Statsforvalternes tilsyn i 2020: – Vedtak manglet vurdering av barnets beste

I 2020 gjennomførte statsforvalterne 177 tilsyn på barnehage- og opplæringsområdet. 61 av tilsynene gjaldt barnehageområdet.

Utdanningsdirektoratet (Udir) har nå publisert en oppsummering av funnene.

Statsforvalterne gjennomfører tilsyn med kommunen som barnehagemyndighet, direkte med barnehagene i særlige tilfeller og kommunen og fylkeskommunen som skoleeier. Utvalget er basert på en vurdering av hvor de forventer å finne brudd på regelverket. Det vil si at de vurderer sannsynligheten for brudd på regelverket og konsekvensen av eventuelle brudd, opplyser Udir.

I fjor ble det gjennomført tilsyn i 125 kommuner og én fylkeskommune. Det ble gjennomført ett tilsyn direkte med barnehageeier.

Tilsynene besto i snitt av 14 kontrollspørsmål og det ble i snitt avdekket seks brudd på regelverket per tilsyn.

Spesialpedagogisk hjelp

Statsforvalterne har blant annet sett på om barnehagemyndighetene utarbeidet sakkyndige vurderinger, fattet vedtak om spesialpedagogisk hjelp og om den spesialpedagogiske hjelpen ble gjennomført.

I alle 15 tilsynene med dette temaet ble plikten til å fatte vedtak om spesialpedagogisk hjelp undersøkt. Funn fra tilsyn viste at barnehagemyndighetenes vedtak manglet vurdering av barnets beste, og ofte hadde de ikke informasjon om hvordan hjelpen skulle organiseres.

Tilsynene avdekket at barnehagemyndighetens vedtak:

• ikke inneholdt informasjon om hva den spesialpedagogiske hjelpen skulle gå ut på
• ikke ga tilbud om foreldrerådgivning
• ikke hadde informasjon om at foreldrene kunne se dokumentene som vedtaket bygget på

Det trekkes frem som positivt at foreldrene i stor grad får gjøre seg kjent med innholdet i den sakkyndige vurderingen og at de som oftest får uttale seg før vedtak treffes. Tilsynene viser at PPT i all hovedsak utarbeidet sakkyndige vurderinger i de tilfellene barnehageloven krever det, skriver Udir.

I fem av tilsynene ble ansvaret for å gjennomføre den spesialpedagogiske hjelpen undersøkt. Tilsynene viste blant annet at barn ofte ikke får den hjelpen de har rett på i samsvar med vedtaket når det gjelder innhold, varighet, omfang, organisering og kompetanse.

«Barnehagemyndighetene fulgte som regel opp at årsrapportene blir sendt til foreldrene og de sørget for nødvendige tiltak dersom det skjedde endringer som gjorde at barnet ikke fikk den hjelpen de har krav på. Tilsynene viste også at assistenter som bidro i gjennomføringen av spesialpedagogisk hjelp, som oftest fikk nødvendig veiledning av kompetent personell», skriver Udir i oppsummeringen.

Individuell tilrettelegging

I 2020 ble det gjennomført elleve tilsyn med temaet individuell tilrettelegging for barn med nedsatt funksjonsevne. Funn viste at barnehagemyndighetene ofte ikke tok stilling til om barnet hadde nedsatt funksjonsevne og om den nedsatte funksjonsevnen gjorde at barnet ikke kunne delta i barnehagen på lik linje med andre barn, opplyser Udir.

«Ellers viste tilsynene at barnehagemyndighetene må bli bedre til å ta stilling til hvilken tilrettelegging som er egnet for at barn skal kunne nyttiggjøre seg av barnehagetilbudet på lik linje med andre barn. Og at barnehagemyndighetene ikke tok stilling til hva som er barnets beste når det fattes vedtak om individuell tilrettelegging», skriver Udir i oppsummeringen.

Det trekkes frem som positivt at foreldrene som oftest fikk mulighet til å uttale seg i forkant av at det ble fattet enkeltvedtak, og at vedtakene inneholdt de opplysningene som kreves etter forvaltningsloven.

Veiledning og tilsyn

Barnehagemyndighetene skal sikre at barnehageeiere driver barnehagene i samsvar med regelverket. De kan bruke veiledning og tilsyn som virkemidler, og for å velge riktig virkemiddel må barnehagemyndighetene gjennomføre risikovurderinger for å skaffe seg kunnskap om den enkelte barnehageeieren, opplyser Udir.

Barnehagemyndighetens plikt til å gjennomføre risikovurderinger ble i fjor undersøkt i ni tilsyn.

«Funn fra tilsyn viste at nesten ingen av barnehagemyndighetene brukte kunnskap som de hentet inn om barnehagene til å gjøre risikovurderinger og vurdere behovet for veiledning og tilsyn. Ellers ser vi at barnehagemyndighetene ikke gjennomførte veiledning og tilsyn i tråd med risikovurderingene sine eller hadde tilstrekkelig kunnskap om hvordan alle barnehageeierne oppfyller sine plikter etter barnehageloven», skriver Udir.

Også barnehagemyndighetenes ansvar for å gjennomføre tilsyn ble undersøkt – i syv tilsyn.

Funnene viste at mange barnehagemyndigheter ikke bruker tilsyn som virkemiddel der det er nødvendig for å påse at barnehageeier følger regelverket, samt at relativt mange barnehagemyndigheter ikke baserer tilsyn på oppdatert og gjeldende forståelse av barnehageloven.

«Enkelte barnehagemyndigheter hadde ikke innhentet informasjon i tilsyn som gjorde at de kunne ta stilling til om barnehageeier oppfylte barnehageloven. Barnehagemyndighetene var imidlertid relativt flinke til å formidle sine vurderinger og konklusjoner skriftlig til barnehageeierne», skriver Udir i oppsummeringen.