Undersøkelse: Bare to av ti setter inn vikar i plantiden

Diskusjonen rundt plantid ble aktualisert i fjor høst, da det ble forhandlet om en ny arbeidsavtale for barnehagene i KS-området. I forkant av forhandlingene publiserte Utdanningsforbundet rapporten «Når plantid bare er en plan», med svar fra 4 369 barnehagelærere, som tallfestet at tre av fire som hovedregel opplever å få gjennomført planleggingstiden sin - mens en av fire aldri eller sjelden får det. I tillegg viste rapporten at plantid ofte blir brukt til administrative oppgaver, og at tapt plantid i liten grad erstattes. 

Nå er plantid for første gang tema i Udirs årlige undersøkelse «Spørsmål til Barnehage-Norge», med spørsmål til barnehagemyndigheter, barnehageeiere og styrere. Undersøkelsen er basert på svarene fra i alt 698 styrere, 198 barnehageeiere og 227 representanter fra barnehagemyndighetene. 

Setter ikke inn vikar

Spørsmålene om plantid har gått til styrere og eiere. 

De har blant annet fått spørsmål om bruk av vikar: Åtte av ti styrere svarer at de ikke setter inn vikar i plantiden, og 75 prosent av svarer at de heller ikke setter inn en fast ansatt for å dekke opp. Private barnehager setter i større grad inn både vikar og fast ansatte, ifølge styrerne.

Også eierne har fått spørsmål om det samme. 72 prosent av eierne svarer at de ikke setter inn vikar ved avvikling av plantid i sine barnehager. En større prosentandel kommunale enn private barnehageeiere oppgir at det ikke brukes vikarer (78 prosent vs. 69 prosent). 59 prosent av eierne oppgir også at de ikke bruker en fast ansatt til å dekke plantiden i barnehagene. En større prosentandel av private (32 prosent) enn kommunale (15 prosent) eiere oppgir at det brukes en fast ansatt til å dekke opp i plantiden i alle sine barnehager.

Sju av ti barnehager avvikler plantid på faste tidspunkter: Så å si alle barnehagene har systemer eller ordninger for avvikling av plantid for barnehagelærere, og det vanligste er å ha faste tidspunkt for alle barnehagelærerne. Sju av ti styrere mener ordningen fungerer godt eller svært godt, ifølge Spørsmål til Barnehage-Norge.

Samtidig viser Utdanningsforbundets undersøkelse at mens tre av fire barnehagelærere oppgir at de alltid eller som oftest får tatt ut plantiden, svarer en av fire at de sjelden eller aldri får det. Sykefravær er den vanligste årsaken til det. 

Plan for tapt plantid

Sju av ti barnehageeiere har en felles plan eller ordning for avvikling av plantid. Her er det stor forskjell på private og kommunale barnehager; 79 prosent private og 46 prosent kommunale eiere oppgir dette, ifølge Udirs ferske undersøkelse.

Halvparten av eierne svarer også at de er fornøyd med ordningen. Her er det stor forskjell mellom eierne: 57 prosent av de private mot 35 prosent av de kommunale eierne svarer bekreftende på dette.

Sju av ti barnehageeiere avvikler plantiden på faste tidspunkter – ytterligere 9 prosent har denne ordningen i noen av barnehagene sine. 

I Utdanningsforbundets undersøkelse var tapt planleggingstid og hvorvidt barnehagelærerne fikk anledning til å ta igjen den tapte tiden et av temaene. Svarene viste at de færreste fikk det: Kun en prosent oppga at de fikk igjen all tiden, mens sju prosent svarte at de fikk igjen mesteparten av tiden. 37 prosent svarte at de får tilbake litt av tiden de har mistet - mens nær seks av ti ikke får tilbake noe av tiden.

I Udirs undersøkelse viser det seg at det ikke skyldes at barnehagene ikke har en plan for dette: 

Halvparten av styrerne svarer at de har en fast plan eller en ordning for hvordan tapt plantid skal kunne avvikles. En større andel kommunale enn private barnehagestyrere oppgir at de har slike planer eller ordninger. 

Når barnehageeierne er spurt om det samme, er det flest private barnehager som oppgir at de har en fastsatt plan for uttak av tapt arbeidstid: Halvparten av private eiere oppgir at de har en fastsatt plan eller ordning, sammenliknet med 36 prosent av kommunale eiere.

Nær ni av ti tilbyr arbeids-/kontorplass til barnehagelærerne i plantiden, ifølge styrerne. Ni prosent av eierne har ikke slike kontor- eller arbeidsplasser tilgjengelig for sine ansatte.

Barn fra Ukraina

– Resultatene fra spørreundersøkelsen brukes som kunnskapsgrunnlag i Kunnskapsdepartementets og Utdanningsdirektoratets arbeid med ulike satsninger og prioriteringer. Temaene for den enkelte undersøkelsen varierer fra år til år, avhengig av hva vi har behov for kunnskap om, opplyser Udir på sine hjemmesider. 

Den ferskeste undersøkelsen har i tillegg til plantid tatt for seg flere ulike tema. Blant annet barnehagetilbudet for ukrainske barn, som også var tema i 2022. 

De ukrainske flyktningebarna går i barnehager over stort sett hele landet. Halvparten av styrerne i barnehagene der disse barna går, opplever at barnehagen i stor eller svært stor grad har tilfredsstillende kapasitet til å gi fordrevne barn fra Ukraina et fullverdig barnehagetilbud. Barnehagestyrere, barnehageeiere og barnehagemyndighet trekker frem mangel på relevant kompetanse hos personalet, personalmangel og mangel på tilgang til tolk og tolketjenester som de største utfordringene med å gi et godt tilbud til ukrainske barn, oppsummeres det i den ferskeste undersøkelsen.

Digital praksis

I samtlige undersøkelser fra de siste fire årene er det stilt spørsmål om digital praksis i barnehagen. Oppsummert fra den siste, står det at: 

• I de fleste norske barnehager finnes det smarttelefon, PC eller Mac, nettbrett, prosjektor og digitalt kamera. Å bruke digitale verktøy til å lytte til musikk, spille spill, hente informasjon fra internett, ta bilder og se film er vanligst.
• Den hyppigste bruken av digitale verktøy har som formål å planlegge, vurdere eller dokumentere arbeidet i barnehagen samt å kommunisere med barnas foresatte.
• Det er en liten, men økende tendens til at barnehagene tar i bruk digitale verktøy som avlastning ved manglende personale. Blant barnehagene som gjør dette, svarer de fleste at dette forekommer sjeldnere enn månedlig. 

Som et apropos til det: Menon har gjort et forsøk på å tallfeste potensialet for å effektivisere tid brukt på å løse dagens arbeidsoppgaver. I rapporten «KI: Betydning for arbeidsstyrken» anslår selskapet at 16.000 barnehage- og skolefritidsassistenter kan bli overflødige med kunstig intelligens (KI).  «Våre hovedfunn indikerer at omtrent 70 prosent av den norske arbeidsstyrken kan redusere arbeidstiden med 10 prosent som følge av effektivisering ved bruk av KI verktøy. For nesten halvparten av arbeidsstyrken kan denne gevinsten være så høy som 20 prosent, noe som i teorien kan redusere den gjennomsnittlige arbeidsuken med en hel dag», står det blant annet i innledningen til rapporten fra analyseselskapet.

Samt: «Ved fullstendig utnyttelse av KI slik som teknologien står i dag, kan offentlig sektor effektivisere arbeidsoppgaver som årlig vil tilsvare 155 000 årsverk i sektorer som helse, undervisning og offentlig administrasjon.»

Kompetanseutvikling

Det tredje hovedfunnet i siste utgave av Spørsmål til Barnehage-Norge Udir trekker fram, er spørsmål om barnehagebasert kompetanseutvikling i partnerskap med universiteter og høgskoler. 

Der viser det seg at: 

• To av tre barnehager har erfaringer med partnerskap med universiteter og høgskoler om barnehagebaserte kompetanseutviklingsprosjekter, og halvparten av barnehagene deltar per i dag i et slikt partnerskap. Formålet med et slikt samarbeid mellom barnehager og UH-miljøer, er å utvikle barnehagens kompetanse, samt utvikle innhold og praksisrelevans i barnehagelærerutdanningen.
• Ifølge styrerne er kompetansepakker og lederutdanning for styrere de viktigste tiltakene for barnehagebasert kompetanseutvikling. Begge vurderes i stor eller svært stor grad som viktig av 49 prosent av styrerne.