En effektiv oppskrift på rasering av barnehagesektoren

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Vi er syv engasjerte barnehageeiere som har etablert og utviklet våre egne bedrifter. Vi er stolte av barnehagene våre og av den jobben vi har gjort sammen med våre ansatte. Våre virksomheter har vært med på den formidable jobben med å skaffe barnehageplass til alle barn, og de er i dag en viktig del av det store mangfoldet av gode tilbud som preger sektoren.

Vi hadde forventinger til arbeidet i Storberget-utvalget. En helhetlig utredning av finansieringen av private barnehager har vært etterspurt lenge. Vi hadde håp om at utvalget hadde ambisjoner for sektoren. Vi hadde håp om forenklinger og større forutsigbarhet, og en trygghet for at viktige nasjonale krav til kvalitet skal bli finansiert ute i kommunene.

Det som kom fra flertallet, føltes derfor som et hardt slag i magen. Det handler ikke om kvalitet. Det inneholder ingen mekanismer for å utvikle hele sektoren videre, til beste for barn i alle barnehager.

Tvert imot foreslår flertallet å fjerne den lovfestede retten til økonomisk likebehandling av private og kommunale barnehager. Kommunene blir utstyrt med verktøy til – om så etter innfallsmetoden – å kunne redusere eller nekte tilskudd til private barnehager fra det ene året til det andre.

Kvalitet

Hundrevis av millioner kroner blir i flertallets forslag sluset bort fra de private barnehagene og til fri bruk i kommunene. Dette til tross for at de private barnehagene leverer tjenester av like høy kvalitet som kommunale barnehager, men til en lavere kostnad for det offentlige.

Flertallets forslag baserer seg på en naiv tro på at alle kommuner vil private barnehager vel, og at de vil prioritere barna og de ansatte i private barnehager like høyt som barn og ansatte i egne kommunale barnehager.

Mange av oss har erfart det motsatte. Noen av oss har erfaring med kommuner som tøyer strikken så langt de kan for å hule ut den lovfestede retten til økonomisk likeverdig behandling av barn og barnehager.

Salderingspost

Likebehandling av barnehager har vært avgjørende for oppbyggingen av sektoren etter barnehageforliket. Det handler ikke bare om likebehandling av barnehager. Det handler også om at alle barn er like mye verdt.

Hvis rettigheten til ikke å bli forskjellsbehandlet erstattes med det Storberget omtaler som «fornuftskrav», der kommunene ensidig skal kunne definere hva som er nødvendig å betale i tilskudd, frykter vi at private barnehager vil bli en salderingspost i kommunene i årene som kommer.

For når oppgavene er flere enn kronene, vil kommunene alltid oppleve det som mindre smertefullt å skyve problemet over på andre enn å kutte i eget tjenestetilbud.

Rystet

Mangelen på trygghet og forutsigbarhet vil sette en effektiv stopper for fortsatt satsing på kvalitet og utvikling, både av tilbudet til barna og alle de dyktige ansatte i barnehagene.

Derfor er det rystende at Fagforbundet, Utdanningsforbundet og Virke er villige til å ofre tilbudene i de private barnehagene, slik de nå gjør.

Vi har fortsatt høye ambisjoner for barnehagene våre. Vi vil gjerne fortsette å jobbe hardt for å gi et best mulig og mest mulig spennende tilbud til barn og familiene. Og vi har ingenting imot at nasjonale og lokale myndigheter stiller knallharde kvalitetskrav i bytte mot rettferdige tilskudd.

Men vi trenger forutsigbarhet og trygghet for at vi også vil få de samme mulighetene til å konkurrere om å få gi et tilbud av høy kvalitet, som de kommunale barnehage. Både til neste år og om fem år. Hvis ikke, vil mye av grunnlaget for fortsatt hardt arbeid for barn og ansatte være ødelagt.

Dette kan vi ikke godta, først og fremst av hensyn til alle barna og de ansatte. Men vi vil også stå opp for oss selv og våre virksomheter. Vi har vært med å løse et stort samfunnsproblem. Vi har lojalt holdt vår del av avtalen. Men nå opplever vi å bli kastet foran bussen fordi noen mener det ikke er like stor bruk for oss lenger.