Lene Anette Nesjan Lindrupsen (28) er på valg for Rødt i Brønnøy, og jobber i Fjellsøya barnehage. – Det er en gårds- og friluftsbarnehage, og her har vi tilgang til hester, kyr; highland cattle, ender og slangen Bob.

Topper lista for Rødt: – Hvis sektoren skal overleve, må man engasjere seg

Det sier Lene Anette Nesjan Lindrupsen (28), som topper valglista til Rødt i Brønnøy.

Publisert

Hun er også pedagogisk leder i Fjellsøya barnehage. Dermed ser Rødt nok en gang til barnehagesektoren når de skal finne toppkandidater: For fire år siden frontet pedagogisk medarbeider Rune Andreas Brennvik i Norlandia Kløvermarka partiet.

Og også denne gangen jobber listetoppen i en privat barnehage.

– Jeg er selv fra gård, og veldig glad i dyr, men har allergi og trodde ikke jeg kunne ha en jobb som involverer dyr. Men nå har jeg vært her i fem år, stortrives, og det har gått bra med allergien. Jeg har også to egne barn som går her. Det er både utfordrende og unikt å jobbe på denne måten, men tenk på alle de timene jeg får tilbringe med både egne og andres barn! De fleste foreldre ser barna sine i våken tilstand tre-fire timer på ettermiddagen. Det er også veldig godt å se hvordan barna har det i hverdagen, på nært hold, med gode relasjoner til ansatte og barn, sier Lene Anette Nesjan Lindrupsen, som har jobbet i barnehagen de siste fem årene.

barnehagevalget.no

  • «Barnehagevalget 2023» er en velgerguide som samler svar fra partienes lokallag, på en rekke aktuelle spørsmål knyttet til barnehage.
  • Det er PBL (Private Barnehagers Landsforbund) som står bak undersøkelsen, som er sendt ut til de 213 kommunene i Norge hvor det er PBL-barnehager.
  • Alt fra bemanning, mattilbud, åpningstider, politisk styring og kompetanse/ledelse/sykefravær er berørt. Blant temaene som tas opp er også kvalitet, konkurranse og ansattes lønns- og pensjonsvilkår.
  • Flere av spørsmålene omhandler lokalpolitikernes syn på private barnehager.
  • Alle landsdekkende partier som i dag er representert på Stortinget har vært invitert til å delta.

Kilde: PBL/Barnehagevalget.no

Verdivalg

Flere mener høstens lokalvalg vil bli et verdivalg, og Høyre startet valgkampen med å si at de ønsker kommersiell velferd velkommen. Det er ikke venstresiden enige i, og har for lengst erklært «krig» mot det de omtaler som velferdsprofitører i barnehagesektoren.

I Brønnøy svarer Rødt på spørsmålene på barnehagevalget.no at de er uenig i påstanden om at «Så lenge barnehagetilbudet er godt, spiller det ingen rolle hvem som eier barnehagen».

– Samtidig jobber du i et AS, hvordan går det overens?

– Selv om vi er et AS så tar ikke Fjellsøya barnehage ut profitt. Det er forskjellen.

Lindrupsen forteller at situasjonen er en helt annen i Fjellsøya, som gjennom sine fjorten år siden de startet har jobbet mot dårlige rammevilkår og for å kunne drifte nok et år. Barnehage.no har skrevet flere artikler om barnehagen - og om Brønnøy kommune, som etter at de havnet på ROBEK-lista i 2015 vedtok å nedbemanne i barnehagene sine. Da bemanningsnormen ble vedtatt hadde kommunen et snitt på 7,33 barn per ansatt i de kommunale barnehagene.

Noe som fikk konsekvenser for de private barnehagene, som fikk landets laveste tilskudd.

– Det har vært en utfordring å gå i pluss, men har vi hatt overskudd har det alltid gått tilbake til ungene i form av drift, vedlikehold og vikarbudsjett. Vi har også en eier som jobber fulltid og brenner for å gi barna et godt tilbud og de ansatte en god arbeidsplass. Jeg mener det skal være økonomisk stabilitet i sektoren, men synes ikke noen barnehager skal ta ut profitt, sier hun og utdyper:

– Man skal ikke tjene penger på verken barn, helse eller eldre. Nettopp derfor spiller det en rolle hvem som eier og driver barnehagene. Er eiernes interesser å tjene mye penger og ta ut overskudd så tenker jeg at det aldri vil komme barna til gode.

Samtidig ønsker hun seg større forutsigbarhet.

– Per i dag er en betydelig del av aksjekapitalen til barnehagen brukt for å dekke opp underskudd. Vi ser over tid at ting blir slitt og ryker fordi det er gammelt. Vi har måttet kjempe med nebb og klør og tilpasse driften etter hvilket tilskudd vi får hvert år. Hadde det vært økonomisk stabilitet hadde vi sluppet usikkerheten. Jeg tenker ikke at barnehage skal være butikk, men at driverne skal ha nok penger til å gi ansatte gode arbeidsforhold.

Hun var ferdig utdannet barnehagelærer i 2017. Da er det kanskje ingen overraskelse at den store hjertesaken hennes som politiker er å bedre arbeidsforholdene for ansatte innen oppvekst og helse.

– Hvem vil slite seg ut, ikke ha overskudd til egen familie og venner på fritiden sin, ha følelsen av et evig jag om oppgaver, rapporter, skjemaer - og ubunden tid på fire timer, akkurat som på 70-tallet...? spør hun retorisk, og legger til:

– Økonomisk vinning er det heller ikke å jobbe i barnehage, helse eller oppvekst. Jeg kan forstå at mange ikke ser for seg å bli pensjonist i dette yrket, og det er jo ganske trist å tenke på. Noe må skje slik at flertallet klarer å stå i jobben sin ut arbeidslivet.

Starta i SV

– Hvordan kom du inn i politikken?

– Jeg har vært engasjert siden videregående, og startet opp ungdomsparti for SV i Vefsn, noe som var en veldig god erfaring. Jeg har også stått på lista for SV tidligere, på Vega, men ikke så høyt oppe. Men så gikk flere av partikollegene mine over til Rødt, som ikke har så ulikt ståsted. Nå er mitt yngste barn snart tre år, og da jeg ble spurt om å stille kjente jeg at engasjementet er der. Hvis sektoren skal overleve og klare å rekruttere nye så må man engasjere seg.

Rødt i Brønnøy er tydelige på at de vil bruke mer av kommunens penger på å bedre bemanningen i barnehagene. Samtidig er partiet like klar på at kompetansen til de ansatte, god ledelse og lavt sykefravær er minst like viktig.

– Det går hånd i hånd. Med økt bemanning vil sykefraværet gå ned, kanskje vil til og med behovet for spesialundervisning gå ned? Fordi vi ansatte kan ta oss bedre tid til hvert enkelt barn. Barna kan få hjelp fortere, og av flere kompetente voksne. For meg er ikke dette to motstridende poeng, men veien til en bedre barnehagehverdag.

Hun sier at å se slitne kolleger på kanten til å bli sykmeldt, er vondt.

– Vi kan ikke fortsette å løpe fortere og fortere! Det er ingen som tjener på den bemanningen vi har i dag. Flere studier viser jo at med flere folk og hender senkes stresset hos de ansatte, og man slipper å føle seg utilstrekkelig. For det er det vi gjør, vi strekker ikke til der vi skal bestandig.

– Diskuterer dere mye politikk på jobb?

– Vi diskuterer en del ja, men fokuset ligger mest på å utvikle oss og fortsette det gode samarbeid mellom barnehagene, både kommunale og private. Det har nå blitt satt litt mer i system gjennom REKOM, så det er bra. Det skal sies at det innimellom virker noe håpløst å få til endringer når det ikke er større vilje politisk til å gjøre noe med bemanning og rekruttering.

– Hva preger barnehagepolitikken i Brønnøy?

– At det er så stor variasjon i barnetallene: Enkelte år er det kul på veggene, andre år går vi med overbemanning. Skal man løse dette med små barnekull må man gjøre noe med bolysten. Da må man sette inn tiltak på flere områder enn barnehage og skole.

Vil bedre bemanningen

Selv vil hun løfte spørsmålet om bemanning inn på den politiske agendaen.

– Hovedengasjementet mitt er å få gjort noe med grunnbemanninga, helst i hele åpningstiden. Det er der mange av problemene ligger.

– Men det blir dyrt?

– Ja det kan du si, men slik situasjonen er i dag er mange sykmeldt rett og slett fordi de er slitne, belastningen både fysisk og psykisk er stor. Barnehageansatte sitter med mye ansvar og står i mange krevende situasjoner. Jeg kjenner på at løsningen ligger der, men ingen er villig til å betale for det. Jeg tror ikke det skal så store tiltak til for å gjøre hverdagen bedre.

– Men selv har du masse overskudd, og tid til å holde på med politikk?

– Det er en nøye gjennomtenkt beslutning at jeg stiller. Jeg har min kommende ektemann med på laget, som vil ta mer av ansvaret hjemme, det har vært helt avgjørende for at jeg går inn i dette, sier hun, og legger til:

– Jeg går ikke inn i politikken fordi jeg har masse overskudd - men jeg kjenner at man er nødt til å engasjere seg for å få gjort noe med situasjonen. Vi ser at søkertallene går ned og det blir vanskeligere å få tak i kvalifiserte ansatte og vikarer. Jeg kan skjønne at folk velger noe annet, selv om det er en fantastisk jobb.

– Daglig leder i Norlandia Kløvermarka står på 6. plass på lista til Høyre. Har dere møttes til barnehagedebatt?

– Nei, det har vi ikke. Men det hadde vært interessant å høre deres syn på barnehagepolitikken lokalt - og nasjonalt.

– I dag har Rødt to i kommunestyret - hva tror du er status etter valget?

– Det er vanskelig å si, men jeg har troen på to og forhåpentligvis tre, sier Lindrupsen, før hun avslutter:

– Folk har dårligere råd. De fattige blir fattigere, og mange har problemer med å få hjulene til å gå rundt. Det er ingen tvil om at forskjellene må utjevnes. Det tror jeg har gjort at mange har fått øynene opp for Rødt, i den siste dyrtiden med alt for mange prisstigninger i samfunnet.

Powered by Labrador CMS