Budsjettavtalen mellom Ap/Sp og SV med verbaler inneholder et punkt som PBL reagerer kraftig på.
Foto: Anders Bergundhaugen
Budsjettforliket: Åpner for å tidsavgrense tilskudd til private barnehager
Støre-regjeringen har sikret flertall for sitt statsbudsjett for 2023, takket være SVs støtte. PBL er svært kritisk til hva dette innebærer på barnehagefeltet.
«Stortinget ber regjeringen sende ut forslag på høring i
løpet av 2023 som gir kommunene nye og sterkere virkemidler til å regulere å
dimensjonere det samlede barnehagetilbudet i kommunen til det beste for barna
og foreldrene. Regjeringen skal utrede og sende på høring forslag til dette,
som å sette vilkår for tilskudd til private barnehager, mulighet for å stille
samme krav til private som til offentlige barnehager, og å tidsavgrense tilskudd
til private barnehager.»
Slik lyder den femte av i alt 45 såkalte verbaler i budsjettavtalen
mellom regjeringspartiene Ap/Sp og SV, som ble inngått tirsdag.
– Overstyrer foreldre
Administrerende direktør i PBL (Private Barnehagers Landsforbund), Jørn-Tommy Schjelderup, er svært kritisk.
– Å gi kommunene rett til å overstyre foreldrenes valg av barnehage og innføre tidsavgrenset rett til tilskudd til private barnehager, vil innebære en rasering av de fantastiske tilbudene som er bygget opp i sektoren gjennom 20 år etter barnehageforliket, sier Schjelderup i en artikkel publisert på PBLs nettsider.
Etter barnehageforliket fra 2003 har norske småbarnsfamilier hatt frihet til å kunne velge det barnehagetilbudet som passer deres barn og deres livssituasjon.
Dersom kommunene får nye og sterkere virkemidler til å dimensjonere barnehagetilbudet, innebærer det at kommunen i større grad kan styre barn til de barnehagene kommunen ønsker å ivareta. Med andre ord kan barnehageplasser som familiene vil ha, bli lagt ned, advarer PBL.
– Selvmotsigende
– Å hevde at dette er «til det beste for barna og foreldrene» er ganske selvmotsigende, og det vitner om en nedlatende holdning overfor norske småbarnsfamilier, sier Schjelderup.
Han reagerer like sterkt på at det skal utredes og sendes ut på høring forslag om å «tidsavgrense tilskudd til private barnehager»:
– Hvilke foreldre vil søke sitt barn til en barnehage som de vet bare er godkjent i to år fremover? Hvem vil søke om jobb der? Og hvilken bank vil innvilge lån til renovering av en slik barnehage? Regjeringen og SV ser med denne formuleringen ut til å være villige til å rasere den private delen av barnehagesektoren, og dette til tross for at private barnehager leverer minst like gode tjenester som kommunale barnehager, men til en lavere kostnad for det offentlige.
– Gis kommunene retten til tidsavgrensning, er ingen private barnehager trygge, fortsetter Schjelderup.
Skal jobbes med
På Arbeiderpartiets nettsider forklares verbaler med «hva som
skal behandles videre og saker det skal jobbes med framover».
Tidligere i år
ble for eksempel det såkalte nullprofittutvalget
nedsatt, som følge av en verbal som kom til da flertall for 2022-statsbudsjettet
ble sikret i fjor høst.
Hovedtema i avtaleteksten som er gjengitt innledningsvis i denne
saken, er allerede berørt av Hurdalsplattformen,
der det heter at «regjeringen vil gi kommunene større mulighet til å styre
finansiering og krav til private barnehager». Samtidig er den mer detaljert på hvilke typer forslag som er
aktuelle.
Regjeringen har som kjent allerede satt i gang et større arbeid
med å vurdere reglene for styring og finansiering av private barnehager. Kunnskapsminister
Tonje Brenna (Ap) opplyste
overfor Stortinget i september at gjennomgangen pågår i 2022, men at den
også vil pågå inn i 2023. Blant annet på grunn av høringsprosess før endelige
forslag kan legges fram for Stortinget.
MER OM STATSBUDSJETTET 2023