Steile fronter i lokal barnehagedebatt

Begge stilte til barnehagedebatt i regi av PBL under Arendalsuka. Jentoft sammen med kollega fra posisjonen i dagens bystyre, Åse Høiås Nilsen (Krf). Øygarden representerte opposisjonen sammen med Anders Kylland (Frp).

Se hele debatten i opptak her.

Med bare snart tre uker igjen til valgdagen, håper alle på fornyet tillit når stemmene skal telles opp.

PBL-direktør Jørn-Tommy Schjelderup innledet debatten.

– Barnehager drives ikke fra Stortinget, de drives lokalt, både de private og de kommunale. Det kommende valget får betydning for lokale prioriteringer, innledet han, og la til at det samtidig er de lokalt valgte politikerne som skal ta stilling til regjeringens kommende forslag til endring i både finansiering og styring av den private delen av sektoren.

PBL har arrangert en rekke politiske debatter denne våren. Etter stoppet i Arendal fortsetter turnéen til Asker i neste uke. Trude Teige har ledet mange av dem.

– Lokalpolitikerne er gjerne mer pragmatiske enn på Stortinget, de samarbeider mer på tvers, og det er gjerne helt andre parti som samarbeider enn på tinget. De ser også gjerne litt annerledes på ting enn de nasjonale politikerne, oppsummerte hun.

– Urolige

Som i mange andre kommuner er barnehage et hett tema også blant lokalpolitikerne i Arendal. En kommune der Ap og Krf har styrt sammen med Sp, Venstre og MDG de siste årene - og der rundt 75 prosent av barna går i en privat barnehage.

Maria Aabøe Moen fra PBL Arendal sier de private barnehagene har et veldig godt samarbeid med kommunen, noe hun har forventninger om skal fortsette etter valget.

– Vi er helt avhengig av lokale politikere som ønsker å satse på barnehagene, og som ser verdien av og mulighetene i et tett samarbeid også med de private barnehagene. Og så er vi urolige for regjeringsforslaget om å svekke foreldrenes valgfrihet, om tidsbegrenset finansiering, og for de kuttene som er gjort som også rammer likebehandlingen. Vi ønsker forutsigbare og bærekraftige rammevilkår, og må ha like forutsetninger som de kommunale barnehagene for å kunne levere et like godt tilbud, sa hun til en stappfull sal i Arendal kino, og la til:

– Og så er vi jo spent på å høre fra politikerne hvordan de vil satse på de private barnehagene, og hvordan de vil gi oss mer bærekraftige vilkår for drift.

Lang avstand

Med det var anslaget satt, og politikerne fikk ordet. Da Trude Teige spurte om det spiller noen rolle om det er flest private eller kommunale barnehager i kommunen, viste det seg ganske raskt at avstanden fra Stortinget til lokalpolitikken er mindre enn mellom de to fløyene i Arendal.

– Ja, det gjør det, svarte Aps Nina Jentoft.

Fordi:

– Arbeiderpartiet mener at vi skal ha en miks av private og offentlige barnehager. Vi har det i Arendal, men det er en stor utfordring at vi har en 75/25 fordeling. Vi mener at velferdsoppgavene skal styres av det kommunale fellesskapet. Så lenge vi ikke har herredømme over økonomien, har vi heller ikke full styring. Vi mister makt i bystyret til våre lokale satsninger, som vi ikke vet om de private følger opp. Vi har heller ikke den nærheten til de private barnehagene som til våre egne barnehager, sier hun, og gjorde det klart at Ap lokalt vil ha større kontroll over sektoren – og ønsker seg nærmere en 50/50-fordeling.

– Vi skal styre fra bystyresalen, slo hun fast.

Hun fikk motbør fra både Frps Anders Kylland og samarbeidspartner Åse Høiås Nilsen fra Krf, som begge mener at det ikke spiller noen rolle. Linda D. Øygarden tok det enda lenger:

– For meg som kommunepolitiker handler det om våre barn, og alle er like mye verdt. Derfor må vi jobbe godt denne høsten for å opprettholde den kvaliteten dette mangfoldet gir til sektoren, understreket hun, og signaliserte samtidig bekymring for framtiden til de private barnehagene gjennom det hun mener er et større skifte enn noen gang tidligere.

– Denne høsten blir helt avgjørende for om vi skal klare å opprettholde private barnehager. Det er dramatisk, det som skjer.

– Kunne satset på barna

Øygarden viste til barnehageforliket, og påpekte at kommunene ikke var på banen for 20 år siden:

– De kunne jo ha bygget ut sektoren selv. Hadde de satset på barna, kunne det vært en annen fordeling i Arendal også. Og da tenker jeg at det som blir viktig er at vi drar nytte av barnehageforliket og heller at regjeringen igjen får et bredt tverrpolitisk samarbeid som handler om hva som er viktig for sektoren, mer enn at de skal rasere det som faktisk er blitt bygget opp over 20 år.

Jentoft på sin side mente det ikke er snakk om noen rasering, og ville heller ta tilhørerne med på innsiden av bystyresalen:

– Arendal er en lavinntektskommune, som drives på 96 prosent av gjennomsnittet til alle landets kommuner. Kommunen har begrensede ressurser, og å drive med politikk er faktisk å prioritere hva vi skal bruke av folks skattepenger til, sa hun, og fortsatte med hevde at én krone brukt på kommunens egne barnehager automatisk vil gi tre kroner til de private.

– Som kanskje ikke trenger det. Det betyr at enhver satsing vil bli veldig dyr.

Ga foreldrene rabatt

Med det økte temperaturen på diskusjonen betraktelig.

Ap-politikeren fikk hard motstand fra blant andre Anders Kylland, som raskt kom inn på en sak som de siste årene har satt sitt preg på barnehagepolitikken i Arendal: Da politikerne valgte å gi 500 kroner i rabatt på foreldrebetalingen i de kommunale barnehagene.

Et vedtak som kort fortalt og etter klage fra PBL endte hos Kunnskapsdepartementet, som slo fast at praksisen ikke var i henhold til regelverket. Dermed måtte kommunen etterbetale tilskudd til de private - med hjelp fra Statsforvalteren, som i utgangspunktet mente det var lov.

Jentoft forklarte bakgrunnen for ordningen:

– Vi har jobbet veldig mye for å gjøre noe med denne skeive fordelingen, og som vi mener gir store utfordringer med å styre barnehagesektoren på en god måte. Vi har blant annet sett på mulighetene for å kunne kjøpe opp noen private barnehager, men vi har veldig dårlig råd i kommunen så det var et virkemiddel vi ikke kunne bruke. Vi ønsket da å se på andre virkemidler som kunne øke søkingen til kommunale barnehager, blant annet å subsidiere prisen.

Øygarden kvitterte med å servere Høyres løsning på kommunens problem:

– Hvis kommunen vil fylle opp plassene i sine egne barnehager, må vi sørge for at de kommunale barnehagene har best kvalitet. Det er det barna våre trenger, og det foreldrene ønsker. Når Nina sier at én av tre kroner er å sløse, så blir det galt. Samfunnet bare i fjor sparte 3,9 milliarder på at vi har halvparten private barnehager. Så hvor skal Arbeiderpartiet ta disse pengene fra når de sier at de ønsker å produsere disse plassene selv? Det kommer til å koste kommunen mer enn det gjør i dag.

Overkapasitet og valgfrihet

Mens barnetallene går ned blir overkapasitet et sentralt tema. Også blant politikerne i Arendal, som ikke uventet har ulike syn på hvordan den utfordringen skal løses.

Jentoft påpeker at noe av det første de gjorde da barnetallene begynte å gå ned, var å legge ned en kommunal barnehage.

– Da viste kommunen at vi er ikke ute etter å «ta» de private, vi viste at vi faktisk skalerte ned kapasiteten, sier hun, og legger til at det var et signal også til privat sektor om at det må skaleres ned for en periode.

– Kanskje blir det vekst igjen, men både private og kommunale må ta ansvar for å ha riktig skalering her.

Krf mener i likhet med Frp og Høyre at det er foreldrene som skal bestemme hvor barna skal gå i barnehage - ikke at avgjørelsen skal tas i bystyresalen, som mange mener vil bli konsekvensen av regjeringens varslede endringer.

– Jeg tenker at foreldrene er suverene til å velge for sine barn. Det er en kjempeviktig avgjørelse. Det å ta fra foreldrene det valget… Jeg kjenner jeg får gåsehud. Det er bare trist at det går an å tenke i den retningen; at kommuneadministrasjonen vet hva som er til beste for barnet til familien, sier Øygarden.

Mens Jentoft fortsatte med å understreke at verken hennes parti eller noen andre ønsker å ta fra foreldrene muligheten til å velge. Men:

– Det er jo viktig at du som kommune kan ha en viss styring over dimensjoneringen, og hvor mange barnehager det skal være. Skal det være en hel haug som står med ledige plasser? Det er jo å sløse bort skattebetalernes penger! Det er jo ikke bare valgfrihet som er et kriterium når vi driver barnehager, sier hun, før hun slår fast at hun mener regjeringen er på riktig vei:

– Forslaget som går på at du skal få mer styringsrett i kommunen, det er godkjenning av barnehager, opptak, dimensjonering, kapasitet, det tror jeg er nødvendig for å få dette balansert på en god måte.

– Men du kjenner til at private barnehager bare eksisterer hvis foreldrene vil ha de? Hvis foreldrene ikke søker barna sine dit blir de lagt ned, kommenterte debattleder Trude Teige utspillet.

Også Anders Kylland kommenterte temaet:

– Med den nye meldinga som kom nå, med forslag om å gi kommunene mer styringsrett, så får man jo en mye større risiko for at det er den kommunale økonomien som er styrende for barnehagetilbudet, og da vil det blir større forskjell mellom kommunene. Jeg frykter at da blir det sånn som innen helse- og omsorgstjenestene: At man blir avhengig av kommunal økonomi til enhver tid, i stedet for at det har vært staten som har gått inn og betalt. Da får jo regjeringen kjempegod drahjelp fra lokale politikere som ikke ønsker å likebehandle de private og kommunale barnehagene.

Barnehagevalget

Etter at de lokale politikerne hadde sagt sitt, ble debatten løftet opp til riksnivå. Med det ble det enda høyere temperatur. Debatten ble ledet av Trude Teige (til venstre), og i panelet var Marit Knutsdatter Strand (Sp), Ida Lindtveit Røse (Krf), Hege Bae Nyholt (Rødt), Øystein Mathisen (Ap), Himanshu Gulati (Frp), Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) og Kari-Anne Jønnes (Høyre).

Debatten ble arrangert av PBL (Private barnehagers landsforbund), og kan ses i opptak på Facebook.