Tøff start for de nyutdannede barnehagelærerne

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Bachelorstudentene ved barnehagelærerutdanningen ved HVL, Silje Dyvik og Erlend Ringås Pettersen, fikk tilbud om å kople seg på deler av forskningsprosjektet «Fra student til profesjonsutøver» da de skulle skrive sin bacheloroppgave våren 2023. Studien utforsker hvordan barnehagelærere opplever å være nyutdannet i barnehagen. 

Sammen med veilederne, førstelektorer i pedagogikk Sissel Aastvedt Halland og Annette Kristoffersen Winje, intervjuet de barnehagelærere som hadde vært i arbeid i 4 og 5 år.

Opplever å stå alene

Overgangen fra å være student til å starte som nyutdannet profesjonsutøver i barnehagen viser seg å være «overveldende» for mange (Dyvik & Pettersen, 2023; Halland & Winje, 2022). 

Flertallet av barnehagelærerne som deltok i studien forteller om en tøff start med en opplevelse av å stå alene uten strukturert veiledning og oppfølging, og med en forventning om, at de skal kunne jobben sin like godt som sine erfarne barnehagelærerkollegaer. Det er kun en mindre andel av informantene som forteller at de har fått strukturert oppfølging i regi av kommunen. Denne oppfølgingen opplevdes til en viss grad nyttig, men var ikke personlig og basert på den nyutdannedes faktiske utfordringer og behov. Å samle flere nyansatte til felles veiledninger, kan ifølge informantene ikke erstatte den individuelle oppfølgingen som skjer på arbeidsplassen. Der gruppeveiledning gir mulighet for å treffe andre nyutdannede for å dele erfaringer gir individuell veiledning rom for tilpasning (Utdanningsdirektoratet, 2023).

Som nyutdannet barnehagelærer er du gitt retten til å tre inn i rollen som profesjonsutøver i barnehagen, men det tar tid å vokse inn i profesjonsrollen. Flere nyutdannede barnehagelærere opplever at de skal gjennom en bratt og intens læringskurve, og oppstarten beskrives som en tid med stadig nye oppdagelser, og en kamp for daglig overlevelse. Om en lykkes eller ikke, er avhengig av personalgruppens villighet til å la seg lede, og i hvor stor grad den nyutdannede er forberedt på å lede personalet. Dette impliserer et større behov for å prioritere individuell veiledning av nyutdannede barnehagelærere, slik at overgangen ikke blir så overveldende (Dyvik & Pettersen, 2023).

Redde for å ta ledelsen

Bachelorstudiet til Dyvik og Pettersen (2023) validerer Halland og Winje (2022) sin forskning som viser at nyutdannede barnehagelærere er redde for å ta ledelsen, vise sin kunnskap og si ifra til erfarne medarbeidere som yter mostand. Dette i frykt for å få et dårlig samarbeidsklima. 

De nyutdannede barnehagelærerne sier: «Det koker ned til rang, hierarki, alder, ansiennitet og hva erfaring du har», «De som har jobbet i 10–15 år har høy stemme» og «Jeg kunne like gjerne vært en assistent». Dette viser at personal med lang erfaring får dominere og har makt i barnehagen og at de nyutdannede barnehagelærerne underlegger seg denne dominansen. De bruker ikke sin kunnskap, men inntar en svak posisjon i barnehagens voksenfellesskap. 

De nyutdannede barnehagelærerne uttrykker at motstanden ofte sitter både hos personalet med lang erfaring, men også hos de daglige lederne. I en barnehage hvor «erfaringen» står sterkt, kan det være utfordrende å lede personalet, fordi personalet noen ganger står så tydelig i sin kunnskap at de ikke er åpne for den nyutdannedes nye kunnskap og initiativ. På samme tid kan det å være lyttende til den erfaringsbaserte kunnskapen, være et bra utgangspunkt i møte med en erfaringsdominans. Forskning viser at når den nyutdannede imøtekommer erfaringskunnskap og samtidig behersker å tilføre egen kunnskap, tilegner den nyutdannede seg erfaring og trygghet i barnehagen (Dyvik & Pettersen, 2023). 

Med andre ord kan det se ut som at motstanden kan bidra til positiv utvikling hos noen barnehagelærere.

Må sette søkelys på overgangen

Barnehagen som en lærende organisasjon fordrer likestilling mellom erfaringskunnskap og forskningskunnskap. Barnehagen kan ikke utvikle seg ved å kun forholde seg til erfaringskunnskap. Dette fordi vi da vil kunne stå i fare for å få en personlig praksis i barnehagen, som gjerne ikke er i tråd med styringsdokumentene for barnehagen. Styringsdokumentene gir klare føringer på hvordan verdigrunnlaget og barnehagens innhold skal praktiseres i barnehagens virksomhet (Kunnskapsdepartementet, 2017).

Studiene våre viser at vi i større grad må sette søkelys på overgangen fra student til profesjonsutøver, samt oppstarten til de nyutdannede barnehagelærerne i barnehagen (Dyvik & Pettersen, 2023; Halland & Winje, 2022). Utdanningsinstitusjonen, praksisfeltet og de nyutdannede barnehagelærerne må gå sammen om å lage strukturer som kan være bærekraftige, slik at de ikke blir stående alene i oppstarten. 

Det er ikke en automatikk i at det den nyutdannede tilegner seg gjennom utdanningen overførers direkte til barnehagens virksomhet.