Selv om Kunnskapsdepartementets budsjett tappes, betyr ikke det at barnehagesektoren sett under ett kommer dårligere ut av det reviderte nasjonalbudsjettet. Pengene som forsvinner fra kunnskapsdepartementets budsjett flyttes til andre departements ansvarsområder, og skal benyttes til lignende formål som tidligere.
Slik vil pengene flytte seg fram og tilbake hvis regjeringen får viljen sin:
Regjeringen ønsker å øke bevillingen med fem millioner kroner til forskningskompetanse i barnehagelærerutdanningen.
– Det kan være en utfordring å få nok søknader av høy kvalitet til forskning fra barnehagelærerutdanningen. Mer forskningskompetansen blant vitenskapelig ansatte i barnehagelærerutdanningene kan bidra til profesjonalisering av utdanningen, til utvikling av en mer forskningsbasert utdanning og bedre barnehagelærere, heter det i regjeringens forslag.
I realiteten er dette en flytting av penger internt i statsbudsjettet. De fem millionene hentes fra budsjettposten «særskilte driftsutgifter» i barnehagekapitlet, som reduseres tilsvarende.
Flytter til Justis- og beredskapsdepartementet
Regjeringen foreslår en annen omdisponering. Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til heltidsplass i barnehage for etteåringer i asylmottak med 1,4 millioner kroner på Kunnskapsdepartementets budsjett.
Pengene flyttes til Justis- og beredskapsdepartementets budsjett. Der heter det:
«I saldert budsjett er det lagt til grunn at det fra høsten 2020 skal gis tilskudd til kommunene som tilbyr heltidsplass i barnehage til to-, tre-, fire- og femåringer. For ettåringer i mottak er det lagt opp til å kun gi tilskudd til gratis kjernetid i barnehage 20 timer per uke. Regjeringen foreslår å utvide ordningen slik at kommunene også får tilskudd for at ettåringer tilbys heltidsplass fra høsten 2020. Det vil bidra til en bedre og tidligere start på integrering og norskspråklig opplæring og gi foreldrene mulighet til å delta på kurs, jobb og opplæring. Bevilgningen på posten foreslås derfor økt med 1,4 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon på Kunnskapsdepartementets kap. 231, post 21.»
Det foreslås videre å øke bevilgningen på posten med 1,9 mill. kroner for å dekke fulltidsplass i barnehage i hele 2020 for to- og treåringer i asylmottak, mot tilsvarende reduksjon på budsjettposten til Utlendingsnemnda.
Minus 11,4 millioner kroner
Regjeringen foreslår å redusere bevilgningen til regulering av barnehagemiljø mv. med 5 millioner kroner. Pengene flyttes til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, og skal brukes til økte kostnader i kommunene som følge av økte myndighetsoppgaver ved innføring av lovregler om psykososialt barnehagemiljø og internkontroll i barnehagene.
«Innføringen av ytterligere krav og plikter til barnehagen vil medføre økte krav til kommunen som barnehagemyndighet. Det foreslås derfor å bevilge 5 mill. kroner til kommunene i 2020, tilsvarende i gjennomsnitt om lag 1 ukesverk per kommune. Helårseffekten er 10 mill. kroner.»
Samlet kutt i barnehagebudsjettet til kunnskapsdepartementet blir da 11,4 millioner kroner.
Øremerking
Regjeringen har også øremerket 7 millioner kroner på budsjettet til tiltak som kan få flere studenter til å søke seg til lærerutdanningen i 2021. Tiltakene skal særlig rettes mot å rekruttere flere lærere for de yngre barna i skole og barnehage, samt å rekruttere flere menn og minoritetsspråklige studenter til utdanningen.
Regjeringen øremerker også 5 millioner kroner til et treårig pilotprosjekt. Prosjektet skal teste ut ekstern veiledning av barnehageeiere i utvalgte fylker.
«Prosjektet skal bidra til å heve kvaliteten i barnehagene gjennom veiledning til barnehageeiere, delvis etter modell av veilederkorpset i skolen. Deltakelse er frivillig og skal skje i noen kommuner som fylkesmannsembetene bidrar til å identifisere.», skriver regjeringen.
Bemanningsnorm
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget våren 2019 og våren 2020 med informasjon om hvordan innføringen av bemanningsnormen og skjerpet pedagognorm har påvirket pedagogtettheten og voksentettheten i barnehagene.»
Det var bestillingen fra Stortinget til regjeringen, og nå har Kunnskapsdepartementet fulgt opp bestillingen.
Her er Kunnskapsdepartementets svar i sin helhet:
«Bemanningsnormen krever at barnehagene har en grunnbemanning som tilsvarer minimum én ansatt per tre barn under tre år og minimum én ansatt per seks barn over tre år. Normen regulerer hvor mange årsverk som må være ansatt i grunnbemanningen i barnehagen etter hvor mange barn som går i barnehagen. Bemanningsnormen regulerer ikke forholdet mellom antall barn og antall voksne gjennom hele dagen. Normen ble innført 1. august 2018, og barnehagene hadde frem til 1. august 2019 til å innfri kravet. Barnehageeier må søke om dispensasjon dersom barnehagen ikke innfrir kravet.
94 pst. av alle barnehager oppfylte bemanningsnormen i 2019, opp fra 75 pst. i 2018 og 55 pst. i 2017. I gjennomsnitt var bemanningstettheten 5,7 barn per ansatt i 2019, en bedring fra 5,8 i 2018. Før 2018 lå bemanningstettheten over flere år rundt 6,0 barn per ansatt.
Både kommunale og private barnehager oppfyller i gjennomsnitt bemanningsnormen. Kommunale barnehager har fortsatt noe høyere bemanning enn private, men forskjellene har blitt mindre. Bemanningstettheten er bedre i enkeltstående private barnehager enn i private kjedebarnehager, men forskjellene er også her blitt mindre.
Stortinget har bevilget midler til et midlertidig tilskudd til bemanningsnormen i barnehagen. Tilskuddet skal gjelde fra 2018 til og med 2020, og går til små barnehager i kommuner som ikke oppfyller bemanningsnormen. Tilskuddet i 2018 og 2019 ble fordelt til både kommunale og private barnehager. I 2020 er bevilgningen trappet ned, og kun fordelt til private barnehager, da nesten alle kommunale barnehager oppfyller bemanningsnormen.
Fra 1. august 2018 ble pedagognormen i barnehagen skjerpet. Pedagognormen krever at barnehagene har minimum én pedagogisk leder per sju barn under tre år, og minimum én pedagogisk leder per 14 barn over tre år. Tidligere var kravet at det skulle være henholdsvis ni og 18 barn per pedagogisk leder. Kommunen kan gi dispensasjon fra utdanningskravet for inntil ett år av gangen.
64 pst. av barnehagene oppfyller pedagognormen uten dispensasjon fra utdanningskravet i 2019, opp fra 53 pst. i 2018. I gjennomsnitt var det 13,6 barn per barnehagelærer i 2019, en bedring fra 14,3 i 2018 og 15,8 i 2016.
Siden innføringen av pedagognormen har det blitt flere årsverk til pedagogiske ledere, men færre til annen grunnbemanning. Innføringen av pedagognormen har imidlertid ikke gått på bekostning av ansatte med fagarbeiderbakgrunn. Antall årsverk med barne- og ungdomsarbeiderfag har økt fra 12 495 årsverk i 2017 til 13 561 årsverk i 2019. Som andel av de ansatte i grunnbemanningen, utgjør ansatte med barne- og ungdomsarbeiderfag 20,9 pst. i 2019, mot 19,9 pst. i 2017.
Spørreundersøkelsen Spørsmål til barnehage-Norge 2019 viser blant annet at halvparten av barnehagene har bemanning tilsvarende bemanningsnormen 4–5 timer per dag, og at om lag halvparten av barnehagene har fått flere pedagoger per barnegruppe. Undersøkelsen viser også at eierne i liten grad har opplevd utfordringer med ansettelser.
Barnehagene har fortsatt en plikt til å påse at bemanningen er tilstrekkelig til å drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Å oppfylle normene fritar ikke barnehagene og kommunene fra å vurdere behov for annen støtte eller dimensjonering av tilbudet. Normene skal legge til rette for et minimumsnivå av barnehagelærere og ansatte i grunnbemanningen, og bidra til at alle barn får et likeverdig tilbud.
Kunnskapsdepartementet vil følge utviklingen i voksen- og pedagogtettheten nøye. Utdanningsdirektoratet har fått oppdrag om å se nærmere på hvordan barnehager tilpasser seg normene for bemanningstetthet og pedagogtetthet, og hvordan økt bemanningstetthet og kompetanse hos de ansatte i barnehagene kan bidra til kvaliteten i tilbudet.»
