– Dette budsjettet vil ikke løse bemanningskrisen i
barnehagene. Absolutt ikke. Det må helt andre penger på bordet, sier
Utdanningsforbundets leder Geir Røsvoll til barnehage.no kort tid etter at
regjeringen la fram sitt forslag til statsbudsjett for 2025 mandag formiddag.
– Skuffet og bekymret
Blant nyhetene er en økning i kommunenes frie inntekter,
herunder 250 millioner kroner grunngitt med behov for å styrke bemanningen i
barnehager.
Røsvoll poengterer at pengene strengt tatt ikke er
øremerket.
– At de kommer til å bli brukt til økt bemanning, det
forventer vi. Men sikre kan vi ikke være.
Heller ikke den generelle økningen i frie midler er
tilstrekkelig for å møte utfordringene i barnehagene. Det må mer penger til,
mener UDF-lederen.
– Det er utrolig synd at man ikke ser hvor viktig det er å
få økt bevilgningene så man får en stabil bemanning, og ikke minst at man klarer
å gjøre yrket mer attraktivt. Får du større bemanning får du samtidig større
jobbtilfredshet, og du klarer å gi et mer kvalitativt tilbud, sier Røsvoll.
Han sier det er mange som har sagt tydelig ifra. Viser til at
Utdanningsforbundet har levert rapporter om for lav bemanning i årevis, samt
Foreldreopprørets tydelige varsko.
– Jeg er skuffet og oppriktig bekymret. Det tror jeg kan
oppsummere situasjonen vi står i nå.
– Risikerer å måtte gi tapt
Også administrerende direktør i PBL, Jørn-Tommy Schjelderup,
ser svakheter ved å legge 250 millioner kroner til styrket bemanning inn i
rammetilskuddet uten sterke føringer.
– For det første er beløpet så lavt at det vil ha begrenset
effekt. For det andre er kommunene på ingen måte forpliktet til å følge opp regjeringens
intensjoner. Og for det tredje: Om kommunene bruker pengene på økt bemanning i
barnehagene, har de ingen plikt til samtidig finansiering i tilsvarende private
barnehager, sier Schjelderup.
I en sektor hvor mange er hardt presset økonomisk, knytter
det seg stor spenning til utfallet av pågående forhandlinger om et nytt barnehageforlik.
Men uansatt hva slags endringer som skjer i lovverket som følge av dette, vil
de ikke tre i kraft før i 2026 påpeker PBL-direktøren.
– Hvis regjeringen vil vente på et mulig forlik om
finansiering av private barnehager, risikerer vi at flere gode barnehager må gi
tapt mens de venter, advarer Schjelderup.
Derfor oppfordrer PBL Stortinget til å ta grep når de skal
behandle regjeringens forslag til statsbudsjett for 2025.
Har forventninger om mer
Heller ikke opposisjonen på Stortinget mener regjeringens
grep er tilstrekkelig.
– Vi trenger en betydelig større satsing, både på penger,
men også i form av flere tiltak for å sikre at vi får flere hender, og ikke
minst økt kompetanse i barnehagene. Så her har jeg forventninger om at man
bygger mer inn også i de forhandlingene man er i nå, og at man faktisk kommer
med mer enn det som ligger i statsbudsjettet per nå, sier Grete Wold (SV) til
barnehage.no.
Hun mener 250 millioner er et tall det er lett å bli blendet
av, fordi det høres ut som mye penger.
– Men når man begynner å fordele det ut på kommuner og
barnehager, så er det ikke mye. Her må vi ha flere tiltak og mer penger. Det er
det ingen tvil om, sier Wold.
Også Kari-Anne Jønnes (H), viser til pågående forhandlinger.
– Når det gjelder frie inntekter til kommunene, er det en
forutsetning at vi klarer å lande et bredt barnehageforlik. Slik at også
private barnehager får forutsigbare rammevilkår, og vi kan sikre at like
tilfeller behandles likt.
– Ikke noe å skryte av
Abid Raja (V) er tydelig i sin kritikk.
– De som jobber i barnehagen har ropt varsku om mangel på
forsvarlig grunnbemanning. Det er et problem at regjeringen fortsetter å
prioritere billigere barnehage til alle, hvis man ikke gjør noe med
grunnbemanningen. Det fortsetter å være viktigere å bruke de store pengene på
alt annet enn å sikre at barnehagene har nok gode voksne til å gi barna den
omsorgen og læringen en god barnehage kan gi, om vi evner å legge til rette for
det. 250 millioner til bemanning er en liten dråpe i havet, og ikke noe å
skryte av, sier han til barnehage.no.
– Jeg forstår godt at foreldrene er frustrerte, og dette
budsjettet gjør det ikke mye bedre. Barnehager i hele landet har ikke nok av de
gode, varme voksne på jobb til å gi den omsorgen og oppfølgingen barna deres
trenger i barnehagen. Jeg og Venstre har utfordret kunnskapsminister Kari Nessa
Nordtun på om hun mener bemanningsnormen fungerer etter hensikten. I dette
budsjettet viser kunnskapsministeren at hun enten har tapt kampen internt i
regjeringen, eller at hun ikke mener det er viktig å gjøre noe med grunnbemanningen.
Uansett er det altfor dårlig.
– Bedre enn på lenge
Leder for Delta Oppvekst, Jill H. Lothe, har et mer positivt
syn på saken.
– Å styrke bemanningen er noe vi har etterlyst i mange år.
Årets budsjett gir bedre signaler enn på lenge, sier hun i en artikkel på yrkesorganisasjonens
nettsider.
– Dette viser vilje til å heve kvaliteten i barnehagesektoren,
sier hun.
NHO Geneo mener imidlertid det er tvilsomt om de 250 millionene
blir brukt etter hensikten, når de kommer som del av de frie midlene til kommunene,
i en trang kommuneøkonomi.
Organisasjonen påpeker at høyt sykefravær og lave budsjetter
til å hente inn vikarer har ført til utfordringer med å opprettholde barnehagetilbudet
flere steder, noe som går ut over både barn, foreldre og ansatte.
– Dersom regjeringen virkelig vil skape trygghet om bemanning
i barnehagene for foreldre og ansatte, må disse midlene øremerkes slik at
kommuner ikke lenger kan kutte i vikarbudsjetter. Dette vil også sikre
likebehandling mellom kommunale og private barnehager, sier Torbjørn Sølsnæs,
bransjedirektør for barnehager i NHO Geneo.
– Dypt skuffet
Foreldreopprøret skriver i en pressemelding at de er dypt skuffet over at regjeringen ikke
har prioritert nye midler til bemanning i barnehagesektoren i statsbudsjettet
for 2025.
«Til tross for tydelige krav fra både foreldre, fagfolk og forskere,
ser vi dessverre ingen konkrete tiltak for å sikre nødvendig økning i
bemanningen i barnehagene.»
– 250 millioner til økt bemanning er en dråpe i havet når
behovet er så stort. Det er tragisk at våre barn igjen blir nedprioritert.
Barnehagene er allerede under stort press, og manglende midler betyr at mange
barn fortsatt ikke vil få den omsorgen og oppfølgingen de har krav på, sier Ida
Madslien, leder i Foreldreopprøret.
- Den lave bemanningen fører til en arbeidshverdag som er
sterkt belastende, noe både sykefravær, antallet som vurderer å søke seg bort
fra yrket, og søkertall til barnehagelærerutdanningen viser. Det kan ikke
fortsette sånn, sier Madslien.
Foreldreopprøret forventer at regjeringen snarest tar grep og lytter til
foreldre, ansatte og fagmiljøer som etterlyser bedre rammevilkår for
barnehagesektoren.
– Holder i beste fall til et par vikartimer
Heller ikke lederen for Foreldreutvalget for barnehager
(FUB), Tor Eirik Rasmussen, er imponert over hvordan regjeringen svarer på bemanningsutfordringene
i sitt budsjettforslag.
– Med den oppmerksomheten bemanningen har fått fra
foreldre og ansatte i media over tid hadde vi i det minste håpet at regjeringen
skulle gi oss håndfaste tegn til forståelse, uttaler utvalgslederen i en
pressemelding.
Hintet av forståelse kommer i form av 250 millioner
kroner i vekst i frie inntekter til kommunene, påpeker han.
– Lokaldemokratiet får en enorm jobb med å sørge for at
disse pengene ikke forsvinner i det svarte hullet i kommuneøkonomien, sier
Rasmussen og legger til:
– Tar vi frem kalkulatoren så er 250 millioner kroner
forsvinnende lite. Fordelt på alle barnehagene, holder det knapt til noen få
vikartimer.
På den positive siden løfter Rasmussen frem
videreføringen av forhøyet tilskudd til økt pedagogtetthet og bemanning i
barnehager i levekårsutsatte områder.
– Dette tiltaket skulle vi gjerne hatt over hele landet.