SV vil ha makspris på kostpenger: – Kunnskapsløst

Denne uken vant Bergheim barnehage Grønn Barnebys pris for arbeidet de gjør med kosthold og bærekraft i barnehagen. Samme dag publiserte Adresseavisen et innlegg fra daglig leder Torstein Johannessen, som svar på et utspill fra bystyrerepresentant Efia Marie Damba (SV).

Hun tar til orde for «...at mat skal være inkludert i maksprisen for barnehage slik at alle barn har råd til å gå på sin nærbarnehage», og grunngir forslaget slik:

«Barnehager har ulikt mattilbud, noen barnehager serverer alle måltider i barnehagen, andre serverer varmmat, noen barnehager har egen kokk. Det fører til stor prisforskjell på mattilbudet. Dette rammer de som har minst og de med flere barn i barnehagen hardest.»

SV i Trondheim ønsker dermed å sette et tak på kostprisen, i likhet med det partikollega og byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo, Sunniva Holmås Eidsvoll, gjorde i vår. Også regjeringen vil vurdere å innføre en tydeligere regulering av kostpenger i barnehager, ifølge barnehagestrategien fram mot 2030.

– Bommer stygt

Johannessen mener det er helt feil vei å gå. I Bergheim barnehage betaler foreldrene 700 kroner måneden i kostpenger.

«Kjære Efia og SV: Dere bommer stygt på (brød) skiven hvis dere innfører makspris på matpenger. Forslaget viser dessverre kunnskapsløshet om viktigheten av hva godt kosthold betyr for barna i barnehagene», skriver han i svaret.

– Er ikke det en hard påstand, all den tid Damba har tvillinger i barnehage og burde ha god kunnskap?

– Jeg håper at Damba uttaler seg som politiker og ikke mamma. Maten barna får servert hos oss koster 35 kroner om dagen. For det får de tre kjempegode måltider om dagen, riktig ernæringsmessig sammensatt og tilberedt av en kokk med fagkunnskap. Foreldrene skal kunne matche det samme i matboksen - som vil bli alternativet om Damba får det som hun vil, sier Johannessen.

Han føyer til at om maksprisen for eksempel skulle bli satt til 300 kroner, som er nærmere gjennomsnittet i de kommunale barnehagene, vil ikke Bergheim barnehage ha mulighet til å kunne gi det samme tilbudet.

– Jeg mener forslaget vitner om kunnskapsløshet. De skjønner ikke sammenhengen i hva bra mat koster, og de sparker beina under de barnehagene som satser.

Det er ikke SV-politikeren enig i.

– Jeg tenker at det ikke er riktig. Selv om vi går inn for en makspris mener vi ikke det skal gå ut over kvaliteten på tilbudet. Poenget er at alle barn bør ha tilgang til det samme gode tilbudet. Når vi vet at barn i familier med dårlig råd har større helseutfordringer, får barnehagens mattilbud veldig stor betydning, sier Efia Marie Damba til barnehage.no.

– Det er jo et poeng dere begge er enige om. Men er det mulig å gi et like godt tilbud med mindre penger?

– Jeg ser at det er krevende å skulle lage sunn og næringsrik mat for en billig penge, og maten er jo dyrere også for barnehagene. Det er en utfordring, sier politikeren.

– Tror det er mulig

En utfordring Johannessen gjerne vil gi henne, og som Damba også ble utfordret til å løse da hun fikk invitasjon til å «vikariere» som kokk i Hårstad barnehage - og fikk 400 kroner til å lage mat til 18 barn.

– Det er klart at det er et press når man står med masse barn rundt seg, og samtidig skal lage et sunt, næringsrikt og bærekraftig måltid. Men jeg tror det er mulig å lage billig, god og næringsrik mat. Samtidig er det jo ikke alle som får det til. Det er veldig bra at de får det til i Bergheim barnehage. Der får de all maten servert, men slik er det ikke i andre barnehager, sier hun, og legger til:

– Hovedbudskapet er at all mat koster, men den regningen skal ikke sendes til barnefamiliene.

– Du innleder innlegget ditt med at «som småbarnsmor vet jeg at det er dyrt å ha barn». Er det billigere eller dyrere når barna spiser alle måltider hjemme, som i ferien, sammenlignet med å enten sende med matpakke eller få servert måltidene i barnehagen?

– I barnehagen vår serverer de ofte brødmat, noe vi ikke gjør hjemme, så det er litt vanskelig å sammenligne. Men det er klart det koster, og vi merker jo også at matprisene har økt. Så jeg ser jo at det kan være en utfordring å få til det samme hjemme til den prisen, medgir Damba.

Hun understreker samtidig at det handler om å sette en standard som skal være lik for alle.

– Det kan ikke være så stort sprik som i dag. Vi betaler 350 kroner i måneden, og må sende med barna to matpakker hver om dagen. Jeg har en venninne med barn i en annen barnehage, der koster det 370 kroner - og hun må smøre én matpakke i uka. Det henger ikke sammen.

– Staten bør ta regninga

Akkurat hvor smertegrensen på kostprisen går, har ikke Sv-politikeren tatt stilling til.

– Men når enkelte må betale 1000 kroner, og andre noen hundrelapper, blir det veldig skeivt. Har du tre barn i barnehage blir det 3000 kroner i måneden i den dyreste barnehagen. Det er jo ikke reduksjon på kostprisen på samme måte som foreldrebetalingen for de levekårsutsatte familiene, påpeker hun.

– Hvordan skal dette løses i praksis, og hvordan skal det finansieres?

– Vi mener at når kostpengene tas inn i maksprisen, bør staten ta regninga.

Tidligere denne uka kom nyheten om at regjeringen vil kutte ytterligere i foreldrebetalingen for barnehage fra 1. august neste år, og noe som vil koste staten rundt tre milliarder kroner i året. Tar man utgangspunkt i antall barnehagebarn og den gjennomsnittlige kostprisen i 2022, vil matpengene alene koste regjeringen ytterligere drøyt en milliard i året.

Damba frykter at kostprisen gjør at noen står utenfor tilbudet, eller velger bort nærbarnehagen fordi kostprisen er for høy.

– Er det egentlig grunn til å anta at noen faktisk står utenfor på grunn av kostprisen?

– På spørsmål svarer kommunedirektøren at det ikke kan utelukkes, men at de ikke har tall på det. Så vi vet ikke, men tenker at med de økende prisene i samfunnet generelt er det grunn til å frykte det. At enkelte ikke har råd, sier hun.

At det blir dyrere, understrekes i en sak NRK publiserte i går, der det kommer fram at Norge har hatt den høyeste prisveksten på mat i Europa i år; en oppgang på hele 11 prosent.

– Foreldrene ser sammenhengen

Bergheim barnehage har fire avdelinger og ligger sentralt i Trondheim, og ifølge hjemmesiden bor familiene med barn i barnehagen på Moholt, Angelltrøa, Estenstad, Granåslia, Dragvoll og Stokkanhaugen - samt Stubban, Vestlia, Brundalen, Jakobsli og resten av byen.

– Vi har et mangfold i barnehagen vår, familiene er fra veldig forskjellige land og kulturer. Mange av barna har redusert pris med bakgrunn i familiens økonomi, men likevel mukker de ikke på kostpengene. Det har sammenheng med at foreldrene er tett på, og ser hva barna får servert til den prisen. Da forstår de også sammenhengen og betydningen maten har, sier Johannessen.

– SV er redd noen vil falle utenfor; er ikke det realistisk med tanke på dyrtiden vi er inne i?

– Det er mulig at noen faller utenfor, uten at vi vet om det. Vi har aldri blitt utfordret fra foreldre på det, når de har vurdert barnehagen vår. Foreldre shopper barnehage, og de besøker flere barnehager før de tar et valg. Da er det tvert imot nettopp fordi vi har et godt mattilbud og den profilen vi har som gjør at foreldrene velger oss, sier Johannessen, og legger til:

– Vi er en foreldreeid barnehage, og er det noe foreldrene ikke vil gi slipp på, er det mattilbudet. Kokken er den siste de vil kvitte seg med.

Johannessen sier SV i stedet for å servere «valgflesk» i form av lovnader om gratis skolemat, heller bør jobbe for å faktisk få det innført.

– I stedet for å ødelegge det gode tilbudet mange barnehager har, bør de heller jobbe for noe av det de har lovet - som går på gratis og god kost i skolen, og de bør starte i barnehagen. Kunnskapsminister Tonje Brenna har jo også begynt å snakke om pristak på mat, så det gjelder jo også der. Og hun bør vite bedre enn som så. Da bør hun komme og besøke oss før hun innfører noe så hårreisende. Så skal vi vise hvordan ungene har det hos oss.

Vil øke bemanningen

Damba har flere ganger vist at hun er engasjert i barnehagesektoren, og tidligere i sommer tok hun i et annet innlegg i Adresseavisen til orde for å styrke bemanningen:

«I sommer møtte jeg pappaen til Silje på butikken, han var engstelig for barnehagestart. Silje er tre år og har behov for en voksen ved siden av seg når hun spiser. Det er mye å følge med på under måltider i barnehagen, og hun glemmer fort å spise. Til frokost er det ofte for få voksne til at Silje får en voksen ved siden av seg. Det fører til at matpakken til lille Silje nærmest er urørt enkelte dager. Heldigvis spiser Silje godt til lunsj, da er det nok voksne i barnehagen til at noen sitter ved siden av henne.»

– Flere av barnehagene som tar høy kostpris har også ansatt kokk. Dere ønsker høyere bemanning, men når kostpengene ikke dekker en ekstra stilling, må grunnbemanningen ta arbeidet knyttet til måltidene. Tilsier ikke det at man heller burde ta mer i kostpenger - og ansette flere kokker?

– Vi tenker først og fremst at vi ønsker å øke bemanningen slik at den er tilstrekkelig i hele åpningstiden. Det kan bidra til å avhjelpe med matserveringen. Det er ikke slik at vi vil avskaffe kokken i de barnehagene som har det, men regninga skal ikke sendes til foreldrene, sier Damba, før hun føyer til:

– Ideelt sett mener vi det bør være gratis å gå i barnehage, slik det er i skolen. Det er noe vi jobber for å få til i levekårsutsatte områder, for å sikre at alle barn har mulighet til å gå i barnehage.

– Må kartlegges

Nå har hun utfordret kommunedirektøren til å ta en gjennomgang av mattilbudet i de kommunale barnehagene.

– Vi har fått svar om at det er veldig variabelt, derfor mener jeg det er noe vi må se nærmere på.

– Har du noen formening om det er ulikheter i tilbudet mellom de private og de kommunale barnehagene?

– Det er jeg usikker på, men det varierer nok i de private barnehagene også, på samme måte som i de kommunale. Men: Vi vet for lite om hva barna får igjen for kostpengene. Noen foreldre betaler mye og får et dårligere tilbud enn andre som betaler mindre. Dette må kartlegges før kostpenger kan inkluderes i maksprisen.

Grønn Barnebys pris 2023

Leder i oppvekstkomiteen Geirmund Lykke (Krf) overrakte selve prisen, et innrammet bilde, til barna Oliver og Erica. Bak står en stolt Torstein Johannessen.

Grønn Barneby er en arbeidsgruppe som støtter offentlige og private skoler og barnehager i Trondheim med opplæring for bærekraftig utvikling, klima og folkehelse. Grønn Barnebys pris har vært delt ut siden 2006, og går til barnehage, barneskole og ungdomsskole hvert tredje år.

I år var det Bergheim barnehage som gikk til topps, sammen med kommunale Lohove barnehage.

Prisen er på 25 000 kroner til hver av barnehagene.

– Det monner godt. De skal vi bruke på formålet, på nettopp å jobbe med bærekraft og godt kosthold i barnehagen, sier Torstein Johannessen til barnehage.no.

I begrunnelsen skriver juryen:

«Bergheim barnehage har vært sertifisert med Grønt Flagg siden 2012, og barnehagen gjør et stort og grundig arbeid knyttet til opplæring om miljø og bærekraft for barna.

Bergheim barnehage får årets pris for arbeidet med bærekraftig kosthold i barnehagen. Barna involveres i hele prosessen. De deltar med å så frø, stelle kjøkkenhagen, innhøsting og tilberedning av maten sammen med kokk og matansvarlig i barnehagen. Barna får et forhold til maten de spiser og hvor den kommer fra. De vet at lammet kommer fra gården og at fisken kommer fra havet, de deltar med å gjøre opp fiskem og bruke lammet i fårikålen, De vet også at man ikke skal kaste mat. Å bruke opp rester blir en selvfølgelig del av hverdagen for både barn og ansatte.

Bergheim barnehage sitt arbeid med bærekraftig kosthold framstår som et inspirerende eksempel for andre, og et fremragende eksempel fra matregionen Trøndelag. Barnehagens arbeid er godt forankret i Rammeplanen og i kommunens arbeid med bærekraftsmålene.

Vinnerprosjektene er prosjekter som Trondheim kommune er stolt av. Juryen vil gratulere Bergheim barnehage som vinnere av Grønn Barnebys pris 2023.»

– Dette handler om å lære barna om bærekraft, i tråd med FNs bærekraftmål nr. 12, sier Johannessen, og forteller at barnehagen har kosthold som satsingsområde.

– Vi har hatt egen kokk siden 2005, og de senere årene har vi blitt mer og mer opptatt av bærekraft. Vi lærer barna om viktigheten av å ta vare på naturen, plantene, insektene, dyrene og fuglene, og hvor viktig de er for at vi skal kunne høste gode råvarer av naturen. Barna er deltakende i innhøsting og sanking av urter, grønnsaker, bær og frukt fra egen kjøkkenhage og uteområde. I tilknytning til barnehagen har vi Dragvollskogen hvor vi sanker blant annet granskudd, løvetann, plukker blåbær, og til og med klipper og tar med oss brennesler kokken vår bruker i maten.

– Vi har samarbeid med Voll besøksgård. Der følger vi lam fra fødsel til slakting, og barna får være med på parteringen av lammet vi får fra Voll Gård hver høst. Vi har geiter på beite rundt barnehagen. Geitene kultiverer landskapet og sørger for at det ikke gror igjen av villnis rundt oss.

– Barnehagen er opptatt av kortreist mat og kvalitet på alle råvarer vi bruker. Maten skal spises og restene som blir til overs, gjenbrukes som restemat eller som ingredienser i andre matretter dagene etterpå. Ingenting skal kastes. Barna er med i prosessene, fra såing og planting, vanning og vedlikehold, innhøsting og tilberedning, og de får et tett forhold til hvor viktig det er at vi steller godt med naturen og dyrene rundt oss, hvis vi skal kunne høste til mat av ressursene vi har.