Tok med alle ansatte på konferanse: – Vi må forstå at vold og overgrep skjer - og tørre å se det

Det sier Gerd Anne Sæthre, daglig leder i Bamsebo barnehage i Bodø. En barnehage med 25 barn - og stort fokus på psykisk helse. 

Hovedmålet til barnehagen oppsummeres slik: « Gode opplevelser og tilstedeværelse skaper glede, mestring og trygge barn med tro på seg selv.»

I dag og i morgen er samtlige ansatte til stede under BVO-konferansen - som handler om sårbare barn, og arrangeres av Barnas verneombud. Mens dag én er viet kunnskap om omsorgssvikt, vold og overgrep mot barn, handler dag to om barnehagemiljø og barn med behov for spesiell tilrettelegging. Konferansen samler i alt 700 tilhørere, de fleste fysisk til stede i Oslo kongressenter, og noen digitalt. 

– Det er to viktige dager som handler om å lære mer om sårbare barn, et stort og  viktig tema som man egentlig ikke lærer nok om. Skal vi kunne se tegnene, må vi ha kunnskap. Forskningen viser at unger som har opplevd vold og traumer er gjerne voksne før de snakker om det. Det er alt for sent.  Jeg vil være en som ser, og som kan hjelpe barna så tidlig som mulig.

Det sier Lillian Krokstrand, barne- og ungdomsarbeider i Bamsebo barnehage. Og understreker: 

– Det er et så stort tema, så det er viktig at alle ansatte lærer det samme. Det er vi som er sammen med barna hele tiden. Så da er det viktig at alle får delta, for vi har alle en viktig rolle.

Hun får støtte av daglig leder Gerd Anne Sæthre, som for andre år på rad har med seg hele personalgruppa til Oslo på konferansen. 

– Jeg synes dette er kjempeviktig, og det er et poeng at alle skal lære det samme. De skal sitte med den samme følelsen når vi hører for eksempel Kingsford fortelle om sine opplevelser. Det å forstå at det skjer. Og at vi må tørre å se det. 

– Lite kunnskap

Første konferansedag startet med en sterk historie, og en bit av forestillingen Superkid, av og med Kingsford Siayor. Den forteller hans personlige historie, en oppvekstskildring med to perspektiver som er et spark til et system som ikke fungerer, men er også en hyllest til dem som stiller opp når alle andre ser en annen vei. Etter forestillingen fikk konferansedeltagerne være tilhørere til et unikt møte mellom Kingsford og hans gode hjelper i barnevernet Tove Andersson, i samtale med Trude Teige.

– Jeg synes forestillingen var superfin. Det å få det så nært. Det berørte meg veldig. 

Det sier Pernille Solem, pedagogisk leder i Langekjenntunet barnehage i Kongsberg. En privat barnehage med 92 plasser.

– Hvorfor er dette en viktig konferanse? 

– Fordi det handler om å se barnet. Å følge med. Lære verktøy for å kunne bruke de i hverdagen, og å kunne gjøre den store forskjellen kanskje for et barn. Få den kunnskapen, sier hun. 

Solem forteller at Langekjenntunet barnehage har vært med i Barnas verneombud siden pilotprosjektet startet. 

– Men det er generelt lite kunnskap om disse temaene, lite fagstoff både i utdanningen og generelt om å oppdage vold og seksuelle overgrep. Kunnskapen vi får disse dagene kan bidra til at man kan være litt i forkant, og se tegnene. Jeg ser også fram til dag to, som handler om blant annet barn med behov for spesiell tilrettelegging. 

Den ene som så

Hilde Sofie Hjelseth, eier og leder i Tronvik gårdsbarnehage, forteller at hun har opplevd å være den ene som faktisk så. Hun har lang fartstid fra sektoren, og har bygget gårdsbarnehagen, stein på stein, på hjemgården på Jeløya i Moss. I dag har barnehagen rundt 100 barn og 30 ansatte.

– Da opplevde jeg i hvert fall hvor viktig det var å være flere som snakket sammen, at vi var flere som sto i det. Det å stå alene, uansett hvilken rolle man har: Det kjennes utrolig tungt og vanskelig. Det å være et team blir veldig viktig. Ikke bare pedlederne, men også det å ha et Barnas verneombud, sier Hjelseth. 

Står man alene, kan man lett gjøre feil: 

– Da blir man redd både for at man ikke ser, eller å ta feil valg. Det å ha et eget barnas verneombud i barnehagen er viktig for å ha den tryggheten at man kan snakke sammen om ting man er urolig for. Det å ha ansatte ute på avdelingen som ser barna ekstra, selvfølgelig, og å ha noen å sparre med.

Hun viser også til Kingsford og budskapet hans i forestillingen: 

– Det er viktig å få en påminnelse om hvilken utrolig viktig rolle vi har, og hvilken viktig oppgave det er å klare å se, å tørre å se, og ikke minst være der. Man må ikke gi opp, men være der for barna. Og hvor mye det kan ha å si for den ene at man var der litt ekstra, at man orket å leke den leken en gang til, for å faktisk gi håp om at en endring er mulig.

– Rørt

Konferansens første dag ble innledet av et besøk fra statssekretær  Synnøve Mjeldheim Skaar (Ap) i Kunnskapsdepartementet. 

– Jeg blir helt rørt av å tenke på hvor mange barn dere kan bety en stor forskjell i livet til, innledet hun, og snakket om hvordan gode barnehager er viktig for alle barn. 

– Men for noen barn er gode barnehager så uendelig mye viktigere. At de får møte kompetente voksne som ser de, og som forstår hva det er de kanskje ser, og tør å spørre. Tør å si fra. Tør å sjekke, og følge opp. Det kan gjøre hele forskjellen for de barna. 

Hun understreker barnehagenes betydning: 

– Når over 90 prosent av ungene våre går i barnehage, er det åpenbart at dette er en så viktig arena. For å kunne se og nå inn til så mange av ungene våre. Målet om at barnehagen skal være en trygg arena for lek, utfoldelse og læring bærer i seg en ambisjon om en stor innsats for de ungene som trenger det mest.

Hun fortsatte med å fortelle om regjeringens innsats for å styrke den tidlige innsatsen, og satsingen på kompetanse og videreutdanning for alle ansattegrupper i barnehagen. 

– Jeg synes det kan være vanskelig nok å forstå min egen treåring, så å klare å forstå så mange ulike barn som uttrykker seg på så mange forskjellige måter: Det krever faglig trygghet og riktig kompetanse. 

Hun minnet om at regjeringen nå er i sluttfasen av arbeidet med en ny opptrappingsplan mot vold i nære relasjoner, som skal legges fram i desember. 

– Der spiller barnehagene er sentral rolle, sier Skaar, og fortsetter: 

– Regjeringen er opptatt av å bygge et lag rundt barnet. Det betyr å få til et enda bedre samarbeid mellom de ulike tjenestene: Barnehage, helsestasjon og barnevern. Vi vil forsøke å bygge ned silotenkingen som kanskje har preget tenkingen tidligere, sier hun, og understreker hvor viktig barnehagene er for å legge grunnlaget for å motvirke problemer som utenforskap og skolevegring senere i oppveksten. 

– Hvis man får en trygg og god start i barnehagen, på tross av det en sliter med, er det klart at gir mer medfart inn i skolen og videre.

Hun peker på at det allerede finnes en lang rekke tiltak som skal støtte barnehagene i det viktige arbeidet, men erkjenner samtidig at det er mange barn som ikke får den hjelpen de trenger. 

– Alle dere gjør en utrolig viktig jobb, under fanen av alle temaene dere skal gjennom disse dagene, kan utgjøre en stor forskjell i livene til ungene våre. Samtidig kan eller skal ikke dere som jobber i barnehagene løse alle problemer alene. Barn med sammensatte utfordringer trenger ofte hjelp fra ulike tjenester. Derfor er det nødvendig å ha tilstrekkelig kompetanse i barnehagene, i tillegg til at barnehagene har et godt samarbeid på tvers av de ulike tjenestene barna trenger.