– Jeg skulle ønske at tegn til tale-kompetansen satt i veggene i alle barnehager

Gjennom sitt eget firma lager hun nå støttemateriell som skal hjelpe barnehagelærere i jobben med å sette tegn til tale. Nå har hun innledet et samarbeid med Irene Marienborg om å tegnsette bøkene om Nora.

– Å lese bøker er en veldig fin måte å lære seg tegn til tale på. Man senker automatisk tempoet når man leser, slik at ordene blir tydeligere. Bøkene om Nora er også veldig fine bøker, med godt språk og morsomme handlinger. Jeg hadde lyst til å gjøre dem tilgjengelig for flere.

Ble lest for

Da Eli Steinum var åtte måneder gammel, oppdaget foreldrene hennes at hun hørte veldig dårlig. Den lille jenta var helt døv på det ene øret, og sterkt tunghørt på det andre. I dag er hun daglig leder i barnehage, og driver i tillegg Lekesentralen, som tidligere har vært omtalt i barnehage.no.

Når man snakker med henne i telefonen, er det umulig å legge merke til at hun er hørselshemmet. Ved hjelp av en plugg koblet til høreapparatet hører hun tydelig det som blir sagt.

– Siden foreldrene mine har vært aktive i både tegnspråk og i valg av barnehage, har jeg klart å gjøre meg nytte av den hørselen jeg har. Jeg leser på munnen, leser situasjoner, og har fått tid til å lære meg å høre dårlig, sier hun, og fortsetter:

– At foreldrene mine tok kloke og gode valg for meg i oppveksten, har hatt alt å si for at jeg har det funksjonsnivået jeg har i dag. Jeg begynte i døvebarnehage på Voldsløkka da jeg var rundt ett år gammel, og fortsatte på døveskole da jeg begynte på skolen. Da jeg begynte på videregående, var det på vanlig skole og uten tolk.

Allerede fra hun var liten var bøkene viktig.

– Hjemme ble jeg lest veldig mye for i oppveksten, og foreldrene mine lærte seg tidlig tegn til tale og tegnspråk. De brukte det aktivt så lenge jeg trengte det.

Drama og musikk

Hun visste tidlig hvilken yrkesretning hun skulle ta.

– Fra tiden min i barnehage er det særlig to ting jeg husker. Det ene var samlingsstundene, og særlig hvordan vi lekte eventyrene og kledte oss i kostymer. Det andre er at jeg likte musikkstundene veldig godt. Det å få sitte oppå flygelet når noen spilte. Selv om jeg ikke hørte, kunne jeg kjenne rytmen.

Steinum forteller at gode opplevelser i barnehagen har preget henne som pedagog.

– Det var helt avgjørende i valget mitt om å utdanne meg til barnehagelærer. Fordi min egen barndom var preget av gode opplevelser, hadde jeg et ønske om å gi det videre til andre barn.

Nå brenner hun for å gi andre barn med hørselshemming det samme utgangspunktet, og understreker samtidig at tegnspråk også er nyttig for andre barn,

– Tegn til tale gir barna mulighet til å bli møtt på sine behov før de kan prate. Kan man tegnspråk er det en ressurs for både tunghørte, minoritetsspråklige og andre som har utfordringer med språket. Det blir en nyttig positiv språkforsterker, og vil også styrke språkopplæringen til barn som hører normalt, sier hun, og fortsetter:

– Jeg skulle ønske at tegn til tale-kompetansen satt i veggene i alle barnehager, slik at kompetansen er der når det kommer et barn som har det behovet.

Selv gikk hun i døvebarnehage, mens mange barn med utfordringer knyttet til hørselen går i vanlig barnehage, men med et vedtak fra PPT om forsterket språkstøtte.

– Jeg tenker at det er trist. Mange snakker om at døve barn skal integreres. Men da vil jeg stille spørsmålet integrering for hvem? Er det egentlig best for barna, eller for «statens pengekasse»? Samtidig er intensjonen til de som jobber i barnehagene god, og mange blir etter hvert veldig flinke på tegn til tale. Likevel blir det ikke det samme som å gå i en døvebarnehage. Der er opplæringen tilpasset, noe som er nødvendig. Det tar tid og lære seg språk.

Tilfeldigheter

I Lekesentralen jobber hun med materiell som skal gi barna hjelp til å forstå dagligdagse situasjoner i barnehagen. Men Steinum ville jobbe videre med å legge til rette for barna som hører dårlig. Hun tok kontakt med Irene Marienborg, som står bak bokserien om Nora. Så langt teller serien ti bøker.

– At bøkene blir tegnsatt er helt tilfeldig, og helt på Eli sitt initiativ, sier illustratør og forfatter Irene Marienborg.

Det var også helt tilfeldig at da hennes egen sønn skulle begynne i barnehage, var det nettopp i Voldsløkka barnehage.

– Han hører normalt, men fikk likevel plass der. Noe som var veldig fint. Han har fått med seg veldig mange fine ting derfra, som en toleranse for barn som ikke var akkurat lik han selv, og at det ikke er så spesielt å være litt annerledes.

Hun nølte ikke et sekund da hun fikk spørsmålet.

– Når Eli kontaktet meg tenkte jeg umiddelbart at det er et utrolig fint tiltak. Hvorfor skal ikke de døve barna få oppleve å bli lest for, på samme måte som hørende barn? Når man tenker over det, burde det jo egentlig være en selvfølge. På samme måte som blindeskrift. Det er rart at det er bare noe som skal være tilgjengelig for alle.

– Morsomme toåringer

Det er noen år siden sønnen var ferdig i barnehage. Inspirasjonen til Nora-bøkene kom fra nabolaget på Tåsen.

– Jeg bodde i en firemannsbolig, med barn over alt. Toåringer er så morsomme; der kan man virkelig snakke om underholdning. Og at de har sterke personligheter, sier hun og ler.

Bakgrunnen hennes er som illustratør og grafisk designer, og etter hvert fra motebransjen. Veien inn i bokbransjen var også tilfeldig, da hun ble bedt om å lage et bokcover.

– Å lage barnebøker har vært en årelang drøm, og i arbeidet med illustrasjonen kom jeg i kontakt med redaktøren i Aschehoug. Hun ba meg lage et utkast, noe som igjen førte til en veldig fin prosess med å finne min egen strek og stil.

Marienberg forteller at når hun først fant både karakterer og univers, begynte hun virkelig å legge merke til barna i nabolaget.

– Da ble det innmari gøy. Kunsten ble å finne hverdagshistorier som barna kunne kjenne seg igjen i, og samtidig begrense seg. Jeg fikk streng beskjed om at det var maks to linjer tekst på hver side.

Verdifullt arbeid

Resten er historie, som man sier. Nå finnes det knapt den barnehage eller småbarnsforelder som ikke kjenner både Nora og hennes univers godt.

Og nå kan man snart få noen av bøkene tilrettelagt med tegnspråk.

– I praksis vil det fungere slik at man kan kjøpe tegnene som PDF, og jeg har også trykket opp et hefte, sier Eli Steinum.

– Er det mye arbeid å sette tegn til bøker?

– Ja, men også veldig verdifullt. Jeg vet det betyr mye for de som har behov for det. Det finnes ikke mye slikt materiell, noe som er litt overraskende.

Steinum sier det er stadig flere barnehager som blir oppmerksomme på at dette materiellet finnes.

– Det merker vi på etterspørselen. Noe som er veldig positiv, siden det betyr at det er mange barnehager som jobber med tegn til tale.