103 av 192 kommuner regnet feil da tilskuddet skulle beregnes

Den siste tiden har en rekke medier landet over hatt oppslag om private barnehager som har klaget på feil i kommunens utregninger av tilskudd og dermed risikerer å få for lite penger - eller kommuner som har regnet feil og krever penger tilbake fra barnehagene. 

Samfunnsøkonomisk avdeling i PBL (Private barnehagers landsforbund) har så langt gått gjennom innsendte vedtak fra medlemsbarnehager i 192 kommuner. 

– PBL har klaget på 63 av sakene, mens det er sendt innspill enten til kommunen eller medlemsbarnehagene i 40 av sakene. I sum har vi reagert på større eller mindre forhold i tilskuddsberegningene i 103 av 192 kommuner sier fagleder Bjørn-Kato Winther. 

Per 20. desember har 503 av barnehagene fått oppjustert tilskuddssatsen som følge av gjennomgangen. 

– Legger man til grunn tallene fra 15. desember i fjor, er den økonomiske effekten 60,5 millioner kroner. Da er det ennå mange kommuner som ikke har vurdert våre innspill eller klager, så vi forventer at denne summen vil øke, sier han. 

Gjennomgangen har også avdekket at barnehagene i noen kommuner har fått for høy tilskuddssats. 

– Så langt har vi oppdaget store feil hvor oppretting slår negativt ut i fem kommuner, noe som berører 38 ordinære private barnehager. 

• Les mer: Strand (Sp) utfordret ministeren: – Finansieringssystemet skaper konflikt. 
• Les mer: «Et finansieringssystem som splitter en hel sektor».

Fikk medhold på noen av punktene

Den største saken der kommunen og de private barnehagene ikke er enige om tilskuddssatsen, er Oslo. I en sak i Nettavisen kommer det fram at PBL på vegne av barnehagene mener det er feil tilsvarende hundre millioner kroner i utregningene. 

DETTE ER SAKEN: For over ett år siden fastsatte Oslo kommune satsene for 2018-tilskuddet, men vedtaket ble påklaget av PBL til Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Ifølge PBL-direktør Anne Lindboe dreier det seg om minst 10 millioner kroner, men mer sannsynlig opp mot hundre millioner kroner. 

Helt konkret dreier uoverensstemmelsen seg om faktorer som at utgifter til lokaler og kostnaden for barnehagenes enhetsledere, som hjelper barnehagestyrerne med personalet, ikke er en del av beregningsgrunnlaget. Det er derimot barnehager som er konkurranseutsatte, altså der private aktører har tatt over driften for å få driftskostnadene ned. 

Fylkesmannen opphevet i september delvis kommunens vedtak, og PBL fikk medhold i tre av punktene i klagen. Fylkesmannen konkluderte med at kommunen ikke har begrunnet hvorfor utgifter til enhetsledere i kommunale barnehager ikke er ordinære driftsutgifter.

Det ble også påpekt at kommunen ikke har begrunnet hvorfor tjenestekjøp av konkurranseutsatte barnehager er ordinære driftsutgifter, og at utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold i samtlige kommunale barnehager, ikke er tatt med i beregningen av satsene. 

Etter dette vedtok Oslo kommune nye satser for tilskudd til barnehagene: 201.648 kroner per barn fra 0-2 år, og 97.210 kroner per barn fra 3-6 år. Dette er en økning på 875 kroner per småbarn - og 486 kroner per store barn fra det opprinnelig vedtatte tilskuddet. 

– Denne saken er et nytt eksempel på at vi trenger et nytt system for finansiering. Når selv ikke Oslo kommune klarer å beregne riktige tilskudd til riktig tid, viser det med all tydelighet at private barnehager har et sterkt behov for et nytt finansieringssystem. Bare de siste fire årene har private barnehager fått etterbetalt mellom 45 og 100 millioner kroner i året som følge av feilberegninger i kommunene etterfulgt av ressurskrevende klageprosesser, sier Lindboe til Nettavisen.

Byråd og oppvekst og kunnskap i Oslo, Inga Marte Thorkildsen (SV), mener derimot at kommunen har tolket regelverket riktig. 

– Lindboes framstilling av klagesaken er grovt misvisende. Fylkesmannen har ikke tatt stilling til de prinsipielle spørsmålene saken reiser, og det foreligger ikke noe vedtak som sier at Oslo kommune må inkludere enhetsledere i tilskuddsberegningen og holde de konkurranseutsatte barnehagene utenfor, sier Thorkildsen til Nettavisen.

Les hele saken her.

Lang rekke saker

Medier over hele landet har den siste tiden plukket opp noen av sakene der tilskuddsberegningen har vært feil, eller er stilt spørsmål ved. Her er noen av dem. 

I går publiserte Sandnesposten (krever abonnement) en sak om at 13 private barnehager ved hjelp av PBL har sendt en klage etter gjennomgang av tilskuddsberegningen. 

DETTE ER SAKEN: I klagen til kommunen retter PBL søkelyset mot tre forhold de mener kan være i strid med regelverket og som bidrar til at de private barnehagene i Sandnes kommer dårlig ut. Det første gjelder vedlikehold i kommunale barnehager, som ikke er tatt med i beregningsgrunnlaget. Det andre handler om kostnader og refusjoner ved fravær: Ut fra tallmaterialet som Sandnes kommune har sendt ut, ser det ut til at kommunen i 2017 fikk 5,9 millioner kroner mer i Nav-refusjoner ved svangerskapspermisjoner enn kommunen bruker på svangerskapsvikariater i barnehagene.

Det tredje punktet i klagen handler om bemanningsnormen:

Tilskuddsgrunnlaget som Sandnes opererer med for 2019 bygger på en grunnbemanning på 6,5 barn per årsverk. PBL mener at dette gjør at private barnehager ikke settes i stand til å innfri bemanningsnormen. PBL viser til at barnehageloven paragraf 14 krever at offentlige og private barnehager skal finansieres likeverdig. Uten ekstra tilskudd til å bemanne opp de private barnehagene mener PBL at kommunen foretar en uakseptabel forskjellsbehandling, skriver Sandnesposten. 

Fagleder Mai Elin Tveit i Sandnes kommune avviser at kommunen bryter loven når det gjelder tilskudd for private barnehager. Til det første punktet svarer hun at pengene benyttet til vedlikehold er øremerket nettopp til det i form av en tiltakspakke rettet mot kommuner på Sør- og Vestlandet med arbeidsledighet over 3,1 prosent. 

Til det andre punktet sier Tveit at kommunen har satt inn vikar tilstrekkelig til å ha en forsvarlig bemanning. Til det punktet som handler om bemanningsnormen viser hun til at det ikke er et lovfestet krav at den skal være innført før 1. august 2019, og: Bemanningsnormen gjaldt ikke for regnskapsåret 2017 og det er ikke noe i regelverket som tilsier at kommunen må forskuttere tilskudd tilsvarende kostnaden med innføring av normen i kommunale barnehager.

Fire Finnmarks-barnehager fikk ikke medhold

Tidligere denne uken fortalte en sak i Altaposten om fire barnehager som var i konflikt med kommunen etter at de mente at de hadde fått mindre i tilskudd enn de hadde krav på. Kommunen på sin side mente barnhagene hadde meldt inn flere barn enn de egentlig hadde.

DETTE ER SAKEN: Konflikten mellom de fire barnehagene og Alta kommune handler om barnetall og forskjellige måter å tolke regelverket på. De privat barnehagene meldte inn barn som var i permisjon, men som skulle begynne i løpet av året etter - mens kommunen mente at de kun skulle melde inn barn som faktisk gikk i barnehagen.

Det er veilederen kommunen har brukt i alle år som åpner for tolkning av regelverket, mener kommunen ifølge Altaposten. Det ble forhandlet i flere omganger for å komme til enighet.

Saken ble til slutt sendt til Fylkesmannen i Finnmark, som nå har svart: Alta kommune får medhold på alle punkter. 

Fylkesmannen skriver følgende:

Fylkesmannen kan ikke se at kommunen har gjort en feil vurdering av rettsreglene om tildeling av midler til private barnehager. Vi kan heller ikke se at de har brutt forvaltningsloven ved å endre sin praksis i barnehagenes disfavør uten veiledning eller kontradiksjonsmuligheter. Selv om det har vært lang saksbehandlingstid kan vi ikke se at dette er et brudd på forvaltningsloven siden dette har vært grunnet undersøkelser og muligheten for barnehagene til å uttale seg før vedtak.

Nå er veilederen, som opprinnelig var kilden til konflikten, endret. Kommunalleder Rikke Raknes sier målet er å være så klare som overhodet mulig på hvilke barn som skal telles: 

– Med utgangspunkt i klagesakene og medhold fra fylkesmannen har vi besluttet at man kan telle de som fysisk går i barnehagen per 15. desember, og de som starter opp i løpet av januar, sier Raknes. 

Fikk en ukes varsel

Et annet eksempel kommer fra Kongsberg kommune. Fredag 14. desember skrev Laagendalsposten (krever innlogging) om Sølvstuffen barnehage som fikk en ukes varsel om en reduksjon i tilskudd på én million kroner. 

DETTE ER SAKEN: Tidligere i år var barnehageeier Lene Merethe Hansvoll i kontakt med Kongsberg kommune for å rådføre seg. Bakgrunnen var at det så ut til at barnetallet ville gå noe ned fra juli og mot oppstarten av nytt barnehageår. Ifølge Hansvoll ble det ikke nevnt noe om reduksjon i tilskuddet da, skriver Laagendalsposten.

18. september fikk barnehagen brev fra kommunen om at barnetallet var redusert, og at kommunen på bakgrunn av det ville redusere tilskuddet med 1,2 millioner kroner i fjerde kvartal, med to måneders tilbakevirkende kraft. Barnehageeier reagerte med å tilbakevise dette; kommunen hevdet reduksjonen i barnetall var 29 prosent, mens eier skrev at reduksjonen var 12,6 prosent. Hansvoll viste også til at barnehagen forventet en økning i antall barn utover høsten.

1. oktober fikk barnehagen vedtak om reduksjon i tilskudd i henhold til korrigert barnetall. Åtte dager senere fikk barnehagen utbetalt nær én million kroner mindre enn kvartalet før. 

– Dette gir oss store likviditetsproblemer og vi får ingen mulighet for å planlegge, sier Hansvoll til Laagendalsposten, og legger til at hun nå har sett seg nødt til å kontakte huseier og forsikring for å utsette utgifter, mens hun sliter med å betale ut lønn og andre utgifter. 

I samme sak kommer det fram at advokat Hans-Are Nyheim i PBL mener kommunen har beregnet for lavt barnetall, og at den ikke har anledning til å sette et slikt vedtak med tilbakevirkende kraft. Nyheim representerer ytterligere to barnehager i samme kommune i forbindelse med lignende saker. 

Ingun Wictorsen, rådgiver i økonomitjenesten i Kongsberg kommune, er saksbehandler i denne saken.

– Vi prøver så godt vi kan å forholde oss til de lover og regler som foreligger, er hennes kommentar. 

Nå er saken sendt videre til Fylkesmannen for videre behandling. 

Mener kommunen har regnet feil flere år

Samme dag skriver Moss Avis om private barnehager i Rygge kommune som i første omgang krever 1,2 millioner kroner fra kommunen etter det de mener er flere år med feil utregninger. 

DETTE ER SAKEN: I fjor måtte Rygge kommune betale 1,3 millioner kroner til de i alt ni private barnehagene i kommunen, ifølge Moss Avis. Da slo Fylkesmannen i Østfold fast at kommunen hadde regnet feil. Det er én kommunal barnehage i kommunen.

Nå klager barnehagene på nytt, ved hjelp av PBL, fordi de mener kommunen har beregnet feil tilskudd i alle årene mellom 2013 og 2016. Det bunner blant annet i at kommunen har hatt tre ansatte som har vært omplassert fra andre kommunale stillinger, med høyere lønn, men uten at differansen har vært tatt med i utregningene når tilskuddssatsen skulle beregnes. 

Royne Berget, daglig leder i Smedhusåsan barnehage, sier konsekvensen har vært at barnehagene har blitt presset til å ta inn flere barn enn ønsket for å få økonomien til å gå rundt, og at det igjen har ført til for dårlig bemanning. 

Kommunalsjef for oppvekst og utdanning, Lars Gjemmestad, sier om vedtaket fra Fylkesmannen i fjor at kommunen gjorde det de trodde var riktig, men at de forholder seg til vedtaket og ønskr å gjøre ting korrekt. Han  ønsker ikke å uttale seg om personalpolitiske tiltak. 

Vikna kommune beklager 

12. desember var en sak på trykk i Namdalsavisa, under tittelen Vikna kommune beklager. Saken handler om Vikna kommune, som har vært uenige med seks private barnehager de siste sju årene. Et innfløkt regelverk gjør at ordføreren frykter det kan oppstå feil på ny, skriver avisen. 

DETTE ER SAKEN: De omtalte tilskuddene gjelder for årene 2011 til 2014. Vikna kommune mente Bergheim friluftsbarnehage, Bikuben friluftsbarnehage, Heimen barnehage, Heimtun barnehage, Steinalderskogen/Trio barnehage og RIL barnehage hadde fått utbetalt til sammen 3,9 millioner kroner for mye i tilskudd, etter at kommunen hadde gjort feil i sine utregninger. 

Nå har saken fått en løsning, og ordfører Amund Hellesø har beklaget saken overfor de seks private barnehagene. Ikke minst fordi forholdet strekker seg så langt tilbake i tid. De seks barnehagene må nå betale tilbake i alt 2,5 millioner kroner til kommunen. 

I saken i Namdalsavisen stiller både ordfører og PBL-direktør Anne Lindboe seg kritiske til det innfløkte tilskuddssystemet for barnehagene. 

– Problemene er velkjente og de er tatt opp internt i de forskjellige, politiske partiene. Men det er byråkratiet som lager dette systemet. Og det er staten som må ta initiativ til å ordne opp, sier ordføreren i Vikna til avisen, mens Lindboe mener saken fra Vikna er et av de mest graverende eksemplene på kompleksiteten i, og utfordringene med, dagens system for finansiering av de private barnehagene.

Ordfører Amund Hellesø vil nå gjenopprette tilliten til de private barnehagene.

– Vi lærer forhåpentlig av det som har skjedd i denne saken. Men med et så innfløkt system og regelverk, kan jeg ikke garantere at ikke feil kan oppstå også senere. Og så ser vi viktigheten av god kommunikasjon mellom partene for å unngå problemer. 

Begynte selv å etterforske

10. desember publiserte Trønder-Avisa en sak om de private barnehagene i Steinkjer kommune (krever innlogging). NRK fulgte opp med en sak om Steinkjer kommune og Dag Olav Stølan, som er leder i to private barnehager. Stølan sier til kanalen at de private barnehagene i kommunen de siste årene har fått problemer med å få driften til å gå rundt. Han startet sin egen gjennomgang av regnskapene til de kommunale barnehagene. 

DETTE ER SAKEN: Dag Olav Stølan og flere av de andre eierne i til sammen 22 private barnehager i Steinkjer anslår at kommunen de tre siste årene samlet har betalt rundt 10 millioner kroner for lite i tilskudd. For 2019 viser det seg at feil i regnestykkene kunne ført til 3,5 millioner kroner for lite i tilskudd. 

Når barnehagene begynte å se på regnskapene, viste det seg for eksempel at utgifter til for drift, brøyting og renhold har blitt ført på andre regnskapsposter enn barnehagenes. Som at bare fire av seks offentlige barnehager i 2017 hadde kostnader på telefon, dopapir og renholdsartikler. Ingen hadde utgifter til internett, skriver NRK. 

PBL bistår de 22 barnehagene, og har klaget til Steinkjer kommune på manglende tilskudd for 2019. Kommunen har innrømmet flere feil i rapporteringen av utgifter, og har allerede økt satsene for 2019.

Øystein Larsen, økonomisjef i Steinkjer, sier til NRK at situasjonen er svært uheldig. Nå går de grundig gjennom regnskapene for å avdekke eksakt hva de må etterbetale.

– Mulighetene for manuelle feil er absolutt til stede. Men hvordan dette eksakt har skjedd, er for tidlig å si.

De private barnehagene har kommet med forslag om å bruke de nasjonale tilskuddssatsene for å unngå slike problemer framover. Til det svarer rådmann Torunn Austheim at det vil medføre at de private barnehagene får vesentlig bedre finansiering enn offentlige barnehager i Steinkjer. 

Til Trønder-Avisa tar varaordfører Øystein Bjørnes (H) til orde for bedre dialog mellom de private barnehagene og kommunen. Han vil tilbake til ordningen med faste møter mellom partene, og sier han forventer ryddighet i tallene. 

Trakk fra foreldrebetalingen to ganger

Avisa Hordaland (krever innlogging) skriver i en sak publisert 5. desember at Voss kommune regnet feil med 11,3 millioner kroner i beregningen av tilskudd. 

DETTE ER SAKEN: Voss kommune gjorde en grov feil da de fastsatte tilskuddssatsene til de private barnehagene. Ifølge avisa ble foreldrebetalingen til de kommunale barnehagene trukket to ganger i stedet for én, som de skulle. Den riktige summen skulle være 33.464 kroner per barn per heltidsplass.

Avisa Hordaland spør leder for barnehagesektoren i Voss kommune, Frøydis Solbakk, hvordan dette skjedde: 

–  Overføringene til de private barnehagene blir fastsatt etter et relativt komplisert regnestykke. I år brukte vi også en helt ny tilskuddsmodell. Så da må vi bare innrømme at vi regnet feil. 

De ansatte i barnehagesektoren oppdaget feilen selv, etter å ha blitt gjort oppmerksomme på den fra barnehagene selv og via politikerne. De ble også varslet av PBL, som hadde funnet den samme feilen. Feilen ble også rettet opp få dager etter at den første informasjonen gikk ut til barnehagene, ifølge avisen. 

Regnefeil på 4,2 millioner kroner

Mandal kommune la et årskull inn med feil alder i beregningen av tilskuddssatsene. Feilen kunne gitt de private barnehagene 4,2 millioner kroner mindre i tilskudd. 

DETTE ER SAKEN: Satsen for små barn ble opprinnelig satt til 211 114 kroner, skriver avisen Lindesnes (krever innlogging). En ansatt i en av barnehagene oppdaget at satsen kunne være feil, og tok kontakt med PBL. Leder for barnehageenheten, Torill Hinna, forklarer at et årskull ble lagt inn som barn under 3 år, men skulle være lagt inn som barn under 3 år. Hun beklager at det ble gjort feil, og endret satsen så snart kommunen ble gjort oppmerksom på det.

Dermed ble satsen oppjustert til 221 900 kroner. I avisen kommer det fram at Mandal har 70 prosent private barnehager, der det går i alt 550 barn. Dermed utgjorde feilen hele 4,2 millioner kroner.