«Vi fikk en helt annen jente etter at vi begynte med tegn-til-tale»

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Jeg har bare positive opplevelser med tegn-til-tale: Man får en roligere barnegruppe og roligere ansatte, fordi vi kommuniserer bedre. Det oppstår også færre situasjoner der ungene blir oppgitte, lei seg eller frustrerte på grunn av at vi ansatte ikke skjønner hva de vil.

Med tegn-til-tale synes jeg at vi kommuniserer bedre med barna. Ansatte må sette seg ned, holde barnet i hånden eller på skulderen, se barnet i øynene og snakke sakte og tydelig.

Misforståelser

Jeg var selv på kurs i tegn-til-tale våren 2021. For å kunne kommunisere godt med ungene, var alle ansatte i barnehagen på kurs.

Vi hadde unger i barnehagen der vi ansatte skulle bruke tegn-til-tale for å se om vi kunne bli bedre på å skjønne hva ungene uttrykte.

Mens jeg satt der på kurset og hørte på hvordan man skulle bruke tegn-til-tale, kom jeg til å tenke på ei jente fra min avdeling.

Jeg hadde da ei jente på nesten 3 år som hadde lite språk og vanskeligheter med å forklare hva hun ville eller trengte hjelp til. Det endte som oftest med ei jente med masse frustrasjon, som kunne føre til konflikter og misforståelser.

Jeg gikk ofte hjem fra jobb med bekymring for denne jenta.

En ny måte å kommunisere på

Vi prøvde å tenke oss fram til hvilke situasjoner hun trengte hjelp i.

Hva slags tegn skulle jeg lære meg, for så å lære disse til henne? Jeg måtte jobbe med henne en god stund før hun skjønte tegnene, men da hun begynte å skjønne at jeg var der for å hjelpe, begynte dagene hennes å bli bedre og bedre.

Det ble mindre konflikter, misforståelser og frustrasjon.

Hun likte for eksempel ikke trange klær. Jeg kunne da spørre med tegn og tale om hun trengte hjelp, og hun kunne si ja og peke inni armen på dressen eller jakken. Så kunne jeg dra fram genseren hvis dét var problemet, og dermed var krisen over. Hun hoppet fornøyd ut av døra og ned på lekeplassen.

Under måltider, når hun ble urolig, kunne jeg vise tegnet for «ferdig», og da kunne hun svare ja fordi hun var ferdig med å spise og derfor ikke ville sitte mer. Så kunne jeg vise tegnet for å «rydde», og da hoppet hun ned fra stolen og puttet matboksen oppi kassen for matbokser.

Før kunne hun slenge matboksen av gårde i frustrasjon over ikke å bli forstått.

Slik jobbet vi lenge med å bruke tegn-til-tale, og vi lærte oss en ny måte å kommunisere på.

En dag vi satt ved bordet sa jenta plutselig «May», og så viste hun tegnet for «ferdig». Etter hvert kom tegnene for «mamma», «pappa», «tørst» og så videre.

Hun lyste opp da hun innså at «nå skjønner May meg og jeg skjønner May.»

Hun kom smilende inn i barnehagen om morgenen og gikk smilende hjem igjen. Jeg ble så glad for at jeg endelig fant ut hvordan jeg kunne hjelpe henne.

Vi fikk en helt annen jente etter at vi begynte med tegn-til-tale.

Tilvenning

I august var det ny tilvenningstid. Jeg hang opp de vanligste tegnene på veggen i høyden til ungene, slik at vi kunne se og øve oss sammen på tegnene.

Jeg har også laget forskjellige bøker der det er bilder av ulike ting og tegnet som hører til. Sammen kan vi se og lære de ulike tegnene.

1-åringene klarer ikke alltid gi beskjed om hva de vil, og vi må bare gjette oss fram i starten. Jeg begynte med en gang å lære dem de vanligste tegnene, som «ferdig», «sulten», «tørst», «mamma», «pappa» og «trøtt».

Om de ble urolige ved bordet og jeg viste tegnet for «ferdig» for hundrede gang (man må nemlig vise tegnene mange ganger før ungene gjør tegnet tilbake), så kunne de plutselig nikke eller smile til meg.

Da skjønte jeg at vi hadde fått til god kommunikasjon.

Dersom ungene ble sutrete i tiden før lunsj, så kunne jeg spørre med tegn-til-tale: Er du «sulten» eller «tørst»? Og de kunne da gi meg et nikk, et smil eller et annet tegn som vi hadde lært.

Vi merket at det ble mye mindre frustrasjon, og vi hadde nå mange flere fornøyde og trygge unger.

Her er våre erfaringer med tegn-til-tale oppsummert:

• Ungene får tidlig samspill med omgivelsene.
• Det gir ungene trygghet og ro = en forutsetning for å lære og utvikle seg.
• Tegn understreker og tydeliggjør talespråket = lettere å forstå.
• Skjerper evnen til å lytte, skiller ut ord som gir mening med tegn.
• Uttrykk av følelser med tegn kombinert med mimikk og stemmebruk.

Dette innlegget ble først publisert på bloggen til Læringsverkstedet.