– Norge trenger sårt flere kvalifiserte lærere, både i barnehagene og i skolene. Å sørge for rekruttering til læreryrkene er et politisk ansvar. Norge har råd til et lønnsnivå for disse yrkene som både rekrutterer og beholder de som er der i dag, sier leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal.
Foto: Stig Weston/Utdanningsforbundet
KS-oppgjøret går til mekling:
– Arbeidsdagene for barnehagelærerne har vært langt mer hektiske og belastende etter gjenåpningen
Sentralstyret i Utdanningsforbundet har ikke godkjent forhandlingsresultatet i lønnsoppgjøret med KS. Styret lyttet til rådet fra uravstemningen, som endte med et nei-flertall.
Dermed går oppgjøret til mekling.
Det skriver Utdanningsforbundet i en pressemelding.
Selv om bare en tredjedel av Utdanningsforbundets 94.700 medlemmer i KS-område deltok i uravstemningen, og resultatet totalt sett ikke gir veldig tydelige signaler til forbundsledelsen, valgte et enstemmig sentralstyre å følge rådet fra flertallet av medlemmene som stemte. Det betyr at KS mandag fikk vite at Utdanningsforbundet ikke har godkjent årets tariffoppgjør – og at oppgjøret nå går til mekling hos riksmekleren. Dato for meklingen er foreløpig ikke satt, står det i pressemeldingen.
I meklingen møter Steffen Handal som forhandlingsleder på vegne av Utdanningsforbundet, ikke Unio kommune som han vanligvis gjør. Siden alle Unio-forbundene med unntak av Norsk Sykepleierforbund har akseptert KS-oppgjøret, skjer verken meklingen eller en eventuell konflikt i regi av Unio.
Uravstemning i Utdanningsforbundet
En tredjedel av Utdanningsforbundets 94.700 medlemmer i KS-området valgte å avgi stemme ved uravstemningen.
Av disse stemte 58,5 prosent nei og 41,5 prosent ja.
Dette betyr at 19,4 prosent av Utdanningsforbundets medlemmer i KS har stemt nei til å godta forhandlingsresultatet, 13,8 prosent har stemt ja – og 66,8 prosent stemte ikke.
Handal sier han har stor forståelse for at medlemmene ikke er fornøyde med resultatet i lønnsoppgjøret. Det er ikke han heller.
– Isolert sett er det dårlig. Det sa jeg da jeg kom ut av forhandlingene og det mener jeg fremdeles. En ramme på 1,7 prosent er langt unna det vi hadde lagt planer for da oppgjøret startet i vinter. Men så kom koronapandemien og sendte landet ut i en krise. Mange har mistet jobben. Kommunekassene er bunnskrapte. Dette lønnsoppgjøret ble gjennomført i et unntaksår. Derfor valgte vi å anbefale den samme rammen som andre yrkesgrupper har fått. Vi måtte legge til grunn at det ikke var mer penger å hente fra kommunene og fylkene denne gang, forklarer han.
Handal forventer at KS tar uravstemningsresultatet på alvor. Han påpeker blant annet at arbeidsdagene for barnehagelærerne har vært langt mer hektiske og belastende etter gjenåpningen, med høyt sykefravær, lav bemanning og arbeidskrevende smitteverntiltak.
– På toppen av dette ser vi nå at barnehager og skoler over hele landet må kutte i budsjettene. Økonomien blir trangere og trangere, mens myndighetenes krav til medlemmene våre blir flere og flere. Statsråden har i månedsvis lovet full kompensasjon for kommunenes merutgifter til koronatiltak, men foreløpig oppleves dette som tomme løfter for mange av våre medlemmer. Både lærere og ledere er slitne etter å ha strukket seg svært langt i lang tid, konstaterer Handal.
At koronakrisen i enda større grad har tydeliggjort den samfunnskritiske rollen lærere i skole og barnehage har, bør mane politikere – både lokalt og sentralt – til handling, mener Handal.
– Norge trenger sårt flere kvalifiserte lærere, både i barnehagene og i skolene. Å sørge for rekruttering til læreryrkene er et politisk ansvar. Norge har råd til et lønnsnivå for disse yrkene som både rekrutterer og beholder de som er der i dag, sier Handal.
Dersom Utdanningsforbundet ikke kommer til enighet med KS i meklingen, vil de ta ut medlemmer i KS-området i streik.
