Kuttet sykefraværet med 70 prosent på et år: Dette gjorde de

Våkner en ansatt i Hov barnehage i med vondt i hodet en dag, betyr ikke det nødvendigvis at hele dagen må tilbringes i senga. 

Ikke nå lenger.

Da samtlige ansatte i Søndre Land kommune fikk tilbud om å være med på NED-prosjektet gjennom Nav Arbeidslivssenter Innlandet, var de ansatte i Hov barnehage raske med å melde sin interesse. De hadde litt å jobbe med: Både i 2016 og 2017 var sykefraværet i snitt på omtrent 15 prosent. I første kvartal i 2018 var sykefraværet oppe i 17,5 prosent, kommer det fram i en sak i Oppland Arbeiderblad (krever innlogging).

– Vi hadde mer langtidssykemeldinger enn egenmeldinger og korttidsfravær. Det gikk mye på typiske slitasjeskader, som vonde skuldre, samt migrene. I tillegg til litt uflaks - det skjer jo at det oppstår skader, sier styrer Linn Kirsebom til barnehage.no. 

Hun leder en personalgruppe på i alt 15 ansatte i den kommunale barnehagen med to avdelinger, og forteller om det som var en hverdag preget av mange vikarer og lite stabilitet i personalgruppa. I 2017 ble det også vanskeligere å få tak i vikarer. 

Noe måtte gjøres. 

– Vi meldte oss med en gang til å være med i NED-prosjektet. Det startet med at tillitsvalgte, verneombud og ledere i alle bedriftene og foretakene som skulle være med, møttes til et møte der vi blant annet jobbet med en dialogduk. Deretter fulgte vi opp med et tilsvarende møte i eget hus. Vi fikk også med oss en dyktig veileder gjennom Nav, sier Kirsebom.

Det siste peker hun på som et svært nyttig grep: 

– Det er vanskelig å være profet i eget land. Veilederen kunne komme inn og være klar og tydelig, og samtidig gi meg som leder ryggdekning. Det gjorde at jeg igjen ble mer tydelig, sier hun. 

Et halvt år etter at Hov barnehage ble en del av NED-prosjektet, kom de også med i et COS-prosjekt; Circle of Security (COS) - trygghetssirkelen. Kirsebom ser helt klart nytten av å jobbe i de to prosjektene parallelt. 

– COS handler om trygghet og tilknytning, noe vi kunne sette i direkte sammenheng med hvorvidt ansatte var på jobb eller ikke. Det er den ansattes hjerte, blikk og kropp det handler om; er du ikke til stede, hjelper det ikke de barna du har tilknytning til om det kommer inn en vikar, sier styreren. 

Endret bevissthet og holdninger

Alle de ansatte har, på like linje med lederen, forpliktet seg til å sette mål - og jobbe mot dem. Sammen har de laget seg planer, som er blitt nøye fulgt opp underveis. Det er satt ned en medbestemmelsesgruppe i barnehagen som møtes en gang i måneden.

Gradvis har holdningene til sykefravær endret seg. 

– Vi laget blant annet en plansje for å synliggjøre hva som er reelt sykefravær, og hva som ikke er det. Som at våkner du om morgenen og har vondt i hodet, trenger ikke det å være grunn god nok til å være borte hele dagen. At man er til stede, selv om man ikke er helt hundre prosent, har stor betydning for barna. Ved å samtidig bevisstgjøres på hvordan vi kunne støtte hverandre og legge til rette, har det i sum ført til endringer, sier hun. 

Første kvartal i år hadde barnehagen et sykefravær på 5,3 prosent; en nedgang på rundt 70 prosent fra samme periode i fjor. 

– Samtidig har det skjedd veldig mye med arbeidsmiljøet her. Vi snakker med hverandre på en helt annen måte, og vi har stor åpenhet. Er man syk, er det greit å være tydelig på det, men samtidig er det greit å ha en forventning om at man stiller på jobb så snart man føler seg frisk nok. 

Kirsebom forteller om en arbeidsplass der de ansatte også tidligere sa at de trivdes godt på jobb. 

– Samtidig følte jeg ikke helt at det var sånn at alle trivdes like godt i hverdagen. Eller; jeg tror ikke de ansatte mistrivdes, men samtidig tydet ikke innsatsen på at vi hadde en arbeidsplass der de ansatte blomstret, forklarer hun. 

Hun får støtte fra verneombud Hildegunn Flatval Nygård.

- Vi lærte mye om hvordan vi skal prate med hverandre. Det handler om hvordan vi tar opp ting, hvordan vi ser situasjoner og eventuelt tilbyr hjelp, sier hun til Oppland Arbeiderblad.

– Det å jobbe i en barnehage kan ta på mentalt, og det er mange situasjoner som kan være tøffe å stå i. Da er det viktig å vite at en har med seg andre ansatte, som en vet prater samme språk, og bruker de samme begreper.

Skravlete hverdager

Med store endringer vil det nødvendigvis komme utfordringer. 

– Hva har vært krevende hos dere? 

– Det er jo alltid noen i en personalgruppe som er mer villige til å legge til rette og tilpasse seg enn andre. Det krever at jeg snakker mer med noen enn andre. Men i møter har vi trukket fram situasjoner der enkelte har gjort mye for å legge til rette, og hvor positivt det har vært. Det har påvirket hele personalgruppen i positiv retning, sier styreren. 

Nå leder hun en barnehage med stor grad av trivsel - og mye skravling. 

– Det blir mye privat prat og deling, og det synes jeg er helt greit - så lenge det ikke går ut over barna. Vi bruker hele oss på jobb, og da er det viktig at vi kjenner hverandre godt. Vi har gått fra en arbeidsplass der det kanskje tidligere kunne oppleves som et nederlag hvis man trengte hjelp til noe - til å bli en barnehage der man aktivt søker hjelp og støtte fra kollegene. Å jobbe med COS har også gjort at vi har endret hvordan vi snakker med hverandre. 

Samtidig ser hun faren i at de ansatte blir for gode venner, og at det kan gjøre det vanskelig å si fra om noe skulle oppleves feil i samspillet mellom kolleger. 

– Vi har snakket mye om hvor viktig det er å skille sak og person. Selv om vi er opptatt av å stå sammen og hjelpe hverandre, må man være obs på at det ikke må bli for personlig, sier Kirsebom, som også er klar på at det kan være en vanskelig balansegang. 

– Derfor rokerer vi om på avdelingene hvert år, slik at det ikke skal dannes klikker - men heller opprettholde samarbeid og samhold på huset. Det kan føre til litt negativitet der og da, men har alltid vist seg å bli positivt etter hvert. 

Møtes på fritiden

Det er ikke bare i løpet av arbeidsdagen de ansatte skravler. Nå har de også begynt å møtes på fritiden. Hov barnehagen har til og med opprettet en S-klubb, som rett og slett betyr at de skal møtes og gjøre noe sosialt. 

– Tidligere var vi så opptatt av at skulle vi møtes på fritida, måtte det passe for alle. Nå drar vi heller i gang noe, og så kommer de som kan. Vi skal ha S-klubb i kveld, faktisk. 

– Hva skal dere gjøre da?

– Det er jo nytt barnehageår, så vi har mest behov for å skravle litt. Dessuten er høsten her, så det er på tide å komme i gang med noen nye strikkeprosjekter, sier styreren. 

– Har det vært noen endring økonomisk etter at sykefraværet gikk ned, og dere reduserte vikarbruken? 

– Det er ikke det vi har fokusert på, og de ansatte har heller ikke fokus på at sjefen skal holde budsjettene sine. Men etter en periode der vi har jobbet godt og hatt behov for mindre vikarer, ble de ansatte belønnet med ny oppvaskmaskin på den ene avdelingen. Det er klart at det også har en positiv effekt på regnskapet, sier Kirsebom.