Ga seg ikke: – Nå driver vi en av landets flotteste og mest unike barnehager

Det hvite bygget er godt synlig i landskapet, der det hviler i skyggen av åsen med alle stiene. Sorenskrivergården på Ørland ble bygget i 1907. Her hadde de sitt virke fra 1846 til 1964, de som viet, meglet mellom og dømte kystbøndene i området.

I dag er det 5.209 innbyggere i kommunen, som ligger på Fosenhalvøya, ytterst i havgapet i Sør-Trøndelag. 

Svært mange av dem har et forhold til «Skrivargården». 

– Det er utrolig mange historier som kommer til oss. En IA-kontakt i kommunen fortalte at moren hadde jobbet som husholderske her. En fortalte om da hun gjemte seg under skrivebordet til faren som liten jente. Midt i en vielse nappet hun sorenskriveren i buksebeinet. Mens en forelder fortalte at besteforeldrene hans ble gift her. 

Ekteparet Hustad har fylt huset med barnelatter, og fått Sorenskrivergården på Opphaug til å skinne igjen. Godt hjulpet av store mengder velvilje og dugnadsinnsats fra lokalsamfunnet.

I januar kunne de for første gang ta med seg 30 barn og syv ansatte, og starte barnehagedagen der - rundt en mil fra barnehagen de hadde drevet i ti år. 

Veien dit var så lang og strevsom at den nesten knuste drømmen om å drive barnehage på Ørland.

Søt musikk

Vi går tilbake til 1987.

Året begrepet bærekraftig utvikling blir lansert - av Gro Harlem Brundtland. Ved lokalvalget den høsten seiler Frp opp til en posisjon som landets tredje største parti, mens Mongstad-skandalen fyller avisene. Grungen får sin spede start i 1987, og band som Nirvana og Alice in Chains blir startet - uten at verken rutete skjorter eller halvlangt hår inntar motebildet her oppe i nord før utpå nittitallet.

Uansett: På Ridabu, tre kilometer øst for Hamar sentrum, oppstår søt musikk. 

– Vi møttes på Toneheim folkehøgskole, og ble kjærester ganske fort. Det var planen min hele tiden: Jeg skulle dit og finne meg en gitarist, sier Ann-Elisabeth på syngende helgelandsdialekt. 

– ...men planen min var egentlig å rekke over flere, sier ektemannen og ler. 

Det flate kystlandskapet på Ørland er enda mer forblåst enn i Sandnessjøen, der hun vokste opp. Det hender hun savner de majestetiske fjellene; den høyeste toppen i området rager lite imponerende 285 meter over havet. Men det er her de slår seg ned, bygger seg et liv, med hus, barn og jobb. Hun etter hvert i barnehage, ektemannen ved 330-skvadronen. Der leder han vedlikeholdsarbeidet av redningshelikoptrene. 

– Jeg har jobbet i både kommunale og private barnehager, og mange år i Steinerbarnehage. Mye av grunnlaget i pedagogikken vår er hentet derfra. 

Våren 2007 er hun ferdig utdannet barnehagelærer ved Dronning Maud Minnes Høgskole. Ekteparet bestemmer seg for å starte egen barnehage. Barnehagestrukturen på hjemplassen er i endring, og flere små barnehager i spill. Ørland kommune ruster seg for å ta imot mange nye småbarnsfamilier, og bygger stort. Kommunen har allerede flere innbyggere i barnefamilie-årskullene enn landsgjennomsnittet.

– Futura barnehage ble bygd og ferdigstilt samtidig med oss i 2007, godkjent for 200 plasser. Borgen barnehage har nettopp åpnet to nye avdelinger, sier Ann-Elisabeth.

De kjøper barnehagen på Grande, et steinkast unna trønderlåna de møysommelig har pusset opp og flyttet inn i. Marihøna får godkjenning for 30 plasser akkurat i tide til opptaket kommende høst.

– Vi hadde mange baller i lufta den sommeren, blant annet oppussing av barnehagen. Da august kom, var vi klare. Om våren var jeg assistent, på høsten barnehageeier og -styrer, sier hun og smiler.

Populær barnehage

Musikk- og friluftsbarnehagen blir fort en av de mest populære i kommunen, og den med høyest søkertall. Marihøna har ventelister til hvert eneste opptak.

Det er ytterligere fire barnehager i kommunen: Basebarnehagen Futura som sammen med Borgen barnehage er kommunal, og de to absolutt største barnehagene i kommunen. I tillegg finnes Læringsverkstedet Opphaug natur- og gårdsbarnehage og Solblomsten Steinerbarnehage. 

– Vi er en liten barnehage, men vi har høyt utdannede ansatte som også er veldig stabile. Det gir kvalitet. En god barnehage handler om hvem vi voksne er, og rammene rundt oss. Vi har også veldig lavt sykefravær, sier styreren. 

Barnehagen oppfyller bemanningsnormen lenge før den blir innført, og har en pedagogandel på 71 prosent. Barna finner trygghet i hjemmekoselige omgivelser, og de har et stort uteområde å boltre seg i. De viktigste pålene i pedagogikken er knyttet til friluftsliv, mat og musikk.

– Selv om vi har flyttet, er verdiplattformen vår den samme. Både barna og foreldrene skal bli møtt på den samme gode måten. Det er enkelt sagt noe av styrken vår. 

Både barn og voksne synger masse, også når de er ute på tur. Inne er kjøkkenet det viktigste rommet i huset. Der er barna med på både matlaging og brødbakst. 

– Alle kan bake brød. Kan du ikke, må du lære det. Det er faktisk et av kriteriene for å jobbe her, sier styreren. 

Hun forteller hvordan barna lærer ved å ta del i de praktiske oppgavene, 

– De største er med på å høste grønnsaker i vår egen lille kjøkkenhage, eller vi besøker noen av bøndene i området. De minste lærer gjennom å sanse. De lukter, smaker og er en del av gjøremålene de også. Vi bruker ikke posemat, men lager alt fra grunnen. Og vi bruker lang tid under måltidene.

De lager varm mat hver dag, bortsett fra onsdag: Da er det bakedag og nybakst på menyen. Om morgenen serveres grøt til frokost. 

– Vi får veldig god tilbakemelding fra foreldrene, blant annet på at vi lager egen yoghurt. Vi serverer nesten ikke kjøtt, og har sterkt fokus på at vi ikke skal ha matsvinn. For meg har bærekraftig utvikling alltid vært viktig, noe som nå bare blir bekreftet med den nye rammeplanen.

Den lange kampen

I 2012 kom imidlertid vedtaket som skulle endre alt.

Slik presenterer NRK Brennpunkt dokumentaren der blant andre Roar og Ann-Elisabeth Hustad forteller sin historie: 

På Ørlandet sto jubelen i taket da de i 2012 fikk hovedflybasen for Norges nye kampfly, F-35. Optimismen var stor. Ørlandets framtid var sikret. Nå skulle det bli utvidelser og investeringer, arbeidsplasser og vekst.

Men noen kjenner nå på prisen dette har. Folk må forlate hus og hjem, skoler og barnehager må flytte, og gårdbrukere må legge ned gårder som i generasjoner er blitt drevet av familien.

I 2012 var det rundt 600 militært ansatte på flystasjonen. Når alle F-35 er levert i 2025 anslås det at Ørland flystasjon har mellom 1000 og 1100 ansatte. Det totale antallet soldater og vernepliktige som får sitt virke ved stasjonen kan bli nærmere 1.700, ifølge Forsvarsdepartementet.

Se hele NRK Brennpunkt-dokumentaren her.

Ekteparet bak Marihøna barnehage står foran en lang og tidvis utmattende kamp, som etter hvert involverer store deler av lokalsamfunnet.

Bakteppet er enkelt forklart dette: Forsvarsbygg deler de støyberørte områdene ved kampflybasen inn i soner. De som ligger nærmest, ligger i rød sone. De får tilbud om å bli kjøpt ut. De som ligger litt lenger unna, i gul sone, får tilbud om å få støyisolert husene sine. Men når det kommer til å drive barnehage, er kravene strengere: 

– Barnehagen lå på grensa mellom gul og rød sone, og Helse- og omsorgsdepartementet slo fast at vi ikke fikk lov til å ha barnehagen der, sier Roar Hustad. 

Dermed kommer Marihøna i en skikkelig skvis. Myndighetene legger dem i realiteten ned, men har samtidig ingen plikt til å kjøpe dem ut. 

– Det er stygt, sier Ann-Elisabeth i NRK-dokumentaren.

Ekteparet kjenner på at det de gjør ikke er verdt noe. De føler seg tråkka på. Små og ubetydelige. 

De neste årene skriver de brev etter brev. Går i møter med lokalpolitikerne, gjør det de kan for å få gehør fra Forsvarsbygg.

Uten hell. 

– Vi prøvde all mulig argumentasjon, men de holdt seg til mandatet sitt som var å støyisolere byggene. Men vi fikk ikke tilbud om det heller. I prosessen fikk vi tilbud om å bli kjøpt ut til markedspris. Men altså: Å selge en barnehage som ligger i et område der det ikke er lov til å drive barnehage? Vi ville ikke fått i nærheten av det det ville koste å etablere en ny. 

Roar trekker oppgitt på skuldrene. 

Samtidig ser ekteparet at Hårberg skole, som ligger like ved, blir innvilget fullt gjenerverv. Men heller ikke det skjer uten kamp: Forsvarsbygg tilbyr i utgangspunktet en erstatning på 78 millioner kroner, men Ørland kommune kjemper seg til 100 millioner.

– Løsningen kom da vi fikk forsvarsminister Ine Søreide hit, og en av statssekretærene fikk spørsmålet: Ville du latt barna dine gå på denne skolen? Forsvarsministeren kom tilbake da vi klippet snoren for nyskolen, sier rådmann Arnfinn Brasø. 

Når den nye skolen bygges, ender regningen på 125 millioner. Men for den private barnehagen like ved, knipes pengesekken igjen. De blir behandlet som om det var et bolighus. Forsvarbygg argumenterer blant annet med at en høyere erstatning vil sette presedens for lignende saker i framtiden. 

– Skulle vi hatt håp om en rettferdig erstatning, ville rettssak vært eneste mulighet. Da hadde vi mistet godkjenningen før saken var ferdig, og det hadde blitt håpløst å drive videre. Så kan vi jo spekulere på hvorfor kommunen ikke også tok med full erstatning av Marihøna som en såkalt rekkefølgebestemmelse til reguleringsplanen, slik de gjorde for skolen. De mistet faktisk aldri sin godkjenning slik vi gjorde i barnehagen. Svar på hva som er grunnen til denne forskjellsbehandlingen får vi nok aldri, sier Ann-Elisabeth. 

– Politisk feilgrep

Ordfører Tom Myrvold (H) leder i dag et kommunestyre der Høyre deler makten med Senterpartiet. Høsten 2015 avløste han sittende Ap-ordfører Hallgeir Grønntvedt, som også dannet flertall med Sp. 

– Det spørsmålet har Ann-Elisabeth og Roar stilt oss flere ganger. Vedtaket ble gjort før min tid som ordfører, og jeg mener at det var en feil. Det var den andre rekkefølgebestemmelsen som skulle vært stilt. Vi snakker om den samme problemstillingen som skolen: Barn i støysonen. Når det er sagt, fikk vi veldig klar melding fra departementet. De sa at hvis vi begynte på den måten, ville de kjøre statlig plan. Vi følte at den trusselen hang over oss hele veien, sier ordføreren. 

Ifølge plan- og bygningsloven kan staten utarbeide statlig reguleringsplan og arealdel av kommuneplan når viktige statlige eller regionale utbyggings-, anleggs- eller vernetiltak gjør det nødvendig, eller når andre samfunnsmessige hensyn tilsier det, ifølge Kommunal- og moderniseringsdepartementet. 

– Jeg har veldig stor forståelse for den personlige fortvilelsen til ekteparet Hustad. Samtidig ble de etter hvert i stand til å reetablere barnehagen, i fantastiske omgivelser. Om noen år tror jeg at vi alle kommer til å se på Marihøna som en suksesshistorie. 

Myrvold understreker samtidig at Ørland kommune aldri har vært en part i forhandlingene mellom private aktører i lokalsamfunnet og Forsvarsbygg. Tvert imot får de forståelse av å bli stengt ute. 

– Men jeg har virkelig stått på barrikadene for at staten skulle finne en løsning for barnehagen. Det har kostet både tid og ressurser, men det har vært verdt hver krone. Samtidig har vi nok litt ulik forståelse av de ulike rollene vi har; vi som politikere og de som barnehageeiere. 

Bestemte seg for å gi opp

Desember 2016: Frosten knitrer under vognhjulene når de minste trilles i barnehagen om morgenen. De litt eldre barna har stjerner av forventning i blikket. Det nærmer seg jul. Akkurat i denne barnehagen betyr det at barna gleder seg til forestillingen Jul på Låven. Den årvisse happeningen i regi av både voksne og barn i Marihøna musikk- og friluftsbarnehage.

Varmen gjør kinnene røde når dørene åpnes. Barna blir møtt med vennlige klemmer og store smil, før de går inn og setter seg ved frokostbordet. Der er det snart klart for havregrøt, tente lys og ei snill stund.

Barna er uvitende om dramaet som stjeler nattesøvnen til de voksne. 

– I prosessen kom vi til et punkt der vi bestemte vi oss for å legge ned. Vi hadde ikke grunnlag for å drifte videre. Det gikk så langt som at vi hadde personalmøte der de ansatte fikk beskjed om at vi ga oss, sier Ann-Elisabeth. 

Ekteparet sitter på kontoret til Skrivarfrua. Det inneholder som de fleste kontor både skrivebord, bokhylle og kontorstol. I tillegg er det gjort rom for et par gode lenestoler - og en massasjebenk. 

– Det er en tilleggsdimensjon til historien, og det er at jeg har en 50 prosent uføregrad som følge av bekkenløsning. Det at jeg kan være min egen sjef og planlegge min egen arbeidsdag, gjør at jeg kan jobbe i hundre prosent stilling. Og jeg har masse energi, sier Ann-Elisabeth og smiler. 

Begge blir sykmeldt i perioder underveis i prosessen. Den fruktesløse kampen tærer både på krefter og motivasjon. Like før jul 2016 er strikken så godt som røket. Neste høst kan de ikke lenger drive barnehage i bygget der Marihøna har ligget i 10 år. 

12. desember inviterer Forsvarsbygg til åpen dag på kultursenteret på Brekstad. Ekteparet har fått med seg at noen av foreldrene står i spissen for en markering for barnehagen. 

Det som venter dem, er de derimot ikke forberedt på. 

– Over hundre personer kom for å protestere. Da barnehagens ansatte, foreldre, besteforeldre, søsken og mange andre toget inn i foajeen på kulturhuset, rant tårene hos oss. Det er utrolig rørende og sterkt at så mange engasjerer seg, skriver ekteparet på barnehagens hjemmesider.

Samtidig får de et møte med statssekretær Øystein Bø (H) i forsvarsdepartementet. De får ikke med seg noen lovnader på veien ut døra, men: 

– Vi måtte ta et valg. Vi sjekket rundt Sorenskrivergården, og fant ut at den var til salgs. Vi bestemte oss før vi visste hvordan det ville gå.

Ifølge ordfører Tom Myrvold løsnet det etter dette møtet, der statssekretæren ble møtt med syngende Marihøna-barn og en brennende engasjert lokalbefolkning. 

– Det gjorde veldig inntrykk på statssekretæren, det var nok der de skjønte hva dette betydde for lokalsamfunnet. 

Avgjørende dugnadsinnsats

Beslutningen om å flytte og drive videre er godt hjulpet av en varm medvind fra lokalbefolkningen. Pengene de til slutt får fra Forsvarsbygg, drøyt fire millioner kroner, er nok til å kjøpe selve huset. Dugnadsinnsatsen som legges ned for å restaurere bygget, er derimot helt uvurderlig.

– Kjærlighet er et stort ord, men den velviljen vi møtte... 

Ann-Elisabeth kremter.

Den vanligvis så pratsomme nordlendingen må lete litt etter ordene. 

– Det har vært så sterkt, hele prosessen. Det er lagt ned 3.000 dugnadstimer for barnehagen vår. Det, og at de ansatte valgte å stå i det. Vi var så redde for at de ville forlate oss, men ingen sa opp. Jeg begynner nesten å grine, for det har betydd så vanvittig mye. 

Pedagogisk leder Torunn Strøm er en av dem. Hele sommerferien i fjor brukte hun på å jobbe dugnad for arbeidsgiveren hun har hatt de seks siste årene.

– Før jeg begynte å jobbe her, var jeg redd for at jeg hadde valgt feil utdanning. Jeg var veldig usikker på om jeg i det hele tatt passet til å jobbe i barnehage. Men etter at jeg kom hit, har jeg virkelig funnet meg selv, sier hun. 

Jorunn forteller om møtet da hun og resten av de ansatte fikk beskjed om at det ikke var mulig å drive videre. 

– Når beskjeden kom om at de hadde snudd hver en stein, det blir ingen fortsettelse, ble det veldig trist. Vi gråt alle sammen. Samtidig har jeg egentlig vært positiv hele veien, og tenkt at det kom til å ordne seg. 

– Hva har vært avgjørende for at du har valgt å stå i det gjennom en så lang og tøff prosess? 

– For min del handler det om at jeg har sånn tro på måten vi jobber på, det pedagogiske. Vi føler oss som en familie. Vi står veldig sterkt i lag, og har en felles forståelse av at det vi gjør er bra.

Styrer Ann-Elisabeth kan ikke få rost de ansatte nok. 

– Det har vært en tøff prosess, men vi har vært åpne hele veien. Det er nok en av grunnene til at vi er blitt en veldig sammenspleisa gjeng. Jeg har også fått mye støtte som styrer, og det har vært utrolig viktig og godt. 

– Hva med ekteskapet, hva har hele prosessen gjort med dere? 

– Det har nok litt med det samme å gjøre: Med en ytre kamp får man en indre styrke. Vi har ikke hatt behov for å ta noen kamper innad. Vi har hatt et felles fokus, og kjempet en felles kamp. Det har gjort oss sterkere, sier Ann-Elisabeth. 

– Samtidig har det vært veldig krevende, legger Roar til. 

– I lang tid handlet livet om bekymring for jobb og inntekt, arbeidsplassene, om det ville nytte å gå til sak... Huset her var en løsning som kom i 12. time. 

Gamle hus med sjel

Det ligger over hundre års historie i veggene på Sorenskrivergården.

Selv har skrivarfrua tatt imot den ene etter den andre i dugnadsgjengen om ettermiddagene, sørget for å servere kaffe, kake og klemmer i kaoset av malingsbøtter, verktøy, støv og sagmugg. Sammen med Roar har hun vært den drivende kraften med planer og ideer. 

I tillegg skulle barnehagen drives. På dispensasjon i det gamle huset fram til Sorenskrivergården var innflyttingsklar i januar i år. Nå er selve barnehagen så godt som helt ferdig, men fremdeles gjenstår uthusene og driftsbygningen som rammer inn tunet.  

– Min rolle i det daglige er vaktmester og husmusiker, og å fortsette oppussingen. Jeg er ikke mye involvert i den daglige driften. Ann-Elisabeth har klare meninger om hvordan barnehagen skal drives, det er vi helt avhengig av. Samtidig er vi veldig enige om hvordan det skal være, sier Roar. 

De har vært sammen om grunntanken i prosjektet: Å ta Sorenskrivergården tilbake til gammel prakt, samtidig som bygget må tilfredsstille alle krav for å drive en moderne barnehage. 

– Vi er begge glad i gamle hus med sjel, og å få videreformidlet historien som ligger i bygget. 

Rådmann Arnfinn Brasø er full av lovord over innsatsen som er lagt ned for det herskapelige bygget.

– Sorenskrivergården har hatt en sentral posisjon både i lokalsamfunnet og distriktet, men det var nødvendig å gjøre noe med huset. At det er kommet eiere til som har respekt for verdiene i bygget, er kjempeviktig. Hele huset gjenspeiler ærverdighet, og det har stor betydning også for oss som kommune at bygget blir ivaretatt. Med dette bidrar de til å forme kulturen i bygda, sier han. 

1907 i 2018

Hvordan får man installert en varmepumpe under et 110 år gammelt gulv, og en moderne branndør til å se ut som den ble laget mange generasjoner før deg? Hvilke farger brukte de på veggene lenge før fargefotografiet ble oppfunnet? Hva skal til for å få nok lys uten å bruke lysrør, eller gjøre både ventilasjonsanlegg og brannsikring til 250 kvadratmeter hus usynlig?

– Vi ville skape en barnehage der de gamle tradisjonene ikke bare sitter i veggene, men også er en viktig del av hvordan vi jobber. Jeg er overbevist om at det estetiske gjør noe med oss som mennesker. Gode, varme farger gjør at man føler seg ivaretatt. Lukten av mat gjør oss trygge. Det at vi tar vare på tingene vi har rundt oss, gjør oss mer forsiktige. Vi leker med ting som en gang har hatt en annen funksjon, og det skaper en sammenheng mellom da og nå, sier Ann-Elisabeth, og legger til at de tenner stearinlys til alle måltider, og fyrer i peisen på kalde dager.

– Så får vi ta risikovurderingene underveis. Men barna blir trygge når sansene blir tilfredsstilt, og de er omgitt av varme og trygge voksne. 

– Vi hadde også lyst til å vise at man kan bruke det gamle, gi det nytt liv. For å få det til måtte vi ha hjelp, både til å se løsninger og andre praktiske detaljer, legger ektemannen til. 

Det var flere i bygda som fattet interesse for prosjektet. Blant andre Marte O. Valderaune, og malemester Vegard Røstad. 

– Han tok kontakt med oss i starten av oppussinga fordi han syntes prosjektet virket spennende. Vi kjente ikke hverandre da, men nå er han pappa i barnehagen, sier Ann-Elisabeth.

Begge hadde kompetanse til å gå arkeologisk til verks gjennom gamle malingslag. Fargene i huset i dag er i mange av rommene de samme som i 1907 - og malt med samme type maling. 

– Etter at sorenskriveren flyttet ut, har huset vært i privat eie. Sist gang det ble gjort en større oppussing innvendig, er mange år siden. 

Bli med på innsiden av barnehagen i Sorenskrivergården: 

Skal leke gamle dager

På skrivebordet ligger bøkene Agnes hvirvelvind og En liten ridder skrevet av barnebokforfatteren Anka Borch. Hun ble født i 1899, og var datter av Henrik Mathias Krogh Borch. Han var sorenskriver på Berg fra 1903 til 1911. En av bokseriene hennes er viet oppveksten på Sorenskrivergården på Ørland. 

– Vi har alltid et lekprosjekt på gang. Nå går vi i gang med et prosjekt der rammen er «gamle dager», og der bøkene hennes kommer til å bli veldig viktig. Hun beskriver rommene her på gården på en måte som gjør at vi går rett tilbake i tid, sier Ann-Elisabeth. 

Hun forteller om da de tok fram en gammel skrivemaskin for å finne ut hvordan den virket. 

– Da han ble henta, sa en av guttene: Vi har brukt en gammeldags Ipad! Tingene vi har her skal ikke være til pynt. Tanken med prosjektet er å gi sammenheng mellom gammelt og nytt. 

Pedagogisk leder Torunn Strøm har også oppdaget noen av mulighetene som ligger i huset. 

– Huset gjør noe med meg, det gir en spesiell stemning og en ro. Samtidig er det spennende. Jeg liker de gamle skattene, og det er spesielt artig når det kommer folk utenfra som forteller historier herfra. Ungene blir også veldig fanget av det gamle, sier hun, og fortsetter: 

– Inne i rosastua henger det et gammelt fotografi der det blant annet er en hest. Noen av barna ble veldig overrasket over at det fantes hester i gamle dager. Da var det jo bare dinosaurer! Vi har hatt mange fine samtaler rundt det som finnes i huset. 

Fortsatt politisk kamp

Så langt er bare ni kampfly på plass på den nye hovedflystasjonen. De neste årene kommer seks nye fly hvert år. 

Aktiviteten og støyen vil øke proporsjonalt.

Det er heller ikke bare Marihøna som har merket riset bak speilet. Senest 20. september skriver ordfører Tom Myrvold (H) blant annet dette i en kronikk i Adresseavisen: 

I den statlige utbyggingsprosessen rundt nasjonal kampflybase på Ørland opplever gårdbrukere, skolebarn og pensjonister å bli redusert til en av mange poster i Forsvarsbyggs (FB) regnskap og framdriftsplan. Da er det vår jobb som kommune å sikre at både enkeltmennesker, næringer og lokale verdier får det fokuset de fortjener, selv om dette ikke nødvendigvis passer med statens ønskede fremdrift eller strategi. (...)

Kronikken handler om konflikten rundt verneplanen i rød støysone, og hvordan Forsvarsbygg har jobbet for å avkorte erstatningene til de berørte. Det er det mest aktuelle temaet i kommunen akkurat nå. 

– De verneverdige husene som ligger inne i den røde støysonen er en utfordring for oss. Man vet jo hvordan det går med hus som står tomme. Når Forsvarsbygg erverver byggene, blir vedlikehold av byggene deres ansvar. Det gjør oss bekymret med tanke på erfaringen vi har med dem som eiere, sier rådmann Arnfinn Brasø, før han legger til: 

– Vi forsøker å være konstruktive, og det skal også Forsvarsbygg ha. De prøver å finne løsninger i saker som er både kompliserte  og vanskelige. 

Ordføreren er klar på at det de har gjort i forbindelse med utbyggingen av flystasjonen er nybrottsarbeid.

– Vi har lyktes med veldig mye. Vi har oppnådd at ting vi er blitt kalt useriøse for faktisk har fungert. Løsningene vi har kommet fram til har aldri før blitt gjort. 

Spennende framtid

Hver eneste dag bruker staten 10 millioner kroner på Ørland. Kommunesenteret Brekstad fikk bystatus i 2006. Nå bygges Rema 1000-butikk nummer to i den knøttlille byen. 

17. september besøkte forsvarsminister Frank Bakke-Jensen den lille kommunen. Han var med på markeringen av at den siste av fire nye forlegninger, med i alt 520 nye sengeplasser, er bygget ferdig. Flystasjonen på Ørlandet er Norges største investering på et anlegg på fastlandet gjennom tidene. 

For Marihøna musikk- og friluftsbarnehage ble det til slutt en løsning, men ikke uten bismak. Som ordføreren påpeker: Forsvarsbygg brukte sannsynligvis mer penger på arbeidstimer og konsulenter enn den faktiske summen Marihøna til slutt fikk i erstatning.

– Vi var gjeldfrie da staten kasta oss ut. Skal vi dra en konklusjon, må den bli sånn: Vi solgte den gamle barnehagen for prisen av det nye bygget. I tillegg er det brukt 3.000 dugnadstimer, jeg hadde tre måneders permisjon fra jobben, og nå sitter vi med bortimot tre millioner kroner i lån, sier Roar Hustad, og legger til:

– Det gjør at vi er spent på økonomien i tiden framover. Hadde det ikke vært for den enorme velviljen fra lokalsamfunnet, hadde det ikke gått. 

Sorenskrivergården har en grunnflate på 250 kvadratmeter, et hav av plass for de 30 barna i barnehagen. I lia over tunet og barnehagens egen grillhytte går stiene på kryss og tvers. De har ennå ikke rukket å utforske hele området og mulighetene som ligger der.

Denne høsten var det 13 søkere til fem ledige plasser. 

– Vi har ikke søkt om flere plasser. Kommunen har vært klar på at det vil de ikke tillate. Den nye kommunale basebarnehagen har mye ledig kapasitet, sier Ann-Elisabeth. 

Nå er begge spent på framtiden. Fra 1. januar 2020 slås Ørland og nabokommunen Bjugn sammen til nye Ørland kommune. Mye vil avhenge av det - og om det kommer mange flere barnefamilier med de nytilsatte ved flystasjonen. 

– Men for oss har det også stor betydning at vi blir satt pris på. Vi har godt omdømme. Det har vært en god følelse å ta med seg når ting har vært vanskelig. Dessuten er vi fremdeles lykkelig som liten, avslutter Ann-Elisabeth med et smil. 

Se flere bilder her: