Hun har mange års fartstid fra barnehagen, som er en del av
Samvirkebarnehagene, en kjede bestående av seks foreldreeide barnehager.
Tidligere denne uken fortalte kommunalsjef for oppvekst i
Grimstad kommune, Anne-Grete Glemming, om ansatte i skole og barnehage som ble
sykmeldt eller sluttet i jobben etter å ha blitt skjelt ut eller utsatt for
trusler eller trakassering fra foreldre.
– Vi ser en tendens til at foresatte i større grad har en
annen adferd og framferd ovenfor ansatte enn vi ønsker og har vært vant til.
Det er en nasjonal trend, og noe som gjelder hele landet – men også Grimstad og
Agder, sier Glemming til barnehage.no, og snakker om at flere både barn og
voksne føler seg krenket, og at graden av hva man tåler har blitt mindre - som
igjen gjør at enkelte foreldre har en adferd som i større grad hemmer enn
fremmer et godt samarbeid.
Mangler ikke barnehagelærere
Tove Rygh de Flon har ikke opplevd det samme – og mener det
har en helt konkret forklaring:
– Vi har ikke det samme problemet med å få tak i
kvalifiserte ansatte som for eksempel i Oslo. Når man har mange ufaglærte og
vikarer, og mangler mange pedagoger, får foreldrene et annet tilbud enn de var
forespeilet. Det påvirker tryggheten til foreldrene.
Barnehagelederen forteller at Fredrikstad er en
tilflyttingskommune, og at mange flytter til byen fra særlig Oslo-området.
– Vi opplever at mange har erfaringer fra dårlige
barnehager.
Hun merker seg at kommunalsjefen påpeker at det er en
nasjonal trend at foreldrene har høye forventninger til tilbudet – og at
terskelen for og måten det blir sagt ifra, blir hardere.
– Jeg vet samtidig at dette er noe som oppleves i større
grad i skolen. At foreldrene krever mer, og at lærerne parallelt har fått
mindre handlingsrom. Jeg tror nok det er vanskeligere å være lærer for barn i
12-14-årsalderen. Men vi som barnehager har ikke opplevd det slik.
Hun forteller at barnehagen alltid har jobbet for å ha en
god relasjon med foreldrene. For halvannet år siden startet også et Rekom-prosjekt
i Samvirkebarnehagene om kvalitet i barnehagen, inkludert relasjonskompetanse i
foreldresamarbeidet. Der har barnehagene gått et steg videre fra
foreldreveiledning og råd, til å i større grad se på foreldrene som en ressurs
i arbeidet med å forstå barna bedre.
Samler all relevant informasjon
Barnehagene har også nylig relansert sin egen foreldrehåndbok.
– Vi opplever jo selvsagt også ulike situasjoner hos oss,
der foreldre er uenige. Og det er det lov til. Men når man har et godt
fundament utvikles det ikke til en konflikt. Det er utgangspunktet for
foreldrehåndboka, sier de Flon.
I tråd med at lovverk og rammer har blitt mer komplekse, har
også både barnehagene og foreldrene fått mer å forholde seg til.
– Tanken var at vi kan ikke inkludere absolutt alt
barnehagen jobber med i et møte eller en årsplan. Det er for mye å ta inn. Foreldre
etterspurte også mer informasjon skriftlig.
Løsningen ble å samle alt av relevant informasjon på en egen
nettside, inndelt i kapitler og med mulighet til å søke opp enkelttemaer.
– De fleste blir jo overlesset med informasjon, nær sagt
uansett hva det gjelder. I foreldrehåndboka samler vi alt som er relevant for
barnehagen vår, og om måten vi jobber på.
Svært mange lurer på praktiske ting, som alt fra hva barna
skal ha på seg til hva de spiser i barnehagen.
– Alt det er samlet i den praktiske biten. Så har vi et kapittel
om det pedagogiske innholdet. Vi har også et kapittel om ulike
samarbeidspartnere, som PPT, barnevern og helsestasjon. Der handler det i stor
grad om å ufarliggjøre de ulike instansene. Hos oss ser vi på dem som
ressurser, som vi ikke skal være redde for å samarbeide med, sier de Flon, og fortsetter:
– Det viktigste er at foreldrehåndboka er et håndgripelig og lett tilgjengelig dokument som fungerer som en bruksanvisning for barnehagen vår. Vi forklarer for
eksempel at vi er ute hver dag, og hvorfor. At dette er maten vi serverer – og forklarer
at den er basert på de nasjonale kostrådene. I sum gjør det at det blir færre
områder å diskutere, og det blir enklere for foreldrene å forholde seg til.
Håndboka har også et stort kapittel om foreldresamarbeid.
– Der står det hva vi forventer av dem, og hva vi involverer
dem i. Og der understreker vi at det er de som foreldre som er barnas aller
viktigste ressurs.
Den vanskelige foreldrerollen
Kråkeby-lederen har merket seg en dreining i holdninger mot
at samfunnet i stadig større grad har ansvar for ikke bare barns læring, men
også oppdragelse.
– Men slik er det jo ikke, det er foreldrenes ansvar. Men
når vi som barnehage får en tettere og nærere relasjon til foreldrene, kommer
vi også i posisjon til å støtte dem i oppgaven. Det er foreldrene som er de
viktigste i barnas liv.
Hun tror ikke det handler om at foreldrene ikke ønsker å ta
ansvar:
– Men de blir bombardert med krav, som at alle skal ha tre
aktiviteter om ettermiddagene, og så videre. Det blir for mye, det går ikke
rundt.
Samtidig tenker hun mange foreldre kjenner på en usikkerhet
knyttet til rollen.
– Går man på nett for å finne råd, kan man risikere å bli
enda mer usikker. Vi oppfordrer heller foreldrene til å bruke hverandre, og å
være sammen med barna sine i grupper også hjemme. At de får sett hvordan barna
agerer sammen med andre, og at de kan diskutere med andre foreldre.
Foreldre som ressurs
Hun forteller at de på foreldremøter gjerne kan diskutere
barnas regler og rutiner knyttet til skjermbruk og måltidsituasjoner.
– Da er det mye bedre at de diskuterer dette med de andre
foreldrene heller enn å lese råd på nett. På den måten kan de bruke hverandre
som en ressurs. Det er tross alt foreldrene som er landsbyen rundt barna – og jeg
tror de fleste liker den tanken, at de bryr seg om også andres barn, sier hun, før
hun påpeker:
– For foreldrene er jo barna de menneskene de er aller mest
glad i. Vi som jobber i barnehagene skal ikke komme med noen pekefinger, men
heller støtte opp om den viktige rollen de har.
