Andelen barn med spesialpedagogisk tilbud synker i overgangen mellom barnehage og skole

I et ferskt notat presenterer Utdanningsdirektoratet (Udir) statistikk om spesialpedagogisk hjelp i barnehagen og spesialundervisning på grunnskolen og i videregående opplæring.

Her kommer det frem at:

• 3,4 prosent av barna får spesialpedagogisk hjelp i barnehagen.
• Det er en lavere andel som får spesialundervisning på 1. trinn enn som får spesialpedagogisk hjelp i barnehagen.
• Andel elever med spesialundervisning øker utover i grunnskolen fra 3,5 prosent på 1. trinn til 10,4 prosent på 10. trinn.
• Færre får spesialundervisning i videregående enn i grunnskolen.
• Variasjoner mellom fylker og kommuner indikerer at spesialundervisning blir brukt og tolket forskjellig.

Andelen øker med alderen

I 2020 fikk nesten 9 300 barn spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. Det tilsvarer 3,4 prosent av barna.

Andelen øker med alderen. For ettåringer er andelen 0,3 prosent, for treåringer 2,9 prosent, mens den øker til 6,4 prosent for femåringer.

– 72 prosent av dem som får spesialpedagogisk hjelp i barnehagen, er gutter. Overvekten av gutter er større i aldersgruppen 3–5 år enn blant de yngste barna, skriver Udir i notatet.

Regionale variasjoner

Møre og Romsdal og Troms og Finnmark er fylkene som har høyest andel barn som får spesialpedagogisk hjelp i barnehagen. Trøndelag, Viken og Innlandet har lavest andel.

– Det er variasjon mellom kommunene innad i fylkene, men de største kommunene ligger omtrent på landsgjennomsnittet. Unntaket er Stavanger der andelen er 4,8 prosent. Det er 33 kommuner der mer enn 6 prosent av barn i barnehage får spesialpedagogisk hjelp, dette er i hovedsak små kommuner, skriver Udir.

Andelen går ned ved overgangene i utdanningsløpet

6,4 prosent av femåringene i barnehagene fikk spesialpedagogisk hjelp i 2020. På første trinn fikk 3,5 prosent av elevene spesialundervisning. Så stiger andelen jevnt utover grunnskolen, med en svak nedgang i overgang mellom barnetrinnet og ungdomstrinnet, opplyser Udir.

På tiende trinn får 11 prosent av elevene spesialundervisning, mens kun 6 prosent får spesialundervisning i førsteklasse på videregående.

Det kan være flere forklaringer på disse svingningene, ifølge Udir.

– Det kan for eksempel skyldes for dårlig kommunikasjon mellom barnehage og skole, og kommunen og fylkeskommunen, eller det kan ta lengre tid enn ønskelig å få vedtak om spesialundervisning. Det kan også være et bevisst ønske fra foreldre at eleven skal få en ny og uavhengig vurdering av behovet når barnet begynner på skolen eller når de går fra grunnskolen til videregående opplæring, skriver de i notatet.

Det understrekes også at spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning må forstås innenfor rammen av opplæringen som gis.

– Slik kan spesialpedagogisk hjelp i form og innhold være noe helt annet enn spesialundervisning i skole. Ved overgang fra barnehage til skole, skal skolen be PP-tjenesten om å gjøre en sakkyndig vurdering hvis foreldrene ber om det, eller hvis skolen mener at eleven trenger spesialundervisning. Deretter skal skolen fatte et enkeltvedtak som sier om eleven skal få spesialundervisning eller ikke, og hva spesialundervisningen skal være, skriver Udir videre.

Tilbud under pandemien

Årene 2020 og 2021 har vært preget av koronapandemien.

Ekstra datainnsamlinger vinteren 2021 fra barnehagene tyder på at de fleste barn med vedtak har helt eller delvis fått et tilbud som er i henhold til vedtaket.

– 77 prosent av barnehagene svarer at barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp har fått et tilbud helt i henhold til vedtak, mens 21 prosent av barnehagene svarer at barna kun delvis har fått et tilbud. 3 prosent av barnehagene svarer at barna ikke har fått et tilbud, skriver Udir.