Ville gjøre en bedre jobb for de utsatte barna - laget sin egen plan

– Som barnehageansatt er man kanskje redd for å gjøre feil. Men den største feilen man gjør, er å ikke snakke med barna om vold og overgrep. 

Det sier pedagogisk leder Karoline Bjørke, initiativtaker og ansvarlig for prosjektet «De sårbare barna» i Læringsverkstedet Dal barnehage. Barnehagen har seks avdelinger, rundt 120 barn og åpnet i 2009. 

For over tre år siden stilte de ansatte seg dette spørsmålet: 

Hva gjør vi egentlig for å forebygge vold og overgrep mot barn?

– Det var like etter at jeg hadde fått mitt første barn, og jeg satt med den nyfødte i armene mens jeg ammet. Da slo tanken meg: Hvordan kan voksne mennesker få seg til å gjøre ufine ting mot barn? Og: Hva om noe skulle skjedd med ham? 

Bjørke var i permisjon, men sendte mail til sjefen. 

– Vi jobbet med tematikken i barnehagen også tidligere. Men det var flyktig, overfladisk, og kanskje mest i situasjoner der et barn hadde tatt opp noe - og vi ansatte snakket om det i etterkant. Men vi kjente på et behov for å sette det i system. 

Bjørke understreker at dette ikke er hennes prosjekt, men et arbeid de ansatte har drevet fram og jobbet med sammen. 

Alle var enige om at dette er viktig og riktig å jobbe med. Samtidig er det mye usikkerhet knyttet til tematikken: Man er redd for å si noe feil, eller å ha en tilnærming som barna ikke forstår, sier Bjørke, og fortsetter: 

– Vi i personalgruppa måtte også gjennom noen kleine situasjoner og samtaler. Det satt nok litt langt inne å normalisere det å snakke om pupper og penis og å kose med tissen, sier hun. 

Bevissthet om kropp og grenser

Sammen med kollega Elisabeth Bjørke har hun skrevet et blogginnlegg om arbeidet med prosjektet. De skriver blant annet: 

Sammen i personalet utarbeidet vi planen «De sårbare barna», som er et helt konkret verktøy med tydelige mål, forslag til aktiviteter, litteratur og samtaler til å benytte oss av sammen med barna. Vi ble inspirert av og bygget opplegget rundt boken «Jeg er meg! Min meg» av Eli Rygg og Margrete Wiede Aasland. Boken er også en del av Stine Sofies bokpakke til barnehager. 

Gjennom dette arbeidet ønsker vi at barna skal få en trygghet og bevissthet omkring sin egen kropp og egne grenser. Ved å informere og snakke med barna om hva som er greit og ikke greit at andre gjør mot eller med dem, kan barna gjenkjenne både positive og negative opplevelser. Vi ønsker å gi barna kunnskap nok til å kunne kjenne igjen om de blir utsatt for noe ulovlig og hva de skal gjøre dersom de opplever vonde og vanskelige ting - enten hjemme, i barnehagen eller andre steder. I tillegg gi de trygghet om at de kan prate med en voksen de stoler på.

– Vi brukte ganske lang tid på å forberede alle på å jobbe med dette. Alle ansatte gikk gjennom nettkurset Vold og seksuelle overgrep mot barn. Vi bruker kurset fremdeles, og alle nyansatte og vikarer blir ganske raskt bedt om å gjennomføre det. I tillegg hadde vi besøk av en veldig grei ansatt fra politiet, som snakket med oss i forkant. Hun hadde mye kompetanse blant annet på å stille de riktige spørsmålene, og hvordan man kan unngå å ødelegge en samtale, forteller Bjørke. 

Jobber intensivt med ulike tema

Hvert barnehageår, fra januar til mars, jobber barnehagen med planen. I blogginnlegget beskrives det hvordan barnehagen jobbet med tematikken i år: 

I januar omgjorde vi hjerterommet til å bli vårt eget lille sykehus hvor barn og voksne leker sammen. Her har vi et rikt utvalg lege- og sykehusmateriell som blant annet stetoskop, intravenøsposer, førstehjelpsutstyr, røntgenbilder og bilder av kropp på veggene. I sykehuslek berøres de fleste av temaene i planen vår. Gjennom aktiv lek mellom barn-barn og barn-voksen benevnes alle kroppsdeler, vi snakker om følelser, hvordan vi blir til ved at barna leker fødestue med dukker, berøringer som kan gjøre vondt og berøringer som er behagelige. I tillegg kan vi gjennom sykehuslek snakke om relasjoner og hvordan de ulike relasjonene er med på å påvirke oss i positiv eller negativ retning.

Gjennom perioden jobber barnehagen med temaer som kroppen vår, hvordan vi blir til, følelser, relasjoner, gode, vonde og ulovlige hemmeligheter, og gode, vonde og ulovlige berøringer. 

– Det er jo ingen tvil om at dette ikke er noe man jobber med i tre måneder, for så å la det ligge. Samtidig erfarer vi at utbyttet blir bedre både for barna og oss voksne ved å jobbe på denne måten. Vi får muligheten til å gå dypere inn i tematikken, og inntrykket er at barna får mer kunnskap om det når vi gjør det på denne måten. Sprer man det utover, risikerer man at det blir slukt av andre temaer og prosjekter, sier Bjørke. 

Tryggere i jobben

Arbeidet har også gjort noe med personalgruppen. 

– Vi opplever at arbeidet med dette har vært veldig samlende. Vi er alle på samme sted på samme tid. Vi møter de samme utfordringene, og får mange av de samme spørsmålene - det gir et godt grunnla for diskusjoner. Jeg tror det har bidratt til å gjøre alle tryggere i jobben. Når vi opplever tema eller saker som kan være vanskelige, står vi sammen og hjelper hverandre, sier hun. 

I bloggen står det: 

Barn har flere språk og kommuniserer på mange ulike måter, både verbalt og kroppslig. Det er vårt ansvar i barnehagen å fange opp alle barns signaler og samtidig stå stødig i det de uttrykker. Vi må være trygge, varme og tydelige voksne som klarer å ta imot det barn forteller!

I personalgruppen diskuterer og reflekterer vi kontinuerlig om vår egen rolle. Vi har snakket mye om at enkelte tema kan være vanskelig, flaut eller utfordrende for oss voksne å snakke med barn om, men at vi da må klare å sette oss selv og egne følelser til side slik at barna opplever at de kan snakke om absolutt alt. For hvis et barn opplever å ikke bli tatt på alvor når en forteller, signaliserer eller sier ifra om for eksempel seksuelle overgrep, kan barnet unngå å prøve på nytt. Dette kan få store konsekvenser for barnet da vi vet at vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt i barndommen øker risikoen for alvorlige fysiske og psykiske helseplager (Folkehelseinstituttet, 2020). 

– Foreldrene sier de merker at barna lærer om dette. I begynnelsen var det nok en del av dem som syntes det var litt fremmed og uvant, men når de ser hvordan vi jobber med det får vi veldig gode tilbakemeldinger. Det vi voksne vet om hvordan utsatte barn kan ha det, vet heldigvis ikke flesteparten av barna noe om. Mens de barna som har vært utsatt for noe, vil få noen begreper som gjør at de kan sette ord på det - og forhåpentligvis kan det bidra til at det ikke skjer igjen, sier Bjørke. 

Hun kommer samtidig med en utfordring til andre barnehager: 

– Vi mener at noe av det viktigste vi kan gjøre i barnehagen er å jobbe systematisk med å forebygge vold og overgrep. Vi må gi barna tilstrekkelig med kunnskap om kropp, grenser og seksualitet og være voksne som tør å lytte til barna. Vår oppfordring til dere er å reflektere over: Hva gjør du og din barnehage for å forebygge og oppdage omsorgssvikt, vold og overgrep? 

– Jeg mener dette er noe som burde vært enda tydeligere i rammeplanen. I tillegg tenker jeg at dette er noe alle barnehager burde jobbet med, helt konkret og gjennom en årsplan. Vi klarer nok aldri helt å unngå at det skjer vold og overgrep mot barn, men vi kan gjøre noe. Det finnes ikke så veldig mye som er viktigere enn å jobbe for å hundre at det skjer, sier Karoline Bjørke. 

– Har dere noen gode tips til andre barnehageansatte som vil gå i gang med et tilsvarende arbeid? 

– Noe som var nyttig for oss, var å innhente mye informasjon fra ulike steder. Vi har tatt utgangspunkt i boka «Jeg er meg! Min meg», men det finnes også mange andre ressurser. Blant annet filmene til Trond Viggo Torgersen, som ligger på nett. De er like aktuelle nå som de var for 30 år siden. Redd barna og kampanjen #jegerher har også masse materiell. Eller man kan gå inn på nettsiden vår og lese årsplanen vår. Det viktigste er egentlig bare å begynne!