«Vi må se bak diagnoser og bokstaver»

Samme dag som Sandefjord kommune sendte mail til alle styrere i kommunen feiret jeg 20 års erfaring i barnehage. Som assistent, student, pedagog, støttepedagog og nå styrer.

Perspektiver på tidlig innsats

Gjennom barnekonvensjonens artikkel 3; der det står: «Ved alle handlinger som berører ban, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende grunnsyn», har vi plikt til å vurdere og se alle barns beste.

Barn med varierte behov og jevnaldringsutfordringer har et klart behov for nære deltagende voksne som kan ha et særlig fokus på å støtte disse barnas utvikling.

«Det er positive virkninger både på kort og langt sigt på børns kognitive og sociale udvikling knyttet til kvaliteter i dagtilbudene» (Nielsen 2009, 2013, Huntsman, 2008).

Det er fokusert mye de siste årene på at bemanningsressurser er avgjørende viktig. Det er også grunnen til at vi etter mange år med nedskalering av ressursene i barnehagene, har fått en bemanningsnorm.

«Barnets udvikling har en særligt sensitiv periode frem til 18-24 måneders alderen- det såkaldte window of opportunity» (Ringmose, Charlotte, fremtidens krav til psykologer, 2018).

Det er nå 20 år siden jeg først startet å engasjere meg i barndom og barnehage, og siden den gang har all forskning forsterket prinsippet om tidlig innsats, som Rune H. Johannessen skriver om i et leserinnlegg i Sandefjords Blad.

Nå ved starten av et nytt barnehageår, har alle barnehager i Sandefjord kommune mistet sin mulighet til forsterket innsats overfor nye barn som begynner i barnehagen og barn som allerede går i barnehagen og ikke har fått tilstrekkelig vurdering av sine behov. For et barn på tre år - 36 måneder - kan raskt mulighet for gode tiltak og støtte være det støttende stillaset som barnet trenger for å få utnyttet sitt potensial for utvikling. Hvis vi må utsette tiltak på grunn av manglende ressurser, kan barn like raskt komme til å tape viktige måneder med nødvendig oppfølging.  

Mangfoldige barn og varierte støttebehov

Området «barn med særskilte behov» er en differensiert gruppe med mange varierende tegn, adferd, lekeferdighet og omsorgsbehov.

I en stadig mer vitenskapsorientert verden med barn som fokusfelt, åpnes det opp for at vi også må se bak diagnoser og bokstaver (som for eksempel ADHD, autisme, Aspberger), for å se om det finnes andre grunner til feks «hyperaktivitet», flight and fight-response, manglende språkutvikling og andre utfordringer.

Dette er barn som trenger støttende og nære voksne, kompetente vurderinger og kan trenge spesialpedagogisk oppfølging, men ikke behandles likt. For å oppnå det trengs nok ansatte, tid, kompetanse og personal som er gode på traumebevist omsorg og forutsigbarhet.

Når vi nå ser at barn får en begrenset rett til oppfølging, hvordan kan da Sandefjord kommune allikevel mene at de handler i tråd med barnekonvensjonen?

Grunnbemanning ikke godt nok

Barnehagens grunnbemanning skal jobbe for å forsøke å levendegjøre lovgivers intensjon som ligger til grunn i barnehageloven og i rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver. Vi skal også forholde oss til lov om barnevern, kommunale planer og satsningsområder.

Et barnehagetilbud består av turer i skogen, vi skal jobbe for en god overgang til skole, standard for tilvenning, vi skal leke ute, leke inne, ha pedagogiske prosjekter og aktiviteter som krever planlegging, forberedelse, gjennomføring og evaluering, i tillegg til pedagogisk dokumentasjon av alt vi gjør.

Vi skal gjøre barna trygge i vannet, trygge før skolestart, trygge i relasjoner, veilede og gi fellesrammer for samspill.

Vi skal stelle, sørge for et variert og godt kosthold og helse, erfaringer med ulike kulturer, , markere 17.mai, jul, påske, og plastre skrubbsår.

Vi skal jobbe faglig strukturert og systematisk.

Vi må jobbe for å endre politisk dårlige beslutninger

I 20 år har jeg brent for «bransjen» og jeg lovet meg selv den gang at kommer dagen hvor jeg går hjem med lyset slukket så er tiden min over. Nå er det farlig nær og jeg vet at mange ildsjeler er på samme sted.

I tillegg til pedagogrollen er jeg også mamma som har et barn som faller midt imellom, som med litt hjelp kunne hatt et annet utgangspunkt. Som heldigvis går i en barnehage som kjemper og virkelig gjør alt de makter på lik linje med alle jeg kjenner som jobber i barnehager!

Så oppfordringen fra meg er; TENK STORT, tenk fremtid, tenk muligheter!

Foreldre og yrkesprofesjoner som jobber for barn og familier, REIS DERE OPP og bli med på kampen!