Har kø av lærlinger som vil inn:
– Holder oss faglig oppdaterte

Akkurat nå er Madeleine Aarhus (18) lærling i Læringsverkstedet Øvre Neskollen barnehage. Hun er den andre som har fått lærlingeplass der etter at Merete Johnsen begynte som styrer der i 2017.

– Jeg startet med å ha egen lærling der jeg jobbet tidligere, på Eidsvoll. Selv har jeg utdannelse som fagarbeider i bunnen, og tok læretida. Noe jeg opplevde som veldig nyttig og viktig, sier Merete Johnsen.

Mange om beinet

Læringsverkstedet Øvre Neskollen barnehage i Nes kommune har fem avdelinger og 95 barn.

– Jeg har vært nødt til å si nei til mange som ønsker lærlingeplass, siden vi allerede har lærling her. Det krever ikke så mye ekstra arbeid, men en lærling skal passe inn i den øvrige bemanningen. Man skal ha tid til å forme, veilede og videreutvikle de som kommer inn, sier Johnsen.

Ifølge rådgiver Gunnbjørn Ånerud hos Viken fylkeskommune har søkningen til barne- og ungdomsarbeiderfaget gått opp med fire prosent fra i fjor.

– Av elevene som gårVg2 barne- og ungdomsarbeider søker rundt halvparten læreplass, nesten alle de andre søker Vg3 påbygning til studiekompetanse. Per nå er det 421 søkere til læreplass i faget i Viken fylkeskommune. Samtidig er det akkurat nå 663 løpende kontrakter i faget; det vil si lærlinger som skal opp til fagprøve enten dette eller neste skoleår, forteller han.

Ånerud har ikke oversikt over hvor mange som ønsker det, men ikke har sikret seg lærlingeplass.

Madeleine Aarhus er en av dem som har vært så heldig å få plass, etter to år på videregående.

– Jeg liker å jobbe med barn, noe jeg er vant til siden jeg har både en lillebror og to små kusiner. Dessuten har jeg selv veldig mange gode minner fra barnehagen. Noe som gjør at jeg selv har lyst til å gi andre barn de samme gode minnene, sier hun om hvorfor hun valgte denne utdanningsveien.

– Har du vurdert å utdanne deg til barnehagelærer i stedet?

– Nei, det har jeg egentlig ikke. Jeg var ganske skolelei, og klar for å begynne å jobbe.

Flere mulige veier

Det er flere veier til et fagbrev som barne- og ungdomsarbeider. Lovverket åpner for at man kan tegne lærlingekontrakt både rett etter ungdomsskolen eller etter et år på videregående, men for de fleste er to år på skolebenken pluss to års læretid den naturlige veien. Klarer man ikke å skaffe seg lærlingeplass, kan alternativet bli ytterligere ett år på skolebenken, før man går opp til fagprøve. Er man voksen og ønsker å ta fagprøve, er det mulig hvis man har fem års praksis i tillegg til eksamen fra videregående.

Aarhus var på plass i september i fjor. Våren 2022 skal hun gå opp til fagprøve, etter to år som lærling.

– Da jeg begynte, visste jeg egentlig ikke hvor vanskelig det var å få lærlingeplass. Jeg gikk det siste året på videregående i Eidsvoll. Der tok kommunen inn bare tre lærlinger totalt, på alle yrkesfag.

Aarhus forteller om en klasse med i alt 15 elever. Akkurat hvor mange som til slutt fikk lærlingeplass er hun ikke helt sikker på.

– Min beste venninne søkte i en lang rekke barnehager uten å få plass. Hun begynte å jobbe på Kiwi, nå jobber hun som assistent i to ulike barnehager.

Ifølge Gunnbjørn Ånerud er ikke det en ukjent problemstilling.

– Det er elevene selv som har ansvar for å skaffe seg lærlingeplass. Akkurat hvor mange plasser som finnes, varierer fra kommune til kommune og fylke til fylke.

For barne- og ungdomsarbeiderfaget finnes de kommunale læreplassene i enten barnehager, SFO eller ungdomsklubber. Nøyaktig hvor mange, er et politisk spørsmål. I tillegg er det en del private barnehager som tar inn lærlinger.

– Vi ønsker alltid at flere bedrifter søker godkjenning som lærebedrift og tar inn lærling, sier Ånerud.

Mangel på informasjon

Styrer Merete Johnsen skulle gjerne sett at det var enda flere. I fjor overtalte hun to kolleger i andre Læringsverkstedet-barnehager til å gjøre det samme, med stor suksess.

– Jeg vet ikke helt hvorfor det ikke er flere private barnehager som tilbyr lærlingeplass. Det kan hende det handler om manglende informasjon.

Johnsen forteller at hun selv var lærling i en kommunal barnehage.

– Da fikk jeg ei svær, ferdiglaget blekke som inneholdt alt av relevant informasjon. Vi som private barnehager må både selv sørge for at vi blir sertifisert som lærebedrift, og må også lage handlingsplaner og finne informasjon på egenhånd.

Hun er redd faget forsvinner litt da mange går opp som privatist bare på erfaring.

– Å ta inn lærling er en viktig jobb for å kunne bidra til å forme våre fremtidige ansatte. Samtidig bidrar det til at ansatte som skal veilede må holde faget sitt ved like, og vi får tilegnet ny kunnskap inn i bedriften som er til god nytte for barna.

Andre som sliter med å få seg lærlingeplass, velger å fortsette med studiespesialisering på videregående, for deretter å ta høyere utdanning.

– Da mister vi fagarbeidere, noe som er synd, mener styreren.

– Sett dem i arbeid

Gunnbjørn Ånerud sier mange misoppfatter rollen til en lærling. Han understreker at man ikke kan sammenligne det med å ha en student i praksis.

– Mange tenker at en lærling skal gå på topp og ikke regnes med i kabalen, og at lønnskostnadene dermed er bortkastet. Men hvor god nytte man har av en lærling kommer an på hvor god jobb man gjør. Jo raskere man får lærlingen til å fungere, jo raskere har man en kollega som gir valuta for pengene man investerer. De skal lære gjennom å jobbe, så man må gi dem både relevante oppgaver og ansvar. Det er veldig viktig. Jeg tenker flere hadde sett verdien i å ha en lærling hvis nettopp det perspektivet var bedre kjent.

Har barnehagen tariffavtale, skal en lærling ha om lag halvparten av lønna til en ferdig utdannet fagarbeider. Hvordan lønnssystemet fungerer, er det litt opp til hver enkelt arbeidsgiver å bestemme. Mange betaler ut halv lønn gjennom hele læreperioden, mens andre fordeler lønna etter et 30-40-50-80-prosentsystem, med økning hvert halvår.

– Man får også et tilskudd til den tiden veilederen skal bruke til opplæring. Lærlingen skal ha tid til å utvikle seg. Vi bruker opplæringsplanen de bruker i faget. De målene er veldig greie å følge. I tillegg er det viktig å bruke rammeplanen; det er de samme som går igjen i opplæringsplanen til en barne- og ungdomsarbeider, forteller styreren.

Har lærlingen såkalt ungdomsrett, det vil si krav på gratis utdanning, får bedriften 160 000 kroner i støtte - såfremt man ikke gir ansvaret for det praktiske rundt lærlingen til et opplæringskontor, som er et samarbeid mellom bedrifter og virksomheter om inntak og opplæring av lærlinger. Da tilfaller hele eller deler av tilskuddet opplæringskontoret.

Uansett hvem som har ansvaret, skal lærlingen ha en evaluering hvert halvår, som et minimum.

– Lærlinger som har bestått de to første årene på videregående, har bestått utdanningskravet. Men de skal dokumentere opplæringen sin. Vi pleier å anbefale at de skriver en logg, som de kan bruke til fagprøven, sier Ånerud.

For Madeleine Aarhus består arbeidsdagene i barnehagen av både praksis og litt teori.

– Jeg går som regel på topp og ikke i turnus mandag til onsdag. Torsdag og fredag går jeg inn i turnusen, da er det en kollega som går skole. Vi har et system der jeg jobber med oppgavene mine på mandager, og så har vi en samtale i løpet av uka. Det fungerer veldig bra, sier Aarhus, som dette barnehageåret er fast på småbarnsavdelingen. Etter hvert skal hun over på ny avdeling, og i løpet av læretiden skal hun også innom skolen.

– Dette er en vinn-vinn-situasjon også for oss. Det å ha på plass en lærling bidrar til å holde de ansatte faglig til stede og oppdaterte. Vi får inn unge, motiverte elever med fersk kunnskap. Det er en unik mulighet til å videreutvikle og skape de ansatte vi selv ønsker. Skape reflekterte voksne. Det er lettere med de som er 18-19 år enn de som er 45, sier Merete Johnsen.

– Er det mye ekstra jobb?

– Nei, egentlig ikke. Man må legge til rette for at lærlingen skal kunne få gjennomført oppgavene sine.

Telles ikke med

Ifølge Gunnbjørn Ånerud ble det noe vanskeligere for elevene å skaffe lærlingeplasser i barnehager da pedagognormen ble skjerpet.

– Vi får tilbakemeldinger om at barnehagene må ansette barnehagelærere, og ikke har råd til å ta inn lærlinger - selv om de gjerne ønsker det.

Merete Johnsen velger å snu problemstillingen litt:

– Jeg tenker skjerpingen av pedagognormen har styrket det å ha en fagutdannelse. Mange mener at assistentene etter hvert også vil ha et utdanningskrav. Men ja, vi har nok undergravd vår egen fagutvikling noe ved at assistenter sidestilles med fagarbeiderne. Pedagogene har sin ubundne tid og sine lederoppgaver, mens fagarbeiderne blir liggende litt mellom barken og veden.

Hun legger til at hun samtidig opplever et større fokus på utdanning.

– I dag er det ikke noe lovkrav om fagutdanning, men jeg tror det vil komme på sikt.

Johnsen understreker at hun har vært heldig med lærlingene sine. Den første hun hadde Øvre Neskollen barnehage, besto fagprøven med glans.

– De har vært faglig sterke, og bidratt med mye inn i barnehagen.

Ifølge Ånerud er det en del som faller gjennom. For enkelte blir overgangen fra tilværelsen som skoleelev til arbeidstager litt for brå.

– Det er ikke alle ungdommer som er klare for å møte på jobb fem dager i uka. Vi ser at det at færre ungdommer har sommerjobb, gjør at de er mindre forberedt på hva som møter dem i arbeidslivet.

For Aarhus var overgangen grei.

– Jeg var ganske godt forberedt. Vi hadde praksis en dag i uka det første skoleåret, og tre dager hver tredje uke det siste året, pluss at vi har fått mye informasjon. Samtidig er det mer slitsomt enn man tror, sier hun.

– Kommer du til å søke jobb i barnehage når du har tatt fagbrevet?

– Ja, det tror jeg. Jeg trives godt med jobben. Dessuten er det mangel på folk, så jeg tror det blir lett å få seg jobb, avslutter hun.