Svømmeopplæring i barnehagen og bemanningssituasjonen

I Adresseavisen 22.08 kunne vi lese at flere hundre plasser står ubrukt fordi barnehagene ikke benytter seg av tilbudet om gratis svømmetrening. Rune Larsen i Trondhjems svømme & livredningsklubb synes det forståelig nok er rart. Tilbudet som er et samarbeid mellom Trondheim kommune, fylkesmannen og svømme- og livredningsklubben innebærer at barnehagebarn mellom 4-6 år kan få én ukes intensivkurs. I teorien et flott tilbud. Larsen sier at han tror mye av informasjonen stopper hos styreren eller andre i barnehagen som er usikre på det å være i vann og at «det ikke kreves flere ansatte enn på en tur til biblioteket».

For det første har vi en pedagog- og bemanningsnorm i barnehagen som i utgangspunktet er for dårlig. Det vil si, normene i seg selv er ikke så dårlige, men problemet er at de ikke gjelder for hele barnehagens åpningstid. Det innebærer at allerede før vi har forlatt barnehagen har vi utfordringer med tanke på pedagogisk og sikkerhetsmessig forsvarlig arbeid. Det er helt uavhengig av ansattes forhold til vann.

• Les også: I fjor høst gråt fire av barna allerede i dusjen. Noen måneder senere svømte alle tolv
• Les også: Nå har de tatt svømmeundervisningen til et helt nytt nivå

For det andre står det å lese i artikkelen at: «Vi favner de som detter utenfor. Om barnehagene ikke benytter seg av dette, går det utover ungene». Det er jeg enig i, men hvem sitt ansvar skal svømmeopplæring være? Svømmeopplæring er viktig. Min erfaring er at riktignok kan veldig mange barn svømme allerede før de starter på skolen. Samtidig kjenner jeg ungdommer som går på ungdomsskolen som ikke kan svømme, og det av ulike årsaker. Det innebærer også at svømmeopplæringen i barneskolen heller ikke har vært tilstrekkelig (uten å gå nærmere inn på det her). Barnehagene har mer enn nok krav til hva de skal og må, så dette tilbudet om gratis svømmetrening burde kanskje heller gå til familier som trenger det utenom barnehagens åpningstider?

For det tredje er det vanskelig å kjenne seg igjen i at en tur til biblioteket kan sidestilles med en tur til et basseng. Jeg har derfor stor tro på at både styrere og andre i barnehagen på ingen måte mener at svømmeopplæring ikke er viktig, men at de derimot, basert på faglig kunnskap og skjønn, har vurdert at de har store nok utfordringer med det daglige arbeidet – både bemanningsmessig, faglig og økonomisk.

Utdanningsforbundet jobber for å få oppfylt pedagog- og bemanningsnormene til å gjelde hele barnehagens åpningstid. Når vi har fått til det, kan kanskje det gode tilbudet om gratis svømmeopplæring likevel vurderes, men da ut fra helt andre og bedre forutsetninger.