Hvordan kan man oppdage vold og overgrep? Se psykologspesialistens tips
– Det at man er greie med foreldrene kan føre til at man svikter barna. Man må tåle at man noen ganger kan ta feil. Man må tørre å tenke tanken rett ut: at det kan være barn i min barnehage som er utsatt, sier psykologspesialist Anja Høye Rogde.
Opplysningsplikten og meldeplikten er godt kjent. Men langt fra alle har like stort fokus på avvergingsplikten.
– Det er svært sjelden at det kommer anmeldelser fra barnehager fordi man mistenker vold og overgrep, og for å forhindre at det skjer igjen. En annen ting man også ser lite av er anmeldelser etter mistanke om kjønnslemlestelse. En av de tingene man er redd for er tanken som ofte kommer: «Tenk om man melder, og det er feil?»
Det sier psykologspesialist Anja Høye Rogde til deltakerne på seminaret «Psykisk helse i barnehagen» som ble arrangert av JobbAktiv på Gardermoen i begynnelsen av uken.
– Frykten gjør at man unngår å melde fra. Men det viser seg at man sjelden tar feil. I de fleste tilfellene der man bruker avvergingsplikten, er man tilnærmet 100 prosent sikker, sier hun.
Rogde viser til at omfanget av vold og overgrep er større enn hva man kanskje skulle tro. Hele 11 prosent av norske ungdommer har vært utsatt for grovt seksuelt misbruk minst én gang. En undersøkelse som Irs M. Steine har gjennomført viser at gjennomsnittsalderen for når barna blir utsatt for første overgrep er seks og et halvt år.
FAKTA om avvergingsplikten:
«Avverge» vil si å forhindre en eventuell framtidig straffbar handling. Du har ikke plikt til å melde fra om straffbare handlinger som allerede er utført. Avvergeplikten gjelder generelt, der du vet med sikkerhet – eller anser det som mest sannsynlig – at en person vil foreta seksuelle overgrep, påføre noen alvorlig skade (inkludert alvorlig psykisk mishandling) eller ta livet av et annet menneske, jf. Straffeloven § 196.
Det finnes også en mer spesiell form for avvergeplikt som omhandler mistanke om snarlig kjønnslemlestelse av jenter og kvinner, jf. Straffeloven § 284.
Kilde: Anja Høye Rogdes foredrag under seminaret «Psykisk helse i barnehagen».
20 prosent av de spurte i undersøkelsen rapporterer at overgrepene skjeddenår de var mellom 0 og 3 år, mens 38 prosent rapporterte at det startet i alderen mellom 3 og 6 år.
Ulike former
Det finnes ulike former for vold og overgrep. Fysisk og psykisk vold samt seksualisert vold og overgrep er velkjent. Men det finnes også former for materiell og økonomisk vold.
– Små barn kan fortelle om foreldre som ødelegger favorittlekene foran dem, eller kaster leken i søpla. Dette regnes faktisk som vold, sier Rogde.
Man skal heller ikke glemme den latente volden.
Annonse
– Det er ventetiden mellom selve voldshendelsene. Det viser seg at selve ventetiden er en like stor belastning for barnets hjerne og utvikling.
Forskning viser at barn i familier med mange såkalte risikofaktorer, er mer utsatt for vold og overgrep. Men det er også viktig å være klar over at vold og overgrep også kan forekomme i tilsynelatende velfungerende familier. Ifølge Rogde, kan risikofaktorer knyttet til foreldrene være psykiske lidelser, rus og marginalisert økonomi.
– Man må vurdere å snakke med barnet for å bekrefte eller avkrefte bekymring. Uansett hvilke tegn man ser.
Men hvilke tegn skal man se etter? I følge psykologspesialisten kan tegnene være så mangt.
– Det kan være noe man observerer, fysiske tegn, noe barnet sier med ord. Det kan også være noe barnet viser gjennom atferd, som for eksempel utagering, tilbaketrekning eller seksualisert atferd.
Hun påpeker også at det kan være vanskelig å fange opp de minste barna som er utsatt for omsorgssvikt, vold og overgrep.
– Særlig vanskelig er det å oppdage dette hos barn uten språk. Den alvorligste formen for vold skjer ofte før barnet er seks måneder, og da med for eksempel filleristing. Nesten ingen av disse fanges opp.
Ifølge Rogde er det flere utfordringer med å bruke kun tegn til å konkludere med at overgrep finner sted.
Barnet er «stivt» i muskulaturen, marmorert i huden
Barnet er årvåkent (skanner omgivelsene) og lite utforskende.
Kilde: Anja Høye Rogdes foredrag under seminaret «Psykisk helse i barnehagen».
– Det er viktig å vite at tegnene kan ha flere årsaker. En annen kompliserende faktor er at barna kan være volds- og overgrepsutsatt uten at det forekommer tegn. Det betyr at man må vurdere skader og tegn, og en eventuell sannsynlig årsak. Heldigvis er meldeplikten slik at det holder at det er grunn til å tro. Man må ikke vite sikkert.
Naturlige steder å være skadet
Panne
Bakhode
Albuer
Haleben
knær
leggen (på grunn av begrenset bevegelighet)
Unaturlige steder å være skadet
Setet
Rygg
Underarm
Håndflater
Mage
Underliv
Lår
Øre og nese
Kilde: Anja Høye Rogdes foredrag under seminaret «Psykisk helse i barnehagen».
– Hvis et barn under ett år har en alvorlig skade, er den mest sannsynlig påført. Det er også uvanlig at barn under to år har bruddskader.
Ved mistanke om at et barn er utsatt for fysisk mishandling og vold, oppfordrer psykologspesialisten til å drøfte saken med et av barnehusene.
Anja Høye Rogde trekker også fram tannhelsen til barna.
– Vær opptatt av barn med dårlig tannhelse. For dårlig tannhelse kan ofte vær et tegn på omsorgssvikt.
Kilde: Anja Høye Rogdes foredrag under seminaret «Psykisk helse i barnehagen».
Når det gjelder barn som er utsatt for seksuelle overgrep er det noen barn som viser tegn, mens andre ikke gjør det.
– Mistanken om seksuelle overgrep starter ofte med utsagn. Små barn kan komme med spontane utsagn, ofte i forbindelse med stellesituasjoner eller toalettbesøk.
Feil
Det de fleste barnehager gjør feil i saker hvor de mistenker vold eller seksuelle overgrep, er at de informere foreldrene først.
– Da har man gjort en stor feil, og hindrer videre etterforskning og risikerer at overgrep aldri blir avdekket. Da kan foreldrene få mulighet til å true barna til taushet. Det at man er greie med foreldrene kan føre til at man svikter barna. Man må tåle at man noen ganger kan ta feil. Man må tørre å tenke tanken rett ut: at det kan være barn i min barnehage som er utsatt, sier Rogde.
