Enige om lønnsoppgjøret i kommunene: – Isolert sett er resultatet i årets oppgjør dårlig

– Isolert sett er resultatet i årets oppgjør dårlig. Dette er langt unna det Unio ønsket og la planer for da oppgjøret startet i vinter, sier forhandlingsleder for Unio i KS-området, Steffen Handal.

Oppgjøret har en ramme på 1,7 prosent, som er det samme som frontfagene. Tilleggene gis med virkning fra 1 september, og betyr at alle gruppene det er forhandlet for vil få et sentralt lønnstillegg på mellom 1.400 og 1.900 kroner.  Ifølge vedlegget til protokollen, vil en barnehagelærer få en lønnsøkning på 1.400 kroner.

– Jeg er svært fornøyd med at vi har klart å komme til enighet med de tre største forhandlingssammenslutningene i en særdeles krevende situasjon for Norge og for kommunesektoren, sier forhandlingsleder for KS, arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø.

Det var på forhånd klart at det var svært lite penger å forhandle om i årets hovedtariffoppgjør i kommunesektoren, siden 1,6 prosent allerede var tatt ut som resultat av fjorårets oppgjør og andre tillegg.

– Dette lønnsoppgjøret er et unntaksår, og summene som er fordelt i oppgjøret er svært små. Samlet sett sikres Unios medlemsgrupper reallønnsvekst dersom forventet prisvekst blir 1,5 prosent, sier Handal. 

Kjøpekraft

Også LO kommune er tilfreds med å få enighet om å opprettholde medlemmenes kjøpekraft.

– Vi er glade for at vi har kommet fram til et anbefalt forslag i dette hovedoppgjøret. Vi var klar over at det var svært lite penger til rådighet, men har klart å få til et oppgjør der folk opprettholder kjøpekraften. Det skyldes dels virkninger fra lønnsoppgjøret i fjor og dels tilleggene vi greide å forhandle oss fram til nå, sier LO Kommunes leder Mette Nord, og får støtte fra Lizzie Ruud Thorkildsen i YS.

– Vi har fått et akseptabelt resultat. Resultatet er på linje med frontfaget. Våre medlemmer får reallønnsvekst. Det har vært et krevende oppgjør. Gitt situasjonen forhandlingene har foregått i er vi tilfreds med resultatet. Våre medlemmer har tatt et betydelig samfunnsansvar gjennom pandemien. Det gjør vi også nå. Vi er også enige om å styrke arbeidet med kompetanseutvikling og å intensivere arbeidet for heltid i kommunesektoren, sier Lizzie Ruud Thorkildsen, forhandlingsleder for YS Kommune.

Ut over det økonomiske opplegget er partene enige om å løfte fram kompetanse som en felles satsing i denne tariffperioden, og om å fortsette arbeidet med å øke andelen heltidsansatte i kommunesektoren.

– Det er grunn til å gi anerkjennelse til partene for at de har tatt inn over seg alvoret i den svært spesielle situasjonen koronakrisen har ført til for kommunesektoren og for norsk økonomi generelt. Samtidig har partene tatt et krafttak både for å sikre at kommuner og fylkeskommuner fortsatt skal kunne hevde seg i konkurransen om dyktige og kompetente medarbeidere, og for å få til den heltidskulturen i kommunene som alle parter ønsker. Begge deler er viktig for at kommunesektoren skal kunne levere gode velferdstjenester til innbyggerne også i framtida, sier Tor Arne Gangsø.

Akademikerne har brutt forhandlingene med KS, blant annet på grunn av uenighet om kommunelegeavtalen.

Brudd 

I Oslo, som er eget tariffområde, ble det ingen forhandlingsløsning da fristen gikk ut.

Det ble ingen forhandlingsløsning i årets lønnsoppgjør i Oslo kommune. - Vi beklager sterkt at vi var nødt til å bryte, ,sier forhandlingsleder Aina Skjefstad Andersen i Unio Oslo.

Oppgjøret går dermed til mekling, med frist til 14. oktober innen klokken 24.00

Kommuneansattes Hovedsammenslutning (KaH), Akademikerne og YS er også i brudd.

– Vi hadde trodd at vi skulle komme til en forhandlingsløsning, dessverre fikk vi det ikke til. Det siste kravtilbudet fra Oslo kommune kunne vi ikke akseptere. Derfor er vi nå i brudd, sier YS-K lederen i Oslo, Mona Bjørnstad.