– Kommunene kan bruke innsparte barnehagepenger til hva de vil

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

I et nytt innlegg på barnehage.no stiller Toril Kalsås (Utdanningsforbundet Bergen) spørsmål ved PBLs konklusjoner om forslagene til flertallet i Storberget-utvalget.

Et sentralt punkt her er spørsmålet om hvordan kommunene skal bruke det de sparer dersom pensjonssjablongen blir avviklet og private barnehager i stedet får pensjonskostnader dekket etter regning. Utvalgets flertall har selv tallfestet innsparingen til 949 millioner kroner.

Kommunene står fritt

Kalsås skriver at utvalgsflertallet er tydelig på at de mener at eventuell innsparing skal bli i sektoren.

Dette er ikke riktig. På side 188 i rapporten står det at «Utvalgets flertall forutsetter at eventuelle innsparinger beholdes i kommunerammen.»

Deretter skriver flertallet at pengene delvis kan gå til å dekke underfinansieringen av eksisterende normer.

Når pengene beholdes i kommunerammen, betyr det i klartekst at kommunene står fritt til å bruke dem slik de selv vil. Og når flertallet skriver at penger kan gå til å finansiere allerede oppfylte normer, er realiteten at de vil gå til å styrke kommuneøkonomien, ikke barnehagene.

Heller ikke når flertallet skriver at penger kan «bidra til handlingsrom for kommunale satsinger som finansieres og innføres i private barnehager», innebærer det noen forpliktelser for kommunene.

Dette er svært alvorlige signaler for en sektor der én av tre barnehager allerede går i minus, og der netto overskudd i 2019 var på mange hundre millioner kroner mindre enn det utvalgsflertallet nå vil trekke inn.

Pensjonskostnadene

Det kan virke tilforlatelig at pensjon skal dekkes etter hvilke kostnader den enkelte private barnehage har til pensjon hvert år. Men det er flere problemer med det.

For det første tar man ikke høyde for om de private barnehagene på andre områder kan ha kostnader som de ikke får dekket.

For det andre vil pensjonskostnadene variere i løpet av barnehagens livsløp. Og når dekningen er begrenset oppad til pensjonskostnadene i kommunale barnehager i hjemkommunen, får de private barnehagene dekket pensjonskostnadene noen år, men ikke alle.

PBL ser på det som uansvarlig å skulle foreta store endringer på én side ved finansieringssystemet uten at det er foretatt en helhetlig gjennomgang av treffsikkerheten i finansieringssystemet som helhet.

Det er også uansvarlig å skulle endre finansieringen av 135.000 barnehageplasser uten å bygge inn mekanismer som sikrer at forutsigbarhet og økonomisk likeverdig behandling finner sted.

Ivaretar mangfoldet

Vårt alternativ, Kvalitets- og mangfoldsmodellen, vil sikre likeverdig finansiering av like kvalitetskrav. Vår modell har mekanismer for at tilskudd kan holdes tilbake dersom barnehager ikke oppfyller normer eller ikke tilbyr ordnede lønns- og pensjonsvilkår. Og vi sørger for at de minste barnehagene får et høyere administrasjonspåslag enn de større barnehagene.

Slik vil de økonomiske resultatene blir jevnere og mangfoldet ivaretas. Og slik sikrer vi at både kommuner og private barnehager har de riktige insentivene til å bruke penger på kvalitet i barnehagesektoren.

Følg debatten:

– Flere styrere i enkeltstående barnehager omfavner PBLs markedsstyrte finansieringsmodell ukritisk

– En modell for kommunene, ikke for økt kvalitet

Svarer Anne Lindboe: – Jeg har fremdeles spørsmål