– Viktig at vi får vite hva foreldrene mener, og at de er ærlige 

De siste ukene har en rekke aviser over hele landet publisert saker med titler som «Disse barnehagene er foreldrenes favoritter», etter at resultatene fra Foreldreundersøkelsen i regi av Udir ble publisert 17. februar. 

Det som sjelden når fram til mediene, er måten barnehagene bruker undersøkelsen til å jobbe med å bli bedre. Hele året. 

Foreldrene tok over

«Etter et halvt år i drift som et samvirkeforetak har Nærsnes barnehage SA noen av de mest fornøyde barnehageforeldrene i tidligere Røyken kommune. Nå Asker», skriver Røyken og Hurums Avis. 

– Undersøkelsen er kjempeviktig for oss. Den sier mye om hvordan vi ligger an, hva foreldrene synes, og hva vi kan bli bedre på. 

Daglig leder Vilde Øien er sammen med en pedagogisk leder ny i barnehagen etter at foreldrene tok over eierskapet fra FUS i fjor sommer, mens tre ansatte har vært med lenger.

– Jeg tror alle er veldig fornøyd med situasjonen, at vi er noen nye og noen som har vært her lengre. At vi sammen kan bygge på de gode rutinene fra de tidligere eierne, og sammen får til å skape noe eget. 

Barnehagen ligger i gangavstand til Oslofjorden, og har én aldersblandet avdeling med 20 barn. Både det, og at de er en liten barnehage, trekkes fram blant årsakene til at foreldrene har gitt dem gode tilbakemeldinger i Foreldreundersøkelsen. Mens snittet på spørsmål om barnehagens ute- og innemiljø får en gjennomsnittlig score på 4,8, gir foreldrene et snitt på 4,9 på de øvrige spørsmålene. 

– Vi opplever at det gjør det mye lettere å møte behovet til hvert enkelt barn, for eksempel når det kommer til soverutiner, og å ta hensyn til barnas medvirkning. De ansatte kommer også tettere på barna, og foreldrene kommer tettere på barnehagen, sier Øien til avisa. 

Men det er alltid rom for forbedringer. 

– Vi tar med oss resultatene og diskuterer dem i foreldremøter, og skal også gå gjennom undersøkelsen i personalmøte. I tillegg jobber styret med en egen undersøkelse som går litt mer i dybden på enkelte spørsmål. 

Øien forklarer litt mer om bakgrunnen for det. 

– På foreldremøtene er det ikke alle som tør å snakke, og noen kan være ukomfortable med å ta opp ting direkte. Det kan være tema som handler om enkeltpersoner, og da blir det ekstra utfordrende. Men vi ønsker å få så ærlige tilbakemeldinger som mulig. Målet vårt er jo å bli bedre. 

Styreleder Trygve Lie utdyper: 

– Jeg synes personlig at det ikke sier så mye om barnehagen får 4,6 eller 4,9 i snitt. Det blir mer en benchmarking mot andre barnehager. Vi ønsker å få foreldrene til å være litt mer konkrete, og muligheten til å følge det opp i foreldremøter, sier han. 

– Vi tar utgangspunkt i de samme temaene som i foreldreundersøkelsen, men går litt mer inn i detaljene. Vi åpner også for fritekstsvar slik at de får mulighet til å utdype mer. Hva ønsker de, hva bør vi prioritere, og er det eventuelt ting vi bør prioritere bort. 

Han sier de ønsker seg så konkrete innspill som mulig, og dermed legger opp undersøkelsen slik at den åpner for det. 

– De ansatte bruker for eksempel mye tid i dag på å ta bilder og fortelle om barnehagehverdagen, og legger det ut i MyKid. Kanskje har foreldrene noen innspill til måten vi gjør det på. 

Lie har vært en del av foreldregruppa i barnehagen de siste seks-sju årene, og har vært sentral i overgangen fra FUS-konsernet til å bli en foreldreeid barnehage. 

– Vi har hele veien hatt en god dialog med de ansatte, men foreldrene er blitt enda mer engasjerte etter overtakelsen. Man lener seg mer fram når vi har styringa selv. Med 20 barn blir det også ganske gjennomsiktig, og da handler det mye om å være tilgjengelige og snakke sammen. 

Selv om Foreldreundersøkelsen gir gode svar, er det én ting som faktisk kan gjøre at Nærsnes barnehage velger å ikke delta til neste år. 

– Det er scoren på tilfredshet, som vi ikke får vite. Jeg tok kontakt med Udir, og fikk til svar at det er på grunn av de nye reglene for skjerming. Det gjør at vi, og mange andre små barnehager, havner nederst på listene som ligger offentlig tilgjengelig. Det er leit, når vi er en liten barnehage som er avhengig av å få inn nye barn. Da blir det ikke like interessant å være med på undersøkelsen, sier Øien. 

Nærsnes barnehage er ikke alene om det: I alt 315 barnehager, de fleste små, holdes utenfor statistikken av samme grunn. Ifølge avdelingsdirektør Hilde Hultin hos Udir jobbes det med å forbedre metoden slik at færre blir utelatt, uten at det går ut over personvernet til de som har svart. 

– Jeg håper de får ordnet det. Hvis ikke må vi tenke oss om til neste år. 

Spesiell bydel

En annen barnehage som har fått svært gode tilbakemeldinger fra foreldrene, er Norlandia Skistua barnehage. Barnehagen ligger i bydel Vestre Aker i Oslo, som skiller seg ut som en bydel der foreldrene er spesielt fornøyd med de private barnehagene: I alt 15 av de 28 barnehagene som har tilgjengelige svar på spørsmålet om foreldrenes totale tilfredshet ligger på enten 4,9 eller 5. 

– Jeg kjenner jo ikke til alle barnehagene, men har i alle fall oversikt over de andre Norlandia-barnehagene i bydelen. Det jeg vet er at det er veldig mange engasjerte og kompetente ansatte, folk som brenner skikkelig for jobben. Vi ligger også i et geografisk område som tiltrekker seg mye god kompetanse. 

Daglig leder Torleif Langness Hauge er klar på at det ligger mye god motivasjon i gode tilbakemeldinger. I tillegg til toppscore på den totale tilfredsheten, har barnehagen fått i snitt 4,9 på spørsmålene om barnets trivsel og barnets utvikling - og bedre resultater på spørsmålene om ute- og innemiljø og informasjon enn sist undersøkelse. 

Norlandia Skistua er en friluftsbarnehage med 84 barn og 32 ansatte, og fem avdelinger. Hauge forteller at samtlige avdelinger fikk jevnt over gode tilbakemeldinger. 

– Når vi sender ut undersøkelsen, er vi opptatt av at foreldrene skal være så ærlige som mulig, og ber dem svare det de vil. Ærlige svar gir oss et godt grunnlag for å jobbe videre med den kvaliteten vi ønsker å tilby barna. 

Hauge sier foreldreundersøkelsen blir en temperaturmåler i arbeidet med å gi et best mulig tilbud. 

– Vi bruker svarene aktivt i personalgruppa, skaper refleksjon rundt svarene, og ser både på styrker og forbedringsområder. Alle ansatte får tilbakemelding på hva foreldrene setter pris på. Og når vi skårer høyt, gir det en veldig motivasjon. 

Han forteller at Samarbeidsutvalget blir en viktig stemme i arbeidet med å tolke svarene. 

– Vi som jobber her kan jo ha en formening om hva vi tenker om tilbakemeldingene, men det er viktig at SU får sette ord på hva de mener. Vi trenger foreldrestemmen inn i arbeidet når vi skal jobbe med kvalitet. 

Hauge forteller at han i løpet av masterstudiene leste forskning om barnehagenes muligheter til å påvirke foreldrenes svar. 

– Men mitt inntrykk er at foreldrene er godt informert. Jeg tror et slikt forsøk på å påvirke heller ville hatt motsatt effekt. Det er vel knapt de arbeidsplassene som informerer så mye som det barnehagene gjør. Vi er en barnehage som i tillegg til den daglige informasjonen har mange arrangementer for foreldrene. Jeg tenker det er veldig viktig med et godt samarbeid for å legge til rette for et best mulig oppvekstmiljø. 

Etter den forrige undersøkelsen lagde barnehagen en plan for hva de konkret skulle jobbe med. Da var snittet på svarene knyttet til informasjon på 4,6. 

– Da gikk vi gjennom hva foreldrene ønsker, hva trenger de, og hva får vi til innenfor tidsrammen. Vi fokuserte på å effektivisere tiden, hva foreldrene ønsker, og å unngå unødvendig informasjon. 

I år fikk barnehagen et snitt på 4,8 på det samme spørsmålet. 

Samtidig er det ikke foreldreundersøkelsen som er det sentrale i barnehagens virksomhet, understreker Hauge. 

– Vi jobber generelt mye med refleksjon rundt arbeidet vårt, for å kunne justere praksis om det er noe som kan gjøres bedre. Og foreldregruppene er sterkt engasjert gjennom hele året. 

Relasjonsbygging året rundt

Nettopp det å jobbe med å skape gode relasjoner med foreldrene, hele tiden, er viktig for styrer Ronny Amrud Mikkelsen i Espira Søly på Jeløya i Moss. 

Med bakgrunn som selvstendig næringsdrivende og fra butikkdrift, vet han hvor viktig det er å ha god relasjon til kundene - og å kunne by på seg selv. 

– Samtidig har jeg et spesielt godt samarbeid med styreren i den andre Espira-barnehagen på Jeløya, som er en god sparringspartner. Å dele god praksis med noen man jobber tett sammen med, er en vinneroppskrift. Vi samarbeider generelt godt i Moss kommune, og det tror jeg er med på å løfte kvaliteten for barna, sier han. 

Espira Søly har 35 barn og ni ansatte. Mikkelsen har vært ansatt i barnehagen siden 2006.  Nærheten til sjø, strand og skog gir barnehagen et rikt mangfold av turmuligheter og opplevelser, beskrives det på barnehagens hjemmesider. 

I Foreldreundersøkelsen gir foreldrene 5 blank på total tilfredshet, som de har gjort de fire siste årene. Snittet ellers er 4,9 på alle underspørsmålene bortsett fra ute- og innemiljø. Der får barnehagen 4,6. 

– Vi jobber jo med disse temaene hele tiden. Om vi gjør så mye spesielt, vet jeg ikke. Men vi ville nok gjort akkurat det samme om vi hadde fått andre svar. Det viktigste, tror jeg, er at vi har jobbet mye med å bygge en god kultur blant de ansatte. Vi jobber mye med relasjonsbygging. Mellom ansatte, ansatte og barn, og ansatte og foreldre. Det er vårt store hovedfokus. Vi har et tett og godt samarbeid allerede fra første besøksdag. 

Mikkelsen skryter av en engasjert og dedikert gjeng på arbeidsplassen. 

– Det gjør at kvaliteten blir veldig bra, og det synes for foreldrene. Og så er vi flinke til å vise det fram. Vi bruker Spireportalen daglig, der vi legger ut nyhetsfeeder og dokumenterer alt vi gjør, i tillegg til Facebook og litt andre sosiale medier. Vi har god systematikk på det. 

Negativt om bemanning

På landsbasis er foreldrene jevnt over veldig godt fornøyde med barnehagen sin: 

Foreldrene får god informasjon, blir gitt mulighet til å medvirke til sine barns hverdag, har god dialog med personalet og er fornøyde med ute- og innemiljø, oppsummerer Udir resultatene fra foreldreundersøkelsen. 

Det er i tråd med resultatene fra de ti årene undersøkelsen er blitt gjennomført.

Samtidig er en av fem misfornøyd med bemanningstettheten: De siste to årene har flere foreldre uttrykt misnøye med antallet barnehagebarn per ansatt.

Mikkelsen tror ikke nødvendigvis det siste handler om den faktiske bemanningstettheten. 

– Jeg tror nok det er litt mediastyrt, siden mediene veldig ofte skriver om bemanning når det handler om barnehage. Ikke alt det gode arbeidet vi faktisk gjør. Vi jobber så godt vi kan med den bemanninga vi har, og bruker heller ikke energi på å snakke om dårlig bemanning med foreldrene, sier han, og fortsetter: 

– Det som slår meg når vi ser på barnehagene rundt her, er heller at det gjøres veldig mye godt arbeid. Barnehage er et bra sted å være. Og jeg håper og tror de fleste er gode folk som vil gjøre en god jobb. Jeg er stolt over å jobbe i barnehage, og jeg tenker at det er noe som bør løftes. Det er et viktig og bra yrke. 

Med gode resultater i undersøkelsen over flere år, kan det kanskje være lett å tenke at man kan slappe litt av. Det har ikke Mikkelsen planer om. 

– Gode resultater trigger jo heller at man har lyst til å gjenta suksessen. Det er ikke noe som tilsier at vi slapper av og legger oss bakpå. Vi vil bare bli enda bedre på de tingene vi er gode på, og få like gode resultater neste gang. Svarene i undersøkelsen er ferskvare.