Vil stille tydeligere krav til det psykososiale arbeidsmiljøet

Fredag la regjeringen frem et forslag om å endre arbeidsmiljøloven.

– Vi trenger et arbeidsliv der flere står lenger i jobb. Lovendringen vil gi et tydelig signal om at det psykososiale arbeidsmiljøet skal ha samme oppmerksomhet og betydning som det fysiske arbeidsmiljøet, uttaler arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap) i en pressemelding.

Den foreslåtte lovendringen skal gi yrkesgrupper som møter vold, trusler eller andre forhold som ofte fører til utmattelse, et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, skriver Aftenposten.

Dette vil ha stor betydning for blant annet ansatte i barnehager og skoler, sykepleiere, politi og ansatte i psykiatri og rusomsorg, mener Brenna.

– Dette er et stort og viktig løft for noen av de største arbeidsgruppene vi har. Hvis vi jobber i industrien, tar vi for gitt at vi har vernesko, hjelm og gode HMS-rutiner. Men hvis du jobber i helse og oppvekst eller med mennesker, kan vi ikke ta det samme for gitt, sier Brenna til Aftenposten.

Økning i arbeidsrelaterte psykiske plager

Norske arbeidstakere scorer høyt på flere sider ved arbeidsmiljøet, som innflytelse over egen jobb, anerkjennelse og utviklingsmuligheter. Samtidig viser levekårsundersøkelser at mange opplever et psykososialt belastende arbeidsmiljø, preget av tidspress, stor arbeidsmengde, uklare krav og høye emosjonelle belastninger, opplyser Arbeids- og inkluderingsdepartementet i pressemeldingen.

– Vi vil tydeliggjøre lovens krav til et fullt forsvarlig arbeidsmiljø, og understreke at arbeidet skal organiseres, planlegges og gjennomføres så de psykososiale arbeidsmiljøfaktorene er fullt forsvarlige, sier Brenna.

Faktorer i det psyko­sosiale arbeidsmiljøet kan være både helsefremmende, og bidra til fysiske og psykiske plager. Ifølge Statens arbeidsmiljøinstitutt har arbeidsrelaterte psykiske plager økt, spesielt blant unge. Instituttet anslår at 15 prosent av langtidssykefraværet skyldes psykososiale risikofaktorer.

– Tiltak som kan styrke forebyggingen av psykososiale belastninger i arbeidslivet er viktige. Det kan bidra til bedre helse og trivsel, til høyere produksjon og til at folk vil og kan jobbe der arbeidskraften trengs aller mest, sier Brenna.

– Fikk gjennomslag

Emosjonelle krav og belastninger i arbeid med mennesker, er en av faktorene som er foreslått løftet inn i loven.

Det er Unio-leder Steffen Handal glad for:

– I mange år har Unio kjempet for å endre arbeidsmiljøloven. Det har vi gjort for at det psykososiale arbeidsmiljøet skal få større plass og større vekting i loven. Det trengs for alle som står i yrker som jobber med mennesker, og for alle dem som opplever store emosjonelle krav og belastninger. Alle Unios grupper opplever dette. Og nå har Unio fått gjennomslag, uttaler Handal på organisasjonens nettsider.

Altfor mange arbeidstakere, som barnehagelærere, sykepleiere, politi og lærere, blir utsatt for høye emosjonelle krav, vold og trusler på sin arbeidsplass, påpeker Handal. Han mener det er på høy tid at disse yrkene får et bedre vern.

Til Aftenposten sier han at lovforslaget er en milepæl for arbeidsmiljøloven og for likestilling:

– Fordi dette rammer typisk kvinnedominerte yrker og kvinner spesielt. 1 av 5 av medlemmene våre svarer at de har hatt sykefravær knyttet til disse belastningene.

Synliggjør flere faktorer

Arbeidsmiljølovens krav til det psykososiale arbeidsmiljøet angir i dag bare noen få, spesifikke faktorer (som vern mot trakassering, vold, trusler og uheldige belastninger). De foreslåtte endringene vil synliggjøre at flere sentrale faktorer enn de som er nevnt i dag, er omfattet av arbeidsmiljølovens krav om et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.

Samtidig gjøres lovens regulering av det psykososiale arbeidsmiljøet mer lik reguleringen av det fysiske arbeidsmiljøet, opplyser Arbeids- og inkluderingsdepartementet.

I forslaget løftes det frem flere viktige psykososiale arbeidsmiljøfaktorer som virksomhetene bør rette oppmerksomhet mot i sitt forebyggende arbeid: Uklare eller motstridende krav og forventninger, emosjonelle krav og belastninger i arbeid med mennesker, arbeidsmengde og tidspress, og støtte og hjelp i arbeidet.