Her mottar kunnskapsministeren over 2200 underskrifter mot lovendringsforslag

Regjeringens forslag om å lovfeste en plikt til å vurdere alle barns norskkunnskaper før skolestart har skapt heftig debatt de siste ukene og månedene. Plikten skal gjelde for kommunale og private barnehager, inkludert familiebarnehager. Kommunene på sin side vil få en plikt til å vurdere språket hos barn som ikke går i barnehage.

Forslaget har generert en egen aksjonsgruppe på Facebook: «Ikke rør barnehageloven». Facebook-gruppa, som i skrivende stund har over 2200 medlemmer, er initiert av flere masterstudenter i barnehagekunnskap ved OsloMet.

– Vi er enige i at barn behøver et godt språkmiljø i barnehagen, men vi mener at en lovpålagt plikt til å vurdere barns norskkunnskaper ikke vil sikre dette, sier masterstudent Malin Olsen til barnehage.no.

Hun og de andre initiativtakerne mener forslaget strider mot barnehagelæreres profesjonsetiske overbevisning om et helhetlig syn på barns dannings- og læringsprosesser.

– Vi mener det ikke er barna som bør vurderes, men heller barnehagenes språkmiljø. Det som skal til for at barn skal bli inkludert i samtaler er nok kvalifiserte barnehagelærere og ansatte. Ressursene bør derfor brukes på flere og mer kompetente ansatte som kan tilrettelegge for et godt språkmiljø, og ikke på en lovfestet plikt til vurdering, sier Olsen.

– Oppfattes som mistillit mot profesjonen

I slutten av januar startet aksjonsgruppa en underskriftskampanje mot forslaget. I overkant av 2200 personer har signert oppropet «Si nei til ny språkvurdering i barnehagen».

Torsdag fikk kunnskapsminister Guri Melby (V) underskriftene overlevert.

– Vi startet dette oppropet fordi vi opplever at forslaget til regjeringen er en videreføring av et gammelt lovforslag som profesjonen og fagforeningene allerede har sagt nei til. Nå pyntes det litt på det og det sies at det er en vurdering og ikke kartlegging. Vi mener det er en mistillit mot profesjonen og til barnehagelæreres vurderingspraksis når et slikt forslag kommer opp i en ny form, sier Olsen.

I 2016 fremmet daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen et forslag om å innføre en språknorm for femåringer. Forslaget møtte mye motstand og regjeringen trakk det til slutt tilbake.

– Vi forstår at forslaget som nå er ute på høring handler om vurdering og ikke språkkartlegging, men likevel er vi faglig uenige i forslaget. Uenigheten er fundert i kunnskapen vår om barnehagenes pedagogiske praksis og hvordan flerspråklige barn tilnærmer seg språk. Vi vet at språktilegnelse er en kompleks prosess som krever tid og ressurser, sier Olsen.

– Håper regjeringen lytter til innspillene

– Når barn skal vurderes ut fra hva som er «godt nok norsk» er vi redde for at det kan medføre at man begynner å lete etter feil og mangler hos barn, og for at det vil stilles urealistiske forventninger til flerspråklige barn og urimelige krav til barnehageansatte, sier Olsen.

– Hva håper dere å oppnå med underskriftskampanjen?

– Vi håper at regjeringen lytter til profesjonen, til alle argumentene som er kommet mot dette lovforslaget. Vi håper også at profesjonen i fremtiden inviteres inn når lignende forslag skal utarbeides. At vi kan komme med innspill før det sendes på høring.

– En tydeliggjøring

Rammeplanen for barnehagene er allerede i dag tydelig på at de ansatte er forpliktet til å observere og følge med på barnehagebarnas språkutvikling. Hvis det er grunn til å tro at barnets behov ikke kan dekkes innenfor det allmennpedagogiske tilbudet, skal barnehagen opplyse foreldrene om retten til å kreve en sakkyndig vurdering av om barnet har behov for spesialpedagogisk hjelp. Enkelte mener derfor at forslaget som har kommet er unødvendig.

Det er ikke kunnskapsminister Guri Melby enig i. I et intervju med barnehage.no i forrige uke uttalte hun følgende:

– Det vi gjør med dette forslaget er å tydeliggjøre at man skal følge opp det norske språket, og at kommunene vil få en plikt til å vurdere barn som ikke går i barnehage.

– Ikke mistillit

I samme intervju avviste Melby at forslaget er et tegn på mistillit mot profesjonen.

– Hvis vi ikke hadde stolt på barnehagene, hadde vi ikke gitt dem oppgaven. Vi kunne sagt at alle barn skulle fått vurderingen på helsestasjonen. På samme måte som at vi har en rammeplan som tydeliggjør hva som er viktig av innhold i barnehagen, handler forslaget om at vi vil tydeliggjøre hva som er forventningene. De aller fleste barnehagene gjør vurderinger allerede i dag, og har gode rutiner for dette. Vi må skille mellom den raske vurderingen og den grundige kartleggingen. Min jobb er å sikre at alle barn i hele Norge får like god oppfølgning. Det skal ikke være avhengig av hvilken barnehage man går i, eller hvilke ansatte som er der, som avgjør om man får oppfølgingen man trenger, sa hun til barnehage.no i forrige uke.

Hun avviste også at forslaget i realiteten er en snikinnføring av tidligere språknormforslag fra regjeringen:

– Det er ikke tilfellet. Jeg håper at folk diskuterer og debatterer forslaget ut fra det vi faktisk har sendt på høring, og ikke ut fra det de tror at vi faktisk mener. Dette forslaget er en tydeliggjøring av rammeplanen. Og vi mener det er behov for den, for det er 20 prosent av barnehagene som i dag ikke gjør en vurdering, sa Melby.

Les hele intervjuet med Melby her.

Høringsfrist fredag

På spørsmål om hva hun tenker om at over 2000 personer har skrevet under på et opprop mot regjeringens forslag, svarer kunnskapsministeren følgende torsdag ettermiddag:

– Nå er forslaget ute på høring, og da er vi nødt til å ta på alvor de innspillene vi får i høringen. Både det å lese igjennom høringsinnspill og å ta imot denne typen underskrifter er en viktig del av en slik prosess.

Fristen for å sende inn høringssvar er fredag 26. februar. Du kan lese departementets høringsnotat her. (ekstern lenke)

Les også:

Melby om språkvurdering: – Dette forslaget er en tydeliggjøring av rammeplanen

Les også:

– Storpolitikk truer barnehagens grunnmur

Les også:

Ny lovendring: Vil pålegge barnehager å vurdere barns norskkunnskaper