Det magiske med barns vennskap

• Dette er et innsendt bidrag, og gir uttrykk for skribentens meninger og holdninger. Vil du delta i debatten? Send gjerne inn innlegg hit.

Man kan enkelt si at vennskap er en relasjon mellom to eller flere individer der de har positiv påvirkning på og tillit til hverandre.

Spørsmålet er derimot om dette er en god nok forklaring? Rommer disse ordene virkelig det vi ser blant barna i barnehagen? Den varme følelsen barnas samspill gir oss. Er det en god nok forklaring på hva vennskap er?

Vennskap gjennom barns øyne

Vennskap kan være gleden i øynene på et barn når lekekameraten kommer i barnehagen om morgenen. Når de roper «hei» og vinker som om det er kongen som er på besøk. Når barnet går, nei springer, for å ta imot det andre barnet. Den gode god-morgen-klemmen som bare varer og varer, mens de ler og smiler.

Vennskap kan være når et lite barn på småbarnsavdelingen gråter, og et annet barn stryker henne over håret. Fordi det er slik mamma og pappa trøster, og da må vel det være riktig? Kanskje et kyss på kinnet og en god klem. Et annet barn kommer løpende med både smokk og drikkeflaske. Det hjelper alltid.

Vennskap kan være de høye skrikene og enda høyere latteren i klatrestativet på storbarnsavdelingen. Barn som muntrer hverandre opp. Som støtter hverandre gjennom de høyeste punktene i stativet. Barn som roper «prøv igjen!» Barn som rekker ut en hånd for å hjelpe vennen sin. Sammen klarer de det, de klarer å klatre til topps. Gledesskrik kan høres over hele utelekeplassen.

Vennskap kan være når et barn tar hånden til et annet, smiler og drar det med inn i leken. Det kan være at de går til dyrekroken, Lego-bordet eller kjøkkenkroken. Akkurat hvor de leker betyr ikke så mye. Det som betyr noe, er at noen inviterte de med inn i leken. En god hånd å holde i.

Vennskap kan være når to små barn gjemmer seg bak en benk. Det er kanskje ryddetid på avdelingen, men jammen som de to barna kan fnise og le. «Finner de voksne oss, mon tro?» Fnisingen blir bare høyere. Det er både spennende og trygt på samme tid. Nemlig fordi de er to, de har hverandre. De er venner.

Så enkelt, men likevel så komplisert

Det er noe helt unikt med vennskap. Det er nesten litt magisk. Vennskap som blir smidd i lenker av håp og glede. Vennskap som sprer varme og glede ut over hele barnehagen. Det skaper samhold og fellesskap. Vennskap er så enkelt, men likevel så komplisert. Noe vi aldri helt forstår oss på.

Det vi vet med sikkerhet er at vennskap dannes gjennom lek og gjennom trygge rammer. Det er her vårt ansvar kommer inn. Fordi det er nemlig oss ansatte som gir barna disse mulighetene. Dette gjør vi gjennom å være trygge voksne som oser av varme og tillit. Vår jobb er å legge til rette for en avdeling der barna har lyst til å leke, lyst til å utforske og til å bli kjent med hverandre. Gi grobunn for gode vennskap, helt fra de begynner i barnehagen til de går over til skolen.

Så ja, «hva er vennskap?» er et så utrolig lett spørsmål, men fremdeles så komplisert at det knapt kan beskrives med ord. Vennskap er nemlig noe man erfarer og kjenner på kroppen. Men, dersom vi er oppmerksomme og følger med rundt oss, kan vi se øyeblikkene der vennskap dannes, dyrkes og pleies.

Dette innlegget ble først publisert på FUS-bloggen.