Det er stor forskjell på hvordan kommuner bruker språkpengene.Foto: GettyImages
Teaterforestillinger, mat og ekstra pedagoger – slik bruker kommuner språkpengene
Mens noen kommuner fordeler pengene rett ut til barnehagene, og lar barnehagene bestemme bruken, velger andre kommuner selv å ansette pedagoger som støtter barnehagene.
Barnehage.no har bedt samtlige kommuner som fikk utbetalt språkpenger i 2019 om å svare på hvordan pengene er brukt. Vi har fått svar fra 115 av 139 kommuner. Det er første gang en slik oversikt publiseres.
Svarene viser at det er store forskjeller fra kommuner til kommuner på hvordan pengene faktisk brukes. Enkelte ansetter egne pedagoger, mens andre fordeler pengene ut til barnehagene – uten å kontrollere bruken. Det eneste kravet som stilles til kommunenes bruk av språkpengene er at de brukes til å styrke den norskspråklige utviklingen hos minoritetsspråklige barn i barnehage. Du kan se hva kommunene har svart i tabellen lenger ned i saken.
Elin Elstad Karlsen er barnehagefaglig rådgiver i Bodø Kommune.
Blant kommunene som fikk midler i 2019 er Bodø kommune. Kommunen fikk i overkant av én million kroner. Her valgte kommunen å fordele pengene ut til barnehagene ut fra hvor mange minoritetsspråklige barn dem har.
– Vi tenker at dette er midler som skal brukes i den enkelte barnehage, og at barnehagene vet best hvordan midlene kan benyttes på best mulig måte, sier Elin Elstad Karlsen. Hun er barnehagefaglig rådgiver i kommunen.
Forutsetter riktig bruk
Men kommunen ber ikke om tilbakemelding på hvordan pengene brukes når de først er sendt ut.
– Vi tok en runde når henvendelsen fra barnehage.no kom, og sendte mail til 24 barnehager, både private og kommunale, for å høre hvordan de minoritetsspråklige midlene er benyttet.
– Har dere hatt noen kontroll på bruken av midlene før barnehage.no tok kontakt?
Annonse
Dette er saken:
Fra 2017 har det årlig blitt utdelt nærmere 150 millioner kroner til norske kommuner for å styrke den norskspråklige utviklingen for minoritetsspråklige barn i barnehage.
Kommunene som oppfyller kriteriene trenger ikke søke, men får pengene direkte overført fra Utdanningsdirektoratet. Det stilles ikke krav om at kommunene rapporterer bruken, men de kan bli utsatt for en stikkprøvekontroll.
Barnehage.no har kartlagt kommunenes pengebruk, og sett nærmere på sikkerhetsmekanismene som ligger til grunn for at pengene brukes riktig.
I 2019 viser det seg at bruken av bare 22,8 av de nesten 150 millioner kronene som ble delt ut, faktisk ble kontrollert av myndighetene. Årene 2017 til 2019 sett under ett ble bare 33,7 av 437 millioner kroner kontrollert.
Barnehage.nos undersøkelser viser at det er store variasjoner fra kommune til kommune om hvordan pengene brukes. Fordelingen fører også til at en rekke minoritetsspråklige barn ikke får nytte av midlene. Enkelte kommuner har heller ikke kontroll på nøyaktig hva pengene brukes til.
Saken er laget i samarbeid med Senter for undersøkende journalistikk (SUJO).
– Nei, men vi forutsetter at midlene brukes som de skal. Noe jeg mener blir bekreftet av de tilbakemeldingene vi fikk. Der ser vi at noen midler ble brukt til utstyr og språkmateriell, til vikar, og noen av midlene til barn med spesielle behov for språkopplæring. Jeg tenker det er flott å se at tilbakemeldingene er så varierte, det tyder på at barnehagene har gjort grundige vurderinger på hva de har behov for, sier Karlsen.
På lista over hva barnehagene har brukt pengene til, står blant annet spesialmat til spesielle anledninger.
– Hvordan havner det innenfor hvordan midlene er tenkt benyttet?
– Jeg tenker det kan handle om tilrettelegging, og ulike markeringer til ulike høytider. Det blir en måte å markere at vi har ulike religioner, språk og høytider. Det handler om å hedre både barnet, språket og kulturen – og ofte er spesialmat litt dyrere enn annen mat.
Marit Gjervan er barnehagerådgiver i Vestby kommune.Foto: Privat
Må søke
I Vestby kommune gjør de det på en annen måte. Kommunen fikk utbetalt 673.399 kroner i 2019. Der må barnehagene søke om midler, og sende inn en evaluering i etterkant hvor det også fremgår hvordan pengene er brukt.
I 2019 mottok kommunen søknader fra 12 av 21 barnehager. Marit Gjervan er barnehagerådgiver i kommunen. Hun opplyser at barnehagene i stor grad brukte pengene til språkstimulerende materiell.
– Men det er store forskjeller mellom barnehagene. Noen av barnehagene som har mange barn med minoritetsspråklig bakgrunn, har valgt å bruke midlene på å styrke bemanningen. Det er også noen som har brukt midler på tospråklig assistanse. Det er mer kostbart å bruke penger på folk enn på materiell. Barnehager som har få barn med minoritetsspråklig bakgrunn kan derfor ved behov søke om tospråklig assistanse i en kortere periode. Vi har holdt av noen midler til dette formålet, sier hun.
Teaterforestillinger
I 2019 ble om lag 240 000 av de drøyt 673 000 kronene kommunen fikk tildelt stående ubrukt.
– Disse pengene ble plassert i fond og øremerket til tiltak som har målsetting om å styrke barnas norskspråklige ferdigheter, forteller Gjervan.
Om lag 60 000 kroner av de ubrukte midlene ble påfølgende år brukt på to teaterforestillinger. Forestillingene, som var i regi av Ung i Viken, kom ut til alle barnehagene i kommunen.
– Det står i retningslinjene for tilskuddsordningen at midlene skal brukes på tiltak direkte rettet mot målgruppen for ordningen. Hvorfor er en teaterforestilling for alle barnehagene i kommunen en treffsikker bruk av midlene?
– Teaterstykkene egnet seg godt for barnegrupper med ulik språkkompetanse, sier Gjervan, og fortsetter:
– Dette var også et tiltak for sosial utjevning og for å skape fellesopplevelser i barnehagen. Slike kulturelle fellesopplevelser kan bidra til å inspirere barn til lek. Barna får et felles referansegrunnlag, noe som er veldig viktig for å kunne delta i leken i barnehagen hvor mye av den norskspråklige utviklingen skjer.
I tabellen under kan du se hvordan kommunene brukte tilskuddet i 2019.
I tabellen under kan du se hvilke kommuner som har fått tilskudd fra 2017 fram til 2021.
