Filmprodusent og daglig leder i Abloom Filmfestival, Faridah Shakoor, møter Oslo-ordfører Fabian Stang under utdelingen av Oslo bys kunstnerpris 2014.
Sturlason/Oslo Kommune
Setter fokus på barn og unge med funksjonsnedsettelser
Abloom filmfestival er en festival om og for barn og unge som har nedsatt funksjonsevne, og som ønsker å normalisere det å være annerledes. For dette engasjementet ble de tildelt Oslo bys kunstnerpris 2014.
– Jeg fikk nærmest sjokk av glede da ordfører Fabian Stang ringte og fortalte at Abloom filmfestival hadde fått Oslo bys Kunstnerpris 2014 for «fremragende innsats for byens kunstliv».
Filmprodusent og daglig leder i Abloom filmfestival, Faridah Shakoor, tok tidligere i år i mot den prestisjetunge prisen på et stort arrangement i Oslo rådhus sammen med sine nære samarbeidspartnere. I sin overrekkelsestale henviste lederen av kommunens Kultur- og utdanningskomite, Bettina Thorvik, blant annet til at filmfestivalen bare i løpet av få år har tidoblet besøkstallet med sitt fokus på barn og unge med funksjonsnedsettelser, spesielt fra familier med minoritetsspråklig bakgrunn.
Bakteppet
Det var Faridahs egne erfaringer som mor til et barn med en sjelden diagnose som dannet bakteppet for at festivalen ble etablert i 2012. De første årene følte hun seg svært isolert – og trodde at hun var alene om å ha et barn som var annerledes.
I en samtale med SFA etter prisutdelingen understreket Faridah innledningsvis hvor mye prisen betyr både for henne selv som grunnlegger av Abloom, og hvor viktig den også er for foreldre og andre som er opptatt av temaer som har med levekårene til barn med funksjonsnedsettelser å gjøre.
– Prisen er samtidig en anerkjennelse av at mennesker med funksjonsnedsettelser blir sett i samfunnet – som alle andre, mener hun.
Prisvinneren legger samtidig ikke skjul på at det fortsatt både er skam- og tabubelagt i minoritetsmiljøene å ha et barn med funksjonsnedsettelse i familien.
– Fortsatt lever mange av disse foreldrene isolert fra norsk virkelighet. De fleste er ikke organisert, kjenner ikke til sine barns rettigheter og vet dermed ikke hva de kan ha krav på - verken i form av stønader, tjenester eller hjelpemidler. Vi må med andre ord fortsette arbeidet med å rette søkelyset mot mytene og de negative holdningene. Det er ikke uten grunn at «Ditt tabu – min velsignelse» er valgt som gjennomgangstema for årets Abloom-festival 2015.
Møteplass
Faridah og hennes samarbeidspartnere har gjort en formidabel innsats for at de fire Abloom-dagene på Saga kino og Filmens Hus i Oslo i november hvert år er blitt en møteplass på tvers av kulturer og nasjonal bakgrunn. Det arrangeres en rekke andre aktiviteter i tillegg til filmfremvisninger for barnehagebarn og skoleelever i tillegg til en egen familiedag.
Arrangørene er opptatt av å legge til rette for at publikum kan utveksle erfaringer og stimulere hverandre til å fokusere på ressursene, mulighetene og ikke minst retten barn og unge med funksjonsnedsettelser har til å leve på lik linje med andre innbyggere i samfunnet.
Her knyttes det bånd mellom familier med liknende utfordringer og ulik etnisk bakgrunn. Faridah ønsker alle velkommen - med eller uten funksjonsnedsettelser. Billettprisene er satt så lavt som mulig for at flest mulig barnerike familier skal ha anledning til å delta – takket være bidrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Oslo kommune og Oslo Film § Kino.
Medlemsorganisasjonene
På spørsmål om hva hun arbeider med i årets måneder uten Abloom-arrangementer, svarer Faridah at hun i tillegg til «mini-Abloom-dagen», planlegger neste års hovedfestival i november.
– Jeg holder i tillegg kurs i ulike organisasjoner for mennesker med funksjonsnedsettelser. Her informerer jeg om minoritetsspråklige familier med barn og unge med funksjonsnedsettelser og deres behov. Jeg er dessuten med i flere referansegrupper der jeg også formidler informasjon og kulturforståelse – hele tiden med utgangspunkt i at barn og unge med minoritetsspråklig bakgrunn og spesielle behov skal bli sett, hørt og verdsatt.
– I hvilken grad mener du at medlemsorganisasjoner for mennesker med funksjonsnedsettelser legger til rette for våre nye landsmenn med minoritetsspråklig bakgrunn?
– De aller fleste fungerer fortsatt primært som interesseorganisasjoner for etnisk norske, og tar lite kontakt og initiativ overfor minoritetsspråklige miljøer. Det holder ikke å lage fine plakater og brosjyrer om rettigheter, så lenge organisasjonene ikke fungerer som møteplasser der minoritetsspråklige kan føle seg som en naturlig del av miljøet.
– Norges Blindeforbund er et hederlig unntak. Der er det ansatt en minoritetsspråklig konsulent som kjenner målgruppen, driver oppsøkende virksomhet, rekrutterer nye medlemmer og får dem med på møter og aktiviteter som bidrar til at de inkluderes i lokallagene. Vi i Abloom jobber på samme måte: Vi drar ut i de minoritetsspråklige miljøene, deltar på deres seminarer og aktiviteter som de er opptatt av, formidler kunnskap til familier som trenger det og bidrar dermed til å bryte tabuer og bygge broer. Jeg registrerer samtidig at flere av de andre interesseorganisasjonene nå er i ferd med å etablere en foreldrestøttetjeneste. Likevel har de - så vidt jeg vet - få – om noen - likepersoner med minoritetsspråklig bakgrunn. De bør se det som en utfordring, understreker Faridah Shakoor.
