Sprikende tolkninger av ny barnehagestrategi: – Jeg forstår at det oppleves som svada

Dette ble et av hovedtemaene under den politiske paneldebatten på landsmøtet til PBL (Private Barnehagers Landsforbund) mandag.

Foreldreinitiativ

Marianne Borgenvik Kveseth står bak foreldreinitiativet «Mitt barn, mitt valg», og underskriftskampanjen mot det de helt klart opplever som forsøk på å overføre makt til å velge barnehage fra foreldrene til kommunen.

Et initiativ som hittil har samlet mer enn 5500 støtteerklæringer.

Bakgrunnen er formuleringer i regjeringens nye barnehagestrategi, om at kommunene skal ha «styringsrett når det gjelder godkjenning av barnehager, opptak, dimensjonering og kapasitet.»

– Flere må få vite hva som står der. Jeg møter daglig folk som sier «dette visste vi ikke om», innledet Kveseth før hun fikk anledning til å utfordre politikerne direkte.

Bedt om å presisere

Spørsmålet som Elise Waagen (Ap) som representant for et av regjeringspartiene ble servert, var om Arbeiderpartiet ønsker at kommunene skal ha styringsrett når det gjelder opptak, og dermed faktisk bestemme hva slags barnehage barnet skal gå i.

– Nei. La meg være krystallklar på det. Foreldrene skal kunne bestemme. Men når vi skriver det i strategien, så handler det om å peke framover i tid. Det å ha politisk, lokalt, muligheten til å planlegge og dimensjonere barnehagetilbudet.

– Nå skjønner jeg ikke helt hva du sier, brøt debattleder Trude Teige inn.

– Opptaket handler om hvordan du skal kunne dimensjonere, men vi kommer ikke til å gå inn på en modell hvor vi skal bestemme hvor barn går.

Fortsatt ikke bestemt

– Men hva er forskjellen på å dimensjonere og plassere barn i barnehage?

– Dette er prinsipper vi driver og diskuterer nå.

– Dere har ikke bestemt dere?

– Nei, svarte Waagen, men understreket at foreldrene skal kunne bestemme.

– Men det vi utreder og vurderer, er om vi skal gi kommunene myndighet til å kunne si at vi skal ha så og så mange kommunale barnehager og så og så mange private.

– Systemet foran familiene

– Det er et tydelig eksempel på at man setter systemet foran familiene, fastslo Ida Lindtveit Røse (KrF), og ga følgende eksempel:

– Hvis man har en privat barnehage i dag, og kommunen velger å bygge en ny like ved og si at barnehageplassene skal være der. Da får ikke familiene mulighet til å velge den private barnehagen. Eieren av den private barnehagen opplever ikke bare å få en konkurrent, som man for så vidt kan leve med, fordi man selv tilbyr god kvalitet som familiene er fornøyd med. Men kommunen kan si «du får ikke lov til å levere de plassene. Vi tar ned det tilbudet fordi vi har opprettet et annet tilbud ved siden av.»

– Det er ikke å gi familiene valgfrihet, dette er å si at kommunene skal styre over familiene, sa hun.

– Er jo bare smart

– Det at man skal ha muligheten til å dimensjonere, er jo bare smart. I min kommune er det sånn at man ikke bygger planlagte kommunale barnehager, fordi man har overkapasitet i de private. Vi vet at kommunale barnehager legges ned, fordi man ikke har anledning til å legge ned private barnehager, sa Hege Bae Nyholt (R).

– Hvis vi skal ha et mangfold, så må vi ha gode driftsforhold for de ikke-kommersielle private barnehagene. Det er vi for, det sikrer mangfoldet og det gjør det også mulig for foreldre til en viss grad, hvis det er ledig plass, å velge barnehage, fortsatte hun.

– Forstår det ikke

– Grunnen til at vi i dag har mangfold, at vi har fått høyere kvalitet, at vi har innovasjon i sektoren er at vi over tid har hatt en god blanding av offentlige og private barnehager. Det er åpenbart at det skal være mulig for foreldre og familier å velge, og det er også helt åpenbart for Venstre at skal vi lykkes med å utvikle mangfoldet videre, så kan vi ikke gi kommunene i oppgave å strupe den inn, sa Solveig Schytz (V).

Om regjeringens strategi om kommunal styringsrett ved opptak, sa hun:

– Jeg registrerer at Arbeiderpartiet mener at dette ikke er noe problem, men må ærlig innrømme at det forstår jeg ikke.

Sp for likebehandling

På spørsmål om hun kunne oppklare, svarte Senterpartiets Maren Grøthe:

– Jeg mener at foreldrene fortsatt skal få rett til å velge barnehage.

– Det er for mange kommunepolitikere og kommuneadministrasjoner som ikke anerkjenner og vet godt nok hvilket tilbud deres private barnehager gir. Nettopp derfor tror jeg det kan være viktig med et bedre samarbeid mellom kommuner og private barnehager, fordi jeg tror det kan gagne dere også, fortsatte hun, henvist til landsmøtedeltakerne.

– Det kan være en styrke at kommunene kan få mer styringsvirkemidler. Men for oss kommer det til å være kjempeviktig at likebehandlinga skal fortsette.

– Rødgrønn enighet

Også Freddy Andre Øvstegård (SV) svarte ja til at foreldre skal få bestemme. Og selv om han understreket at det er regjeringens strategi, så la til at han tror alle på rødgrønn side er enige om hva formuleringene om styringsrett på opptak i betyr.

– Det betyr at man skal dimensjonere det samlede barnehagetilbudet i kommunen, sa Øvstegård, og markerte støtte til Grøthes resonnement om at det også kan bety bedre samarbeid.

– Jeg skjønner veldig godt spørsmålet, for det er ikke lett å se hva som menes med den strategien. Men nå har dere jo fått det fra alle de rødgrønne partiene. Jeg tenker det kan være et utgangspunkt for en konstruktiv debatt, fortsatte han.

– Bare å skrinlegge

– På bakgrunn av det jeg hører fra Senterpartiets representant, så kan jo regjeringen egentlig bare skrinlegge den strategien de har lagt på bordet. For det er en uenighet mellom Senterpartiets og Arbeiderpartiets representant. Eller så har de en kjempestor pedagogisk utfordring med forståelsen av innholdet, sa Tom Staahle (Frp).

– Dette handler om tillit, og hvem som skal ha tillit. Er det slik at vi mener at foreldre er best egnet til å ta valg for sine barn og sin familie. Eller er det politikerne som skal ta det valget? Det er det dette handler om i den praktiske hverdagen. Hvis man legger regjeringens strategi til grunn, så er det til enhver tid sittende kommunepolitikere som skal ta det valget. Det er vi helt uenig i.

– Vi har egentlig slått fast at alle er enige i at foreldrene skal velge, minnet debattleder Trude Teige om.

Hvorpå Staahle repliserte at han likevel ikke var trygg på utfallet.

– Forstår frustrasjonen

– Det høres ut som Senterpartiet og Arbeiderpartiet ikke er helt samkjørte om dette, antydet Teige før hun igjen ga ordet til Aps representant i panelet.

– Jeg forstår at frustrasjonen er stor. Jeg forstår godt at det oppleves som svada, det som står på det arket. Og jeg forstår at det kan tolkes veldig mye inn i det. Men jeg ber om å bli trodd på at når vi går inn i det arbeidet som vi gjør, så er det med hensikten at vi skal ha private barnehager og at det ikke skal være forskjell på å være en unge i en privat barnehage eller en kommunal barnehage, sa Elise Waagen.

Hun avviste at ideologi lå til grunn.

– Dette handler først og fremst om ungene våre. Jeg skjønner at det kan leses mye ulikt i dette, men jeg stiller meg fullt og helt bak Maren som sier at det er likebehandling som skal ligge til grunn. At foreldrene skal kunne velge, og at vi må ha den tryggheten og forutsigbarheten uansett hvor mye vi gir makt og myndighet til kommunene.

– Avgjør hva de kan velge i

Feil, mener Kari-Anne Jønnes (H).

– Når dere skriver at kommunene skal ha mer styringsrett, så mener dere at dere skal gi mer makt til kommunene. Da nytter det ikke å stå her og si at «jammen, foreldrene skal fortsatt velge», for det dere bestemmer er jo hva foreldrene skal velge i. Og med den måten dere styrer på, og så lang tid som dette tar, så er det jo ikke så mye valgfrihet igjen for foreldrene, sa hun - trolig med henblikk på at mange private barnehager har forsvunnet i løpet av det siste året.

– I en tid framover hvor vi trenger mer fleksibilitet og mer endringsvilje, så burde dere satse på de private, som snur seg fortere. Når kommunene skal få styringsrett og få dimensjonere opp og ned, så er det ganske lett å se for seg at det er den gjengen som sitter her som vil forsvinne. Jeg har vært kommunepolitiker i tolv år. En kommune tenker aller først på seg selv, og til slutt på den gjengen her, sa Jønnes, henvist til landsmøtesalen.

To hender i været

Debatten fortsatte med en håndsopprekning på støtte til forslaget om å gi anledning til å tidsavgrense tilskudd til private barnehager, som SV fikk regjeringen med på å utrede i budsjettforhandlingene sist høst.

– Det er det jeg frykter mest, sa barnehagestyrer Tina Fjeld fra Ullevålsletta barnehage i Oslo, da hun innledet, og pekte på manglende forutsigbarhet.

– Hvilke foreldre vil velge en barnehage som bare er godkjent for to år når barnet akkurat skal begynne der? Ingen.

Av de frammøtte var det bare SV og Rødt som rakk opp hånden og tilkjennega at de var for tidsbegrenset tilskudd. Regjeringspartienes representanter var klare på at de ikke støtter forslaget, selv om de har gått med på å utrede det.