Ekspertgruppe: Dette er trekkene som vil prege styrerrollen i årene framover

Noen av dem presenterte han under Styrerkonferansen 2018 i regi av Utdanningsforbundet, som går av stabelen mandag og tirsdag denne uken. 

• Les mer: Setter rammeplanen under lupen - fra styrerens perspektiv. 

Naturlig nok handlet det om ledelse, og helt konkret hvordan styrerrollen i norske barnehager er i spill. For; det er ingen tvil om at det å være barnehagestyrer i dag er noe ganske annet enn for bare noen få år siden. 

Under Styrerkonferansen snakket han for et publikum bestående av nær 500 barnehagestyrere. 

– Sterkere statlig styring og større organisasjonsstrukturer er en  grunnleggende forandring og reiser mange spørsmål, sier Børhaug, som peker på at det ligger en enorm kraft i statlig styring og profesjonsstyring, og man kan oppnå ting man ikke klarer på egenhånd. Man blir i større grad i større grad integrert i organisasjon og styring. 

– Spørsmålet er i hvilken grad barnehagelærerne selv legger premisser for denne utviklingen. Det er derfor vi er en ekspertgruppe som skal se på barnehagelærerens rolle: Vi skal gi råd om hvordan man skal bygge profesjonen videre, sier Børhaug. 

Han og resten av gruppen er nå snart klare til å legge fram resultatet av arbeidet de har gjort det siste halvannet året. 

– Rapporten kommer 5. desember, og den er blitt kjempestor. Det kan hende vi har tatt litt mye Møllers tran, men den er i alle fall grundig. 

• Les mer: Setter ned ekspertutvalg – målet er å løfte rollen som barnehagelærer.
• Les mer: To fra barnehage inn i regjeringens ekspertgruppe.
• Les mer: – Nå har dere anledning til å si deres mening om rollen som barnehagelærer. 

Gjennom arbeidet har gruppen blant annet kommet fram til noen tendenser Børhaug sier vil prege styrerrollen i årene framover. 

1. Barnehagestyreren vil i større grad bli leder av et profesjonsfellesskap.

– Med nye regler for bemanning vil barnehagelærerne bli i flertall i barnehagen. Det innebærer at styreren i større grad vil lede et faglig fellesskap. Det vil blant annet innebære ansvar for den lokale faglige utviklingen, i det som blir en stadig raskere virvelvind av fag, ulike pedagogiske programmer, ulike regler... Her får styreren ansvar  for å gjøre dette forståelig for de ansatte. Samtidig må styreren ta en større rolle, og medvirke i ekstern faglig utvikling. Noe som kan være krevende, sier Børhaug. 

2. Barnehagestyreren blir i større grad organisasjonsbygger.

– Det å være styrer er mer enn å jobbe direkte med de ansatte. Det vil handle mer om å bygge en organisasjon, og man må lede ved å organisere. Det vil igjen berøre ulike mellomstrukturer, særlig i større barnehager, sier Børhaug, og legger til at dette i større grad også vil handle om spesialisering. 

– Alle kan ikke være like gode på alt. Samtidig, det å tenke «faglærerspesialisering» blir veldig fjernt i en barnehage. Barnehagene må finne sin egen vei, og det blir en stadig større utfordring som ligger på styrerne. 

3. Styreren blir en nettverksdeltager innen oppvekstfeltet.

– Det betyr at barnehagestyreren i større grad enn tidligere må tenke at det er en del av lederansvaret å jobbe opp mot barnevern, kommune, og alle andre som er en del av oppvekstfeltet. 

4. Styreren blir også IKT-leder.

– Det som skjer med systemene både der jeg jobber og stort sett i resten av samfunnet, er at de blir digitalisert. Noe også dere vil se. Og dette skjer så fort! Digitaliseringen kommer til å bli en veldig viktig del av barnehageledelsen framover. Noe vi må være oppmerksomme på og forske på i årene framover.

5. Barnehagestyreren blir endringsleder.

– Styreren må være sjef for de endringsprosessene som kommer framover. 

6. Dagens barnehagestyrer er i større grad en politisk aktivist.

– De er nødt til å forholde seg til de politiske prioriteringene som blir gjort i sin kommune. Mellom det å ha ansvar for barna og de demokratiske prosessene er det et politisk handlingsrom barnehagestyrerne må bevege seg i. Barna er viktige, men det er også viktig at kommunene bruker pengene riktig, sier Børhaug, og legger til: 

– I det spennet kan man komme opp i mange etiske problemer. Men så er det slik at politikk og fag alltid vil gli litt inn i hverandre. 

7. Barnehagestyreren blir konkurranseleder. 

– Her kommer vi til noe det er forsket lite på, men: Hva gjør styreren når hun møter konkurranse, og ikke minst, når konkurransen truer eksistensgrunnlaget? Det er et viktig tema som kommer til å bli enda viktigere i tiden framover.

Børhaug kommer blant annet med et eksempel på en kommunal barnehage som kunne trengt en oppussing, som så opplever at det bygges en ny og moderne privat barnehage rett oppi bakken. 

– Så hva gjorde de? Jo, de kvinnelige ansatte i den kommunale barnehagen trommet sammen karene sine og fikk dem til å male barnehagen. 

Børhaug sier at organisasjoner som havner i en konkurransesituasjon ofte begynner å oppføre seg som markedsaktører. 

– De gjør det de må for å please kundene. Men, hvor langt barnehagene er villige til å gå i den retningen vet vi ikke. Vi vet fra andre organisasjoner at man gjerne begynner å samarbeide: For å få kontroll over konkurransen, og å stå sterkere sammen. 

8. Med ulike eiere kommer ulike lederroller, og styrerrollen vil variere ut fra eierskap.

– Med det utgangspunktet vil man se to konsekvenser. Det første er at ledelsesansvaret begynner å bli så omfattende og sammensatt at det begynner å bli vanskelig å se for seg at en styrer skal bære dette alene. Det presser seg fram en eller annen form for spesialisering på ledelsesnivå, som at det noen steder er en styrer som blir supplert av en styrerassistent, sier Børhaug, og legger til at det samtidig ikke er gitt hvilken form denne typen ledelse vil få.

– Dette vil nok gi flere ulike strukturer; som at ytterligere en leder vil kunne ligge under styrer - men kan også ligge over styrer. 

Børhaug viser et kart der ulike eierregimer vil gi ulike styrerroller: Mellom autonomi og nettverk, mellom hierarki og rammestyring. 

– I den ene enden av skalaen kan man ha styrere som får full tillit av sin eier, som en kommune. Et eksempel fra den andre enden er en privat eier av ti ulike barnehager som danner et nettverk av ledere. Det er et helt annet lederansvar enn om man er dronning på haugen, sier han, og understreker samtidig at dette skillet ikke nødvendigvis har sammenheng med om det er snakk om private eller offentlige barnehager. 

– Men for mange av dere vil det handle om at dere vil lede stadig større organisasjoner, det er et fellestrekk, sa han til styrerne. 

Før han avsluttet: 

– Ulike roller krever at en leder er god på ulike ting. Etter hvert vil spørsmålet bli: Hvor stor variasjon vil vi egentlig ha?