Slik lar du de yngste barna i barnehagen få medvirke i egen hverdag

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Vi mennesker er født nysgjerrige, kreative og fulle av lærelyst. Når barna starter i barnehagen, er de derfor klare for å utforske verden. Med seg i barnehagesekken har barna også retten til å gjøre akkurat det. Barna har rett til å medvirke i egen hverdag, noe som er forankret i barnehageloven, grunnloven og FNs barnekonvensjon. Dette står tydelig beskrevet i rammeplan for barnehager. Barnehagene har til og med plikt til å arbeide på en måte der barna får påvirke og delta aktivt i planlegging og vurdering, selv om de ennå ikke har utviklet talespråk.

Mye tyder på at dette er vanskelig å følge opp i praksis. Fortsatt settes mange ettåringer i tripp-trappstoler for å lage bestemte produkter som skal bli til julegave til mor og far. Selv om barna aldri ville valgt dette om de fikk muligheten til å bestemme.

Hva skjer om de yngste barna i barnehagen får gjøre ting på sin måte?

Ville ettåringer krabbet opp i tripp-trappstolen og bedt om å få lage en dorullnisse? Eller ei lykt? Et høstbilde av høstløv?

Neppe.

De ville nok heller gjort det på sin egen naturlige måte: Ved å utforske og lekt med materialene på bordet. Kjent på, puttet i munnen, kanskje kastet det ned fra bordet? For de yngste barna er det den utforskende prosessen som gir mening. Ikke det ferdige produktet. 

Selve produktet handler ene og alene om de voksnes forventninger. 

Det samme skjer ofte rundt temaarbeid. Det er ofte de ansatte som har idéer for det pedagogiske arbeidet på avdelingen. Gjerne etter tips fra andre barnehager og sosiale medier presenteres temaer som "Farger" eller "Dyra på bondegården". For det er vel ikke barnas idé det heller?

I stedet for å hente inspirasjon rundt omkring, sier rammeplanen at vi skal ta utgangspunkt i barnas interesser og det de liker å gjøre. Det betyr at vi må observere, dokumentere og reflektere sammen i personalet for å planlegge det pedagogiske innholdet for dem i barnehagen. Rammeplanen fremmer at barna skal få bruke hele kroppen og alle sanser i sine læringsprosesser.

Og det er nettopp her kilden til de yngste barnas medvirkning finnes på ekte! I kraft av at de først og fremst får gjøre det som er naturlig og lystbetont for dem. At personalet jobber med å fange opp dette, og støtter barna ytterligere ved å legge opp til lek, utforsking og glede - på deres premisser.

Til det trengs ikke fancy leker fra lekekataloger.

Materialer som støtter utforskende prosesser i lekemiljøet for de yngste kan for eksempel være bobleplast, fjær, ull, esker, tepper, klosser, ting de kan putte ting i, noe å klatre på, noe de kan krype inn i – alt som vi vet fanger de yngste barnas interesse. La de leke med maling, papir, ull, fjær, snø, vann – ja, det meste, på sin måte.

Bordaktiviteter er vel og bra, men passer bedre for litt eldre barn. De yngste trenger først og fremst gulvplass, materialer og friheten til å utforske på sin egen måte, i trygge omgivelser og nærværende ansatte.

Hva med samlingsstund? Tenker du kanskje. 

Her synes jeg vi skal skal slå på stortromma - gjerne også bokstavelig talt! Å la barna møtes i et fellesskap med musikk, sang, dans, rim, regler og bøker er en viktig del av innholdet, også for de yngste i barnehagen. Det bidrar inn i barns medvirkning, nettopp fordi dette er måter å uttrykke seg på.

Denne estetiske dimensjonen oppleves ofte meningsfylt for oss mennesker. Visste du at forskning viser at hjerterytmen til voksne som synger i kor, faktisk synkroniseres når vi synger sammen? Selv om forskningen gjelder voksne, så kan det nok tenkes at det gjelder barn også. Vi er jo mennesker - om vi er små eller store. Sang og musikk har også en lang rekke andre gode effekter. Repeterende sanger, rim og regler gir mestring, og bøker gir rom til å undre seg og stille spørsmål, i tillegg til en rekke andre positive effekter.

Oppsummert:

• Still deg selv og personalet spørsmålet: Hva hadde barna gjort om de hadde fått velge?
• I stedet for å lete utenfor barnehagen etter tips og idèer: Observer, dokumenter og reflekter rundt det barna på din avdeling liker å holde på med. La dette være utgangspunkt for videre aktiviteter og lekemiljø.
• Vi må skape rom for kroppslige og estetiske uttrykk, heller enn å fokusere på organiserte, voksenstyrte aktiviteter med konkrete produkter som resultater.
• Når personalet observerer, dokumenterer og reflekterer, og lar det få konsekvenser for aktiviteter og lekemiljø, er det en måte å ivareta barns rett til medvirkning på. Vi synliggjør i planer og praksis at barnas egne initiativ er viktig for oss. Slik lar vi de yngste medvirke i planlegging og vurdering.
• Denne måten å arbeide på kalles ofte “pedagogisk dokumentasjon som arbeidsmåte”. Rammeplanen beskriver en slik på å jobbe på.

Det er vel ingen tvil om at endring er utfordrende å få til i praksis. Rammeplanen er over seks år gammel, men gamle tankemønster og måter å arbeide på, lever i beste velgående i mange barnehager fortsatt. Det kreves stor vilje og innsats for å snu tradisjonell pedagogikk over til utforskende og reflekterende praksis i barnehagene.

Men det er mulig, og det er virkelig verdt å få det til.