– Konstruert uenighet fra PBL

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

I den pågående debatten om finansiering av private barnehager opplever vi at PBL driver en kampanje for å svekke legitimiteten til Storberget-utvalget. Det er uheldig at PBL også tillegger flertallet i utvalget meninger som ingen har.

Storberget-utvalgets forslag til ny finansieringsmodell er nå ute på høring der alle kan komme med innspill.

Kommunens ansvar er først og fremst å innfri barns rett til barnehageplass. Hele utvalget er enige om at vi trenger både private og kommunale barnehager for å nå dette målet. Ingen i utvalget har tatt til orde for å fjerne privat barnehagesektor. Det finnes ingen forslag i denne rapporten som vil føre til kommunalisering.

Tvert imot, dette kan bety at private barnehager skal være like tilgjengelige for alle barn, og at det i kommunen blir mulig å ta et helhetlig ansvar for alle barn, og spesielt for barn med særlige behov. Dette vil gi noen foreldre mer valgfrihet. Noen av tiltakene vil gjøre det vanskeligere å ta ut stort utbytte, og ett viktig tiltak vil gi muligheter for innsyn i hvordan offentlige midler og foreldrebetaling blir brukt. Dette er et ønsket tiltak fra mange av de små private barnehagene våre i Trøndelag.

Samarbeid

Regulering av barnehagesektoren må gi kommunene mulighet til å planlegge og dimensjonere antall plasser i tråd med behovet i befolkningen. I dag ser vi synkende barnetall, og kommunene har kun anledning til å redusere kommunale plasser eller eventuelt legge ned barnehager for å løse problemet.

Flertallet i utvalget legger til grunn at kommuner skal ha et samarbeid med private barnehageeiere for å finne felles løsninger for å unngå nedleggelser. Dette forutsetter forutsigbarhet og demokratiske prosesser der både private og kommunale interesser ivaretas, noe Utdanningsforbundet vil bidra til å sikre.

Kvalitetsforskjeller

Undersøkelser viser at det er store forskjeller i kvalitet når det gjelder blant annet bemanningstetthet og andel barnehagelærere. Dette gjelder både private og kommunale barnehager. Det finnes mange offentlige og private barnehager av høy kvalitet, samtidig som det finnes både private og kommunale med lavere kvalitet.

Vi må jobbe både sentralt og lokalt for å få politikerne til å prioritere kvalitet. Flertallsmodellen forutsetter kvalitetsheving i både private og kommunale barnehager og samtidig finansiering av tiltakene. Det utvalget foreslår, er at kommunen ikke skal måtte betale private barnehager for utgifter som barnehagene ikke har – enten det gjelder pensjonsutgifter eller kvalitetssatsinger. Det foreslås også at små private barnehager får noe mer enn store barnehager. Dette vil skape større likeverdighet. Dagens finansieringsordning tillater ikke kommunene å stille samme vilkår for bruk av midler i kommunale og private barnehager. Slik kan det ikke fortsette! Det trekker ned den generelle barnehagekvaliteten.

Men vi kommer ikke videre hvis vi ikke begynner å snakke om det som Storberget-utvalget faktisk handler om:

Hvordan skal vi sikre at kommunene kan dimensjonere barnehagesektoren slik at den svarer på befolkningens behov?

Hvordan skal vi sikre at offentlige bevilgninger og foreldrebetaling brukes til det de er ment for og ikke brukes til virksomhet som ikke er barnehagedrift?

Det er disse utfordringene Storberget-utvalgets tiltak adresserer. Vi håper at vi i fellesskap, sammen med blant andre PBL, kan å diskutere hvordan vi skal møte disse utfordringene.

Til slutt er det viktig å understreke at det er enighet i Storberget-utvalget om at det fortsatt skal finnes et mangfold av private og offentlige barnehager, det skal fortsatt være mulig for foreldre å gjøre valg på vegne av sine barn – og det skal være likeverdig økonomi og kvalitet i norske barnehager. Det er unødvendig å late som om det er en uenighet om dette!