God barnehagestart for «koronabarna»

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Ettåringene som skal begynne i barnehagen i høst har fått en annerledes start i livet. Strenge smitteverntiltak har ført til at de stort sett har levd et rolig liv sammen med familien sin og nær omgangskrets, og de har hatt begrenset mulighet til å få erfaring med å bli kjent med nye mennesker.

Når disse småbarna nå skal begynne i barnehagen til høsten, er det mange som er opptatt av at det kan bli en brå overgang for dem. Vi mener vi har et godt og erfaringsbasert forslag til hvordan barnehagene kan ta imot «koronabarna» slik at de får en god start på barnehagelivet.

Ulik tilvenningspraksis

Det er stor forskjell mellom norske barnehager når det gjelder tilvenningsrutiner. Variasjonen kan være stor også innen en kommune. Fortsatt er det mange barnehager som har tredagers tilvenning, noe som i praksis ofte betyr at barna får relativt få timer sammen med foreldrene i løpet av tilvenningsdagene. Andre barnehager tilbyr både besøk og hjemmebesøk på forhånd, i tillegg til en eller to uker med foreldre til stede i barnehagen ved oppstart. Det betyr at det har noe å si for ettåringer hvilken barnehage de har fått plass i.

Liten og ny i barnehagen

I prosjektet Liten og ny i barnehagen som gjennomføres i Trondheim og som er en del av Program for folkehelsearbeid i kommunene, har vi nå gjennom flere år prøvd ut og evaluert foreldreaktiv tilvenning til barnehagen i minst fem dager. Målet er at ansatte, foreldre og forskere i løpet av prosjektperioden (2018-2023) sammen skal komme frem til en god tilvenningsmodell for de yngste barna i Trondheim kommune.

Så langt har vi funnet god støtte for at ettåringer drar nytte av at foreldrene har en aktiv rolle overfor egne barn under tilvenningsperioden og at foreldrene er sammen med barna i barnehagen minst fem dager. Evalueringene har i tillegg vist at besøk i barnehagen og ulike former for kontakt mellom foreldre og ansatte (skriftlig informasjon, digital informasjon, foreldremøter, foreldresamtaler med mer) før barnehagestart bidrar til god tilvenning.

Foreldreaktiv tilvenning vil passe «koronabarna» og deres foreldre

Vi vil hevde at foreldreaktiv tilvenning over flere dager er en modell som vil passe særlig godt for ettåringene som skal begynne i barnehagen i høst. Dette er en gruppe barn som ikke er så vant til å være i fremmede omgivelser og det er derfor naturlig å tro de vil trenge tid sammen med foreldrene på å gjøre seg kjent i barnehagen og etablere tilhørighet og trygghet der. Mange av foreldrene er på sin side ikke så vant til å dele omsorgsansvaret med andre og vil trenge å kunne forsikre seg om at tilvenningen går bra.

Foreldreaktiv tilvenning innebærer at foreldrene har alt ansvar for eget barn de første dagene i barnehagen. Dette gir barna en myk overgang der de får mulighet til å observere og ta inn alt det som er nytt og spennende i barnehagen, samtidig som de er tett på foreldrene sine og ikke blir utfordret på adskillelse fra dem. Barnas kontaktpersoner har som oppgave å være sammen med «sine» foreldre og barn disse dagene, snakke med foreldrene og benytte muligheter som oppstår naturlig til å etablere kontakt og samspill med barna.

Etter et par dager overtar kontaktpersonene noen av oppgavene rundt barna, hvis barn (og forelder) er klar for det, mens foreldrene er i nærheten. På den måten får barna erfaringer med at det er OK å bli tatt hånd om av andre og opplever at dette er noe også foreldrene støtter. Samtidig er foreldrene like i nærheten og kan hjelpe barn eller kontaktperson hvis det skulle bli behov for det. For eksempel har foreldrene mulighet til å fortelle den ansatte hva barnets ulike lyder og uttrykk betyr, eller hvilke rutiner det enkelte barn er vant med.

Under de siste dagene i tilvenningsperioden inntar foreldrene en mer og mer passiv rolle, mens kontaktpersonene og andre ansatte inntar en stadig mer aktiv rolle overfor barna gjennom hele barnehagedagen. Foreldrenes oppgave er nå å være til stede i rommet og fungere som en trygg base for barnets bli-kjent prosess i barnehagen, samt å ta imot barnet hvis det trenger nærhet fra dem innimellom.

Moderne foreldrerolle

Foreldrene i vårt prosjekt gir tydelig uttrykk for at de liker å ha en aktiv rolle under tilvenningen og de opplever det som «riktig» at det er de som skal hjelpe barnet å bli kjent i barnehagen. Foreldreaktiv tilvenning passer den moderne foreldrerollen der foreldrene er sterkt engasjert i barnets ve og vel. For foreldrene til «koronabarna» vil det trolig kjennes enda riktigere ut at de selv skal bidra aktivt når barna deres skal gjøre seg kjent med nye omsorgspersoner og et nytt miljø. For mange av disse barna er det første gang de skal tas hånd om av andre enn foreldrene.

Når foreldrene er sammen med barna i minst fem dager i barnehagen, ser vi at barna gjennom uken gradvis blir mer opptatt av utforskning av leker og nye relasjoner og i mindre grad oppholder seg tett på forelderen. Barna får selv anledning til å regulere nærhet og avstand til foreldrene, og tilvenningen blir en langt mer barnestyrt prosess enn ved tradisjonelle tilvenningsrutiner. For «koronabarna» som i liten grad har vært sammen med andre omsorgspersoner det første leveåret, vil det være enda viktigere at de får god tid til å gjøre seg kjent i barnehagen og selv få medvirke i hvordan denne prosessen skal forløpe. Det kan hende at noen av disse barna vil trenge å ha foreldrene til stede enda flere dager, noe foreldene bør forberedes på før oppstart.

Det kan være verdt å nevne at det er fullt mulig å kombinere godt smittevern og foreldreaktiv tilvenning over flere dager. Evalueringene av Liten og ny i barnehagen høsten 2020 viste at foreldre og ansatte både i svært liten grad opplevde at smittevernreglene hindret en god tilvenningsprosess, selv om det fra de ansattes side krevde god organisering.

Kan «koronabarna» bidra til bedre tilvenningsrutiner?

Siden det nå er en debatt rundt «koronabarnas» situasjon når de skal begynne i barnehagen til høsten, åpner det for muligheten for å tilpasse tilvenningsrutinene i tråd med nyere kunnskap om små barns behov, moderne barnesyn og dagens involverte foreldrerolle. «Koronabarna» setter ettåringens behov for trygghet og tid til tilvenning på spissen. Kanskje kan de med det bidra til viktig utvikling av tilvenningspraksisen i noen barnehager.