«MANGT SKAL VI MØTE – OG MANGT SKAL VI MESTRE»

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Som daglige ledere av hver vår enkeltstående barnehage kjenner vi nå et behov for å bli hørt - det ropes sjelden fra barnehageverdenen, men nå er det på høy tid. Flere har beskrevet vår hverdag den siste tida, og vi mener at våre stemmer også er viktige i denne sammenhengen.

Vet foreldre, politikere, daglig ledere av andre bedrifter, ja hele samfunnet hvordan vår hverdag er? For det er jo så koselig å jobbe i barnehage!

Ja, tenk så heldige vi er: Hver dag får vi bruke 7,5 timer sammen med barn hvor vi opplever hengivenhet, ubetinget kjærlighet, humor, glede, frisk luft, gylne øyeblikk, og det barnlige synet som viser oss muligheter der det ikke finnes begrensninger.

Så er vår jobb så mye mer enn dette, uavhengig av fagutdanning: For vi møter barn som trenger trøst, som trenger gode veiledere, som trenger et fang, som trenger å bli sett, hjelp til å løse konflikter, som trenger en «restart» etter en litt trøblete morgen, og som trenger riktig og nok mat og drikke gjennom dagen. Vi hjelper barna i deres sosiale og emosjonelle utvikling, slik at de får de beste forutsetninger til å bli kompetente mennesker. Vi observerer og oppdager, samt bistår barn med ekstra utfordringer.

I tillegg til dette skal vi gjennomføre avdelingsmøter, ledermøter, foreldremøter og foreldresamtaler. Vi planlegger og gjennomfører pedagogiske opplegg, utfører ulike kartlegginger, tverrfaglige møter, vurderer når det er behov for kontakt med andre samarbeidsinstitusjoner. Det er dette vi gjør hver dag, og som er en del av vår jobb.

Så kom det en pandemi.

Påkoblet hele døgnet

Som ledere opplevde vi at det kom viktig informasjon fra myndighetene daglig, noe som medførte stadige endringer i vår arbeidshverdag. Vi var påkoblet jobb hele døgnet, siden vi ikke visste hva slags informasjon som kom, og hvordan denne måtte håndteres.

Vi skal være trygge og gode ledere som skaper forutsigbarhet og oversikt for våre ansatte, og spesielt i en tid som opplevdes uoversiktlig. I det vi fikk beskjeden om nedstenging, ble det ekstremt viktig for oss som ledere å finne ut hvordan vi kunne strukturere en ustrukturert hverdag. Hvordan beholde et trygt og stødig fotfeste i en usikker hverdag?

For oss ble det viktig å tenke med både hodet og hjertet! Jobben med å kartlegge behovet for barnehageplass, trygge alle foreldre samt trygge de ansatte startet umiddelbart klokka 14 torsdag 12. mars. Nå måtte vi vise handlekraft og godt lederskap, samt evnen til å raskt snu oss rundt. Resultatet ble at fra mandag 16. mars var våre barnehager strukturert slik at våre ansatte til enhver tid visste hva deres arbeidsoppgaver var, de visste hvem som hadde ansvaret for hvilke barn og når de hadde hjemmekontor. På hjemmekontor fikk alle hver sin mappe som inneholdt refleksjonsoppgaver, fagartikler, oppgaver relatert til neste årsplan, samt oppgaver knyttet til utvikling av lekemiljøet. For de ansatte ga dette forutsigbarhet og trygghet, da de hadde konkrete arbeidsoppgaver. Som ledere fikk vi bekreftet viktigheten av å være en nærværende og tydelige leder.

Tilleggsutfordringer

Så er dette er en del av det å være leder; vi skal håndtere det som kommer uansett, og vi har lært veldig mye! Men hvor lenge klarer vi å være en god leder, når det da i en pandemi i tillegg kommer store utfordringer fra myndighetene blant annet i form av varsel om trekk i kapitaltilskudd og reduksjon i pensjonstilskudd.

Vi skulle gjøre våre ansatte trygge på at de hadde en jobb å gå til, vi skulle trygge foreldre på at barnehagen ville bestå dersom disse kuttene ble gjennomført.

Dersom disse kuttene hadde blitt gjennomført, ville det for oss som en stiftelse og foreldreeid barnehage betydd:

• Redusert kapital til vedlikehold av både bygninger og utstyr.
• Muligheten til å sette inn vikar ville blitt rammet. Vi har svært lavt sykefravær (under 2 prosent), men nå ser vi at mange er slitne og dette bekymrer oss som ledere. Økt sykefravær går ut over stabiliteten og kvaliteten som igjen er det som gjør våre barnehager gode.
• Kapitalen til å gjennomføre kompetansehevingstiltak ville blitt svekket, hyppigheten på personalmøter måtte reduseres. Dette ville rammet kvaliteten på tilbudet til barna.
• Handlingsrommet for kjøp av leker og utstyr til barna ville blitt rammet.
• For de ansatte kunne en dårligere pensjonsavtale blitt resultatet.

Reell frykt

Det har vært et innholdsrikt år når det kommer til utfordringer for en daglig leder. Vi skulle så klart vært foruten en del av disse. Noen av utfordringene har gjort oss sterkere som ledere, men de varslede kuttene gav oss store bekymringer. Vår frykt for vår fremtid som små enkeltstående barnehager var reell.

Nå er vi utrolig glade for at vi ble lyttet til!

For å ta oss på alvor fremover, mener vi det innebærer:

• Se på hvordan økt grunnbemanning kan gjennomføres i praksis
• Helhetlig gjennomgang av finansieringen av hele barnehagesektoren- både kommunal og privat
• Inngripen i tilskuddsordningen til de private må ses på som en helhet- ikke bare deler av den.

Så får vi lyst til å referere til Erik Byes «Vår beste dag»:

«Mangt skal vi møte- og mangt skal vi mestre. Dagen i morgen skal bli vår beste dag!»

Og morgendagen er nettopp den som er viktig – vi vil være levedyktige også i fremtiden.