Han har tenkt mye på akkurat det, for det snakket de mye om i gruppa før ferien begynte. Per hadde hørt i samling at når de blir størst skal de ha førskolegruppe.

Pedagogene har jobbet lenge med årsplanen og har laget et opplegg som barna skal igjennom. I førskolegruppa skal de lære alle bokstavene i alfabetet, lære seg å skrive navnet sitt, lære seg å jobbe selvstendig, lære seg å jobbe i gruppe, lære seg å sitte stille og mange andre ting.

Et barn som så vidt har fylt fem år skal nå lære seg hele alfabetet, skrive navnet sitt, sitte stille, jobbe selvstendig. Ett barn som har akkurat fylt fem år skal nå frem med blyanten og lære seg blyantgrep og «leke med tall og bokstaver». Dette er en plan fra en pedagog som har som mål at dette skal barna lære seg før skolestart.

Jeg som barne- og ungdomsarbeider skjønner fort at dette er ikke noe for Per. Han er en aktiv gutt med mye energi. Dette året her kommer til å bli mange nedturer for Per. Han er ikke klar for å lære alle bokstavene eller skrive navnet sitt - han er klar for å leke med vennene sine og få rutinene tilbake etter en lang ferie. Vennene til Per er også klare for å ha det gøy det siste året av barnehagen. Det siste året i barnehagen skal huskes som ett fantastisk år med leking og læring etter rammeplanen.

Jeg vet at det blir et tungt år for meg. For jeg vet at det er jeg som kommer til å bli sittende med de barna som ikke får det til og prøve å løfte de opp etter nok en nedtur.

Barn får ikke være barn lenger. Barn skal i en alder av fem år bli voksne barn. Forventningene som blir satt i barnehagen kan ødelegge små barn. Barn er observante og ser at man er annerledes hvis man ikke klarer å sitte stille, tegne et hjerte eller klarer å skrive første bokstav i navnet sitt.

Jeg som barne- og ungdomsarbeider skulle ønske at stressnivået og de skyhøye forventningene vi har til barna ble brukt på noe annet. Bruk tid på å leke med barna, fortelle tullehistorier, høre på musikk, gå turer - uten pedagogisk arbeid i sekken. Høre barnelatter og skape minner sammen.

La Per få være barn i hvert fall ett år til.

Det er på skolen man skal lære. I barnehagen skal barna huske dagene som innholdsrike og fylt med moro og skape gode relasjoner med barn og voksne. Barna skal huske oss voksne som glade og omsorgsfulle, ikke som stresset og småsure voksne som ikke rakk å komme igjennom opplegget som hadde blitt laget.

Jeg har skrevet denne som jeg håper opplyser litt hvor viktig det er å la barn være barn. Barn har nok stress i hverdagen. La ikke oss i barnehagen gjøre det enda verre med våre skyhøye forventninger og krav.