Store helseforskjeller blant norske barn

Mandag la direktør Camilla Stoltenberg i Folkehelseinstituttet (FHI) og områdedirektør for fysisk og psykisk helse i FHI, Knut-Inge Klepp, frem rapporten «Barn, miljø og helse: Risiko- og helsefremmende faktorer», på Litteraturhuset i Oslo.

Rapporten er utarbeidet av FHI på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, og sammenholder data om barns oppvekst og levekår, skader og ulykker, fysiske miljøfaktorer, overvekt og helserelatert atferd.

FHI-direktør Camilla Stoltenberg påpeker at situasjonen for barn og unge i Norge er god sett med et internasjonalt blikk, men understreker samtidig at vi har utfordringer på flere områder, deriblant når det gjelder sosiale ulikheter.

– Et gjennomgående trekk for alle de miljøfaktorene vi har sett på, er at det er sosiale ulikheter. Dette gjelder overvekt, kosthold, fysisk aktivitet, bruk av tobakk og rusmidler, støy, skader og ulykker, sosial støtte og frafall i skolen, sa Stoltenberg da hun la frem rapporten.

Les hele rapporten her.

Barn med innvandrerbakgrunn sterkt overrepresentert

Ti år etter at en nasjonal strategi ble satt i gang for å bedre barns helse, er forskjellene fortsatt store mellom ulike grupper. I den ferske rapporten fra FHI kommer det frem at barns helse og velferd påvirkes sterkt av foreldrene inntekts- og utdanningsnivå.

– I et såpass egalitært samfunn som Norge, med en rekke velferdstjenester som i utgangspunktet er gratis og for alle barn, skulle man tro at forskjellene skulle være små. Men selv her får vi altså disse forskjellene. Vi har et betydelig forbedringspotensial, sier områdedirektør Knut-Inge Klepp for fysisk og psykisk helse i FHI, til NTB.

Rundt 85 000 barn i Norge bor i en husholdning med vedvarende lav inntekt. Dette utgjør i underkant av ni prosent av alle barn under 18 år. Årsaken til den lave inntekten kan være uføretrygd, arbeidsledighet og såkalt svak yrkestilknytning hos foreldrene, inkludert lavt utdanningsnivå.

Andelen barn og unge som vokser opp med arbeidsledighet hos foreldrene er lav, men andelen er høyere hos barn med innvandrerforeldre. Barn med innvandrerbakgrunn er generelt sterkt overrepresentert i lavinntektsgruppen, og utgjør nå over halvparten av alle barn i økonomisk utsatte familier.

Mer enn hvert femte barn i lavinntektsgruppen er bosatt i Oslo, mens andelen barn som bor i husholdninger med vedvarende lav inntekt er minst på Vestlandet og i Nord-Norge.

Rapporten viser at barn som tilhører lavinntektsgruppen i større grad risikerer overvekt, fysisk inaktivitet, usunt kosthold, og bruk av tobakk og rusmidler. Det nevnes også at studier i andre land har vist at sosioøkonomisk status også har betydning for ulykker og skader, og at det er grunn til å tro at dette også gjelder i Norge.

Barnehagen en viktig arena for barns utvikling

FHI trekker frem barnehage og skole som viktige arenaer for barns utvikling.

«Barn som går i barnehage av høy kvalitet, har ofte bedre språk og bedre sosial tilpasning enn de som er hjemme eller i annet barnepasstilbud» heter det i rapporten.

Forskning har vist at barnehager av høy kvalitet har spesielt gunstig effekt på psykisk helse og språkutvikling hos barn med lav sosioøkonomisk bakgrunn og barn med innvandrerbakgrunn. Forskning har også vist at kvaliteten på barnehagetilbudet er viktig for språk- og atferdsutvikling hos barn som har et vanskelig temperament eller en utviklingsforsinkelse når de begynner i barnehagen.

Til tross for at Norge har høy barnehagedekning, ligger vi etter en rekke andre europeiske land når det gjelder utdanningsnivået til barnehagepersonell. Norske barnehager tilfredsstiller ikke UNICEF-kravet om minimum 80 prosent ansatte med grunnleggende opplæring innen barneomsorg, og Norge tilfredsstiller heller ikke kravet om 50 prosent ansatte med minst tre års barnefaglig utdanning.

«Når personalet har høyere utdanning, påvirker dette miljøet i barnehagen og fremmer gode relasjoner mellom barn og voksne. Motsatt kan en høy andel ufaglærte barnehageansatte henge sammen med tristhet og nedstemthet hos barnehagebarna», skriver FHi blant annet i rapporten.

Oppfyller krav til lekeareal

Leke- og oppholdsareal sier noe om hvor mye plass barn har til å leke og utfolde seg på inne i barnehagen. Ifølge FHI er det i Norge rapportert om en økning i symptomer på språkvansker og atferdsvansker blant barn i alderen 1,5 – 5 år som går i barnehager med utilstrekkelig plass til læringsaktivitet. Økningen i symptomer var sterkest for gutter som var født for tidlig eller som hadde utviklingsavvik før barnehagestart.

Barnehagelovens § 10 sier at lekearealet bør være fire kvadratmeter per barn over tre år, og 1/3 mer per barn under tre år. Utearealet bør være rundt seks ganger så stort som innearealet.

Ifølge rapporten oppfyller de fleste norske barnehager disse kravene. I snitt har norske barn 5,6 kvadratmeter lekeareal, og forskjellene mellom fylkene er relativt små. I Finnmark var leke- og oppholdsarealet 7,1 m² per barn i 2014, mens tilsvarende tall for 2015 i Akershus, var 5,2 m² per barn.

Kosthold og fysisk aktivitet

Ifølge FHI får de fleste norske småbarn i seg nok vitaminer og mineraler. Utviklingen når det gjelder tilsatt sukker har gått i riktig retning, men fortsatt får mange barn og unge i seg for mye sukkerholdige drikker og godteri. Å avgrense sukker- og saltinntaket til barn og unge er fotsatt en utfordring.

Og mens de fleste seksåringene oppfyller anbefalingene for moderat og intensiv fysisk aktivitet daglig og ukentlig, gjør kun halvparten av 15-åringene det samme.

– Når det gjelder fysisk aktivitet ser vi en stor endring i barne- og ungdomsårene. Blant de yngste som har deltatt i de nasjonale kartleggingene, seksåringene, ser vi at ni av ti er fysisk aktive i tråd med anbefalingene om fysisk aktivitet. Så synker dette veldig slik at det blant 15-åringene er kun 50 prosent som er så aktive som de bør, sier Klepp i FHI, og påpeker at det er mye stillesitting blant barn i alle aldre.

Foreldrenes sosioøkonomiske status har betydning for barnas fysiske aktivitetsnivå. Tall fra norske barn kan tyde på at dersom foreldre har høyere utdanning, har barna et høyere aktivitetsnivå enn dersom foreldre har lavere utdanning. Dette gjelder særlig for fritidsaktiviteter.

• LES OGSÅ: – Barn kan lære mye av et godt måltid
• LES OGSÅ: Barns hjerne utvikler seg i takt med fysisk aktivitet

Andel barn med overvekt holder seg stabil

Ferske tall fra Barnevektstudien ved FHI, som er den eneste landsdekkende undersøkelsen i Norge som følger utviklingen av overvekt og fedme i en bestemt aldersgruppe (8-9-åringer) over tid, viser at 16,7 prosent av jentene og 13,3 prosent av guttene er overvektige. De fleste med overvekt har ikke fedme, vurdert ut fra vekt og høyde. Gjennomsnittlig andel med fedme var 2,3 prosent blant gutter og 3 prosent blant jenter.

Fra 2008 til 2015 ser det ut til at andelen gutter og jenter med overvekt har stabilisert seg.

– Det er veldig positivt at tallene holder seg stabile, sa Klepp da han presenterte tallene mandag.

Han påpeker at Norge, gjennom Verdens Helseorganisasjon, har forpliktet seg til et mål om at det skal være null endring i overvekt i befolkningen fra 2012 frem til 2025.

– Dette kan høres ut som et svakt mål, men globalt er dette et ambisiøst mål fordi overvekstratene øker kraftig i alle deler av befolkningen i alle verdensdeler, ikke minst i vår del av verden. Dersom vi klarer å holde det på dette nivået er det et godt utgangspunkt, forklarer Klepp.

Andelen barn med overvekt og fedme er lavest i familier der foresatte har videregående eller høyskoleutdanning. Forekomsten av overvekt og fedme er høyere blant barn i småkommuner sammenlignet med barn i store kommuner, og høyere blant barn av skilte foreldre sammenlignet med barn av gifte foreldre.

– Universelle tiltak er best

Rapporten avdekker altså sosiale ulikheter. Men hva kan gjøres for å utjevne disse ulikhetene?

Områdedirektøren for fysisk og psykisk helse i FHI påpeker overfor NTB at mye kan gjøres med tiltak som gjelder alle, heller enn å rette pekefingeren mot foreldrene og legge skylden der.

– Internasjonal forskning viser at universelle tiltak er viktig. For eksempel brukes den nordiske velferdsmodellen, med høy grad av omfordeling av inntekt og tilgang til barnehage og skole av god kvalitet, som eksempel på utjevning som fungerer, sier Klepp.

Her er flere tall fra Barnehelserapporten:

• 10 prosent eller 115 000 barn opplever alvorlige psykiske lidelser hos foreldrene, 3 prosent opplever alkoholmisbruk hos foreldrene.
• Rundt 10 prosent har opplevd alvorlige konflikter med vold fra foreldre.
• Antall barn som får hjelp av barnevernet har stabilisert seg på vel 45 000 per år, men den delen som får hjelp i form av plassering utenfor hjemmet, har økt noe.
• I halvparten av fylkene bor 20-30 prosent av barn og unge i områder der trafikkstøyen er over anbefalte grenser. Også mange skoler og barnehager har støynivåer over anbefalte grenser, særlig i Oslo og større byer.
• Antall ulykkesdødsfall har falt betydelig i perioden etter 1950, men ulykker er fortsatt den viktigste årsaken til dødsfall blant barn og unge i Norge. Om lag 50 barn og unge under 20 år dør årlig av ulykkesskader. Det er omtrent 25 prosent av alle dødsfall i denne aldersgruppen.

Fakta om rapporten:

- Rapporten Barn, miljø og helse: Risiko- og helsefremmende faktorer er en oppfølging av en strategi for barn og unges miljø og helse 2007-2016 som Helse- og omsorgsdepartementet utarbeidet i samarbeid med sju andre departementer i 2006/2007. Strategien løfter frem de miljø- og helseutfordringene som betyr mest for barn og unge i Norge.

- Strategien konkretiserer fem målområder. De første fire er sammenfallende med målområdene i en internasjonal handlingsplan, mens det femte er unikt for Norge: Å redusere risikoen for sykdom på grunn av sosiale miljøfaktorer.

- De fire andre punktene er å sikre trygg vannforsyning og gode sanitære forhold for alle barn og unge, forebygge skader og ulykker og fremme fysisk aktivitet blant annet gjennom transportsystem som fremmer trygghet og fremkommelighet, sikre at barn har ren luft inne og ute og beskytte barn, unge og gravide mot helse- og miljøfarlige stoff, støy og andre miljøfarer.

- Det er fem år siden forrige rapport om samme tema.

(Kilde: FHI)