Vakte interessen til forskere fra Japan: – Mest opptatt av å minimere risiko

Nylig var det duket for storfint besøk i Espira Salamonskogen, da forskere fra Japan var på erfaringsutveksling i barnehagen. Det ble en spennende samtale med fokus både på forskjellene og likhetene mellom den norske og japanske barnehagemodellen.

Forskerne ble spesielt fascinert av uteområdet og hvordan dette brukes i det daglige, forteller styrer Heine Larsen. 

– Vår filosofi er at alt vi kan gjøre inne, kan vi gjøre ute, fortalte Jannicke Mæland, spesialpedagog i barnehagen, til delegasjonen fra Japan.

Larsen utdyper at barna er ute mange timer hver dag. Dette er i stor kontrast til den japanske hverdagen, der barna er ute 1-2 timer, dersom været tillater det. I tillegg skiller uteområdene seg veldig, da det i Espira Salamonskogen er naturlig og kupert, med trær, hauger og berg, mens det i Japan er flatt og uten store motoriske utfordringer for barna. 

– Om det er trær på området, så blir de nederste grenene kuttet av. Foreldrene er mest opptatt av å minimere risiko for skade, sier Yurie Fukaya, som underviser ved Koriyama kvinneuniversitet.

– Slik vi ser det, trenger barna å leke i det naturlige, der det stadig er nye utfordringer å strekke seg etter og vurderinger de må ta. Et lekeapparat er spennende i starten, men barnet mestrer fort de utfordringene et slikt apparat gir og mister interessen. Det blir for statisk og derfor trenger barna naturen, som er et dynamisk miljø som alltid kan tilby noe nytt å bryne seg på, sier Larsen. 

I Japan opplever de at det er utfordrende å skape gode, motoriske og muskulære aktiviteter, nettopp på grunn av frykten for eventuell risiko. 

– Dette er en ny måte å tenke på, og forklarer også hvorfor vi opplever barn i Norge som trygge og selvsikre på hvordan de beveger kroppen, sier Mayuko Ishimori.

Johanne Geitung Håvik er ansatt som assisterende styrer i Espira Salamonskogen og underviser i 40 prosent stilling på HVL. Hun forteller at musikk og sang er en integrert del av barnehagehverdagen. 

– Vi spiller mye musikk, da vi opplever at det å bevege seg i takt med musikken er noe alle barn liker. I tillegg er det inkluderende, noe alle kan være med på. 

– Sang er naturligvis også en integrert del av barnehagehverdagen, skyter Jannicke Mæland inn. 

Inkludering er viktig i Espira Salamonskogen, som har barn fra mange ulike land i barnehagen. I tillegg tar de imot barn fra asylmottaket i kommunen.

På spørsmål om hva den største forskjellen mellom norske og japanske barnehager er, sier Suguru Shibata at det som peker seg ut er hvor motiverte og stolte de ansatte i barnehagen er. Han forteller videre at japanske myndigheter ikke har fokusert på barnehagepedagogikk frem til nå, men at dette nå er i endring.

Til tross for manglende fokus, er det en del likheter mellom de to landene: Begge landene har utfordringer knyttet til rekruttering til yrket, og yrket har heller ikke høy status, verken her eller der, sier Larsen. 

Som i Norge er det krav om høyere utdanning for å arbeide i barnehage, og det er samme krav til ansatte per barn under tre år. Over tre år, derimot, er det voldsomme forskjeller: En ansatt i Japan kan ha ansvar for opp mot 20 barn over tre år. Som i Norge finner man også i Japan barnehager med særskilt fokus på enkelte fagområder, for eksempel idrett. I Japan er det også vanlig at enkelte barnehager har veldig fokus på skoleforberedende arbeid, da det er andre krav for opptak i grunnskolen der.

Jakt derimot, er ikke vanlig i de japanske barnehagene, og samtlige i den japanske delegasjonen ble veldig fascinert når de fikk se reportasjen fra NRK der barnehagen er på sjøfugljakt, forteller styreren. 

– Det var et veldig interessant og spennende møte. Dersom vi blir invitert, drar vi gjerne på besøk til Japan, avslutter Heine Larsen.