– Det er et stort problem at ansatte ikke har varme nok eller skikkelig arbeidsklær som man får dekket av arbeidsgiver. Derfor foreslår Arbeiderpartiet, i vårt partiprogram, at ansatte skal få dekket kostnadene til egnet og nødvendig arbeidstøy fra det offentlige, sier Aps utdanningspolitiske talsperson Elise Waagen.
– Dette handler om at det i dag er slik at ikke alle får dekket disse kostnadene, og i hvilken grad det gjøres er avhengig av økonomien i den enkelte barnehage. Det varierer mye fra sted til sted. Arbeidstøy er en naturlig del av jobben. I barnehagene trenger de ansatte ordentlige klær, på samme måte som barna, uansett vær. Det er nødvendig for å kunne stå i jobben.
I dag fungerer reglene slik at arbeidsklær og spørsmålet om utgiftsdekning i hovedsak er basert på avtale. Noen har bestemmelser om dette i tariffavtalen, personalreglementet eller interne avtaler i virksomheten. Når det gjelder erstatning av klær som er utsatt for ekstra slitasje, vil også dette avhenge av om det er inngått avtale, ifølge Arbeidstilsynet.
– Handler om likestilling
I noen få bransjer; renhold, bygg og skips- og verftsindustrien, krever regelverket at arbeidsgiver sørger for arbeidsklær til arbeidstaker.
– Krav om egnet arbedstøy i barnehagene har vært en tydelig tilbakemelding fra fagbevegelsen, som vi har lyttet til. At det offentlige sikrer godt egnet arbeidstøy bidrar også til å viske ut forskjellene i arbeidslivet, sier Waagen.
Hun mener det også handler om likestilling:
– Ansatte i kvinnedominerte yrker kommer dårligere ut enn ansatte i mer mannsdominerte yrker, der man har større tradisjon for å dekke arbeidstøy man trenger for å få gjort jobben.
Waagen nevner for eksempel industribedrifter, der det er vanlig praksis at arbeidsgiver dekker utstyr som hjelm og kjeledress.
Arbeidsklær til barnehageansatte er ikke regulert i lovverket, men gjennom tariffavtale - og ofte en del av de lokale forhandlingene.
Utdanningsnytt har skrevet flere artikler om temaet, og laget en oversikt som viser store forskjeller i hvordan dette praktiseres i kommunale barnehager - der det spriker mellom null og 7000 kroner i dekte kostnader. Overfor Utdanningsnytt vil imidlertid programkomiteens leder Tonje Brenna ikke bekrefte at partiet vil foreslå å lovfeste en ordning som sikrer lik praksis i alle barnehager.
– Hvordan mener dere da at dette skal fungere i praksis?
– Det viktigste er at vi får ordningen på plass og at vi kommer over de økonomiske barrierene. Hvis staten gir øremerkede midler i form av tilskudd, er det naturlig å stille krav om at pengene brukes til arbeidstøy, både til ansatte i offentlige og private barnehager.
Hva det kommer til å koste, svarer ikke Waagen på.
Blant kravene arbeidstakerorganisasjonene har stilt politikerne de siste årene, har arbeidstøy ikke vært øverst på lista over temaene det snakkes høyest om. Bemanning, derimot.
– Vi har ingen illusjon om at de ansatte glemmer hvor mange som er på jobb. Den saken blir ikke noe mindre viktig, sier Elise Waagen, og fortsetter:
– Men når det kommer til antallet ansatte og grunnbemanning er det noe vi jobber med uavhengig av dette. Vi mener det også er viktig å sikre de som er på jobb skikkelige arbeidsklær.
Dekker arbeidsklærne
I PBL-tariffen, som regulerer vilkårene for ansatte i svært mange private barnehager, står det at:
«Partene bør lokalt gjøre avtale om at arbeidsgiver skal dekke kostnader til arbeidstøy, herunder om slik godtgjørelse skal utbetales som tillegg til ordinær lønn, eller om arbeidsgiver skal dekke kostnader etter regning.»
I Norlandia- og Kidsa-barnehagene var arbeidstøy et tema under årets forhandlinger:
Partene skal i tariffperioden også se på praksis for arbeidstøy i Norlandia-Barnehagene, og eventuelle endringsforslag drøftes i samarbeidsforum.
I dagens avtale skal arbeidsgiver dekke kostnader til nødvendig arbeidstøy. Behovet drøftes mellom partene lokalt. Nødvendig arbeidstøy er blant annet regntøy, kjeledress/jakke og bukse, står det i oppsummeringen til Fagforbundet etter at avtalen ble landet.
– Vi, i likhet med de fleste andre kjedene, har en webshop der ansatte kan bestille klær etter behov, og opp til et visst beløp. Og så har det variert litt etter hvilke behov barnehagene har. Friluftsbarnehager har for eksempel større behov for uteklær, sier direktør Kristin Voldsnes.
Hun medgir at det er litt ulikt hvor fornøyd de ansatte og barnehagelederne har vært med ordningen.
– Vi jobber med å
få på plass en bedre modell, som sikrer lokale behov og at alle har det de
trenger.
– Hva tenker du om at det offentlige skal ta regninga?
– Det er jo en fin tanke, men hvis pengene ikke øremerkes er jeg usikker på i hvilken grad de vil bli brukt til det. Kommunene er veldig ulike, og når det ikke er penger igjen, sparer kommunene der de kan.
Også i Læringsverkstedet, landets største barnehagekjede, dekker arbeidsgiver arbeidsklærne til de ansatte.
– Vi har en egen nettbutikk med alt fra skotøy til yttertøy
tilpasset de ulike årstidene. Det er styrer som står for innkjøp fra nettbutikken, basert
på behovet til sine ansatte, opplyser leder for barnehagedrift Hanne Kielland Haakensen.
