Går inn for prøveprosjekt med barnehagegaranti for vinterbarna

– Norske barn har sterke rettigheter, egentlig, med lovfestet rett til barnehageplass. Men så fins det noen hull i regelverket. For barn som er født mellom desember og juni, gjelder retten ikke. Det har jeg selv opplevd, sier Venstre-leder og tidligere kunnskapsminister Guri Melby.

Med barn født i november og februar, måtte hun finne andre løsninger for det ene av barna – mens barnehageplass var garantert for det andre.

– Urettferdig og en felle

At foreldre med vinterbarn må leve med langt større usikkerhet og økonomisk byrde enn foreldre til sommerbarn, er en urett Venstre ønsker å rette opp i.

– Det er urettferdig, for det første. For det andre så har vi sett at det har endt opp med å bli en likestillingsfelle, sier Melby.

I mars publiserte Nav en undersøkelse som viste at særlig andelen mødre som tar ulønnet permisjon, har økt kraftig etter at fedrekvoten ble utvidet fra 10 til 15 uker i 2018.

– En av årsakene til at mødre tar ulønnet permisjon etter endt fødselspermisjon, er at de rett og slett ikke finner andre løsninger, sier Venstre-lederen.

Vi trenger et lovverk som ikke diskriminerer ut fra når på året barna er født, slår hun fast.

– Folk må ha frihet til å velge å få barn når det passer dem, ikke når det passe staten. Vanlige folk har ikke råd til å gå to tredeler av året uten inntekt. Garantert barnehageplass rett etter endt foreldrepermisjon, uansett barnets alder, vil føre til at langt færre familier – og kvinner – tvinges ut i ulønnet permisjon, er budskapet fra Venstre-lederen.

Omdisponering

I partiets alternative statsbudsjett for 2023, som ble presentert sist uke, er det satt av 300 millioner kroner til prøveprosjekt med barnehagegaranti.

– Vi vet at det koster ganske mye å skulle garantere plass til alle. Samtidig vet vi at en del kommuner får til mye allerede. Mitt inntrykk er at hovedproblemet fins i store byer og i vekstområder. Summen vi nå har satt av er ment å være en start. Penger som enten kan brukes til å øke antall årlige opptak, eller til prøveprosjekt i utvalgte kommuner der utfordringene er ekstra store med å sikre barn plass når de trenger det, sier Melby.

– Hvor henter dere pengene fra?

– Budsjettet vårt inneholder mange innsparinger og påplussinger. Men dette er en helt konkret omdisponering av de 329 millioner kronene regjeringen har foreslått for å gjøre maksprisen i barnehagen 50 kroner billigere. Vi vil heller bruke de pengene på å sikre plass til flere, enn til å gjøre det litt billigere for dem som allerede har barnehageplass. Mange av dem som velger ulønnet permisjon mister kanskje et halvt års inntekt. Vi vil heller bruke pengene på det enn at sånne som jeg skal få 50 kroner mindre å betale i måneden.

LES OGSÅ:

– Vi må sørge for at ressursene når frem til barna

Milliard-anslag

Spørsmålet er hvor langt man kommer med 300 millioner kroner.

Kunnskapsdepartementet anslår at en utvidelse av retten til plass fra fylte ett år vil koste om lag 6,6 milliarder, og medføre behov for rundt 25.000 nye barnehageplasser, skrev kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) i forbindelse med stortingsbehandlingen av et representantforslag fra Venstre og Frp tidligere i år.

– Jeg bestrider egentlig ikke det tallet. Jeg fikk selv de beregningene da jeg satt i Kunnskapsdepartementet. Det jeg er opptatt av er at vi er nødt til å starte med å rette opp urettferdigheten, og så får vi se hvor langt vi kommer. Dette må jo fases inn over tid. Det er ikke sånn at man greier å ha nye plasser klar over natta, sier Melby – som var kunnskapsminister fra 13. mars 2020 til 14. oktober 2021.

Det hun mener regnestykket ser litt bort fra, er at mange tross alt får plass, før de har krav på det.

LES OGSÅ:

Vil at ingen skal betale mer enn 5 prosent av inntekten for barnehage

– Tallene tar utgangspunkt i en situasjon der ingen uten lovfestet rett har plass per i dag. Mange kommuner har også fallende barnetall, og er ikke nødt til å bygge nye barnehageplasser for å få dette til. Og så er det relativt få som har mangel på plasser, der det vil kreve utbygging av flere plasser.

– Hadde mye ugjort

Melbys holdning er at man bør prøve, og så se hvor langt man kommer. Hun minner om at den lovfestede retten som gjelder i dag, også har blitt faset inn. Senest til også å omfatte november, noe som kom på plass på tampen av 2016.

– Men så har det liksom stoppet litt opp. Jeg synes det er veldig rart hvis kunnskapsministeren synes det er greit at vi har en lov som diskriminerer såpass kraftig, og som gjør at noen foreldre ikke får et tilbud av god kvalitet eller lider store økonomiske tap. Da blir det helt feil prioritering å skru ned prisen for oss som allerede har et tilbud, mener hun.

– Savner du selv å ha kunnskapsministerposten?

– Jeg skulle gjerne fått vært lenger. Det er mye jeg har lyst til å gjøre, både for barnehage og skole. Jeg skulle gjerne gjort litt mer enn å håndtere pandemi. Jeg fikk lagt fram en strategi for kvalitet i barnehagen og startet på arbeidet. Og så synes jeg regjeringen nå gjør en del feil prioriteringer, som ikke jeg ville gjort. Jeg mener de burde vært tydeligere på behov for kompetanse og kvalitet, heller enn å drive klappjakt på private. Dersom kravene til kvalitet var sterke nok, ville det ikke spille noen rolle hvem som drev barnehagene, og vi kunne sikret mer god kvalitet for de pengene vi bruker på sektoren, svarer Melby.

Rammet av streiken

Selv har hun for øvrig nylig fått nok en påminnelse om hvor viktig barnehagen er. Som tredjepart i en streik som berørte mange private barnehager.

– Barnehagen vår var med i første streikeuttak. Etter hvert ble det stadig flere dager med hjemmebarnehage, og vi så at vi var nødt til å lage en ordning. Både for barnas del og for at vi skulle komme oss på jobb, var vi fire familier som samarbeidet om en skiftordning. Vi fikk det til å fungere på et eller annet vis, men man får ikke mindre respekt for dem som står i den jobben hver dag av å prøve det, forsikrer Melby – før hun utdyper:

– Det kan være koselig å være hjemme med fire-fem-åringer en formiddag. Men det er også krevende å gi dem det de trenger. All ære til dem som gjør jobben hver dag. Jeg er veldig glad for at barnehagen vår nå har åpnet igjen. Og at min sønn som går siste året får være med på forberedelser til skolestart, og på adventstid i barnehagen. Det betyr veldig mye. Barnehagen er en viktig del av barndommen, og når tilbudet faller bort merker man definitivt store konsekvenser, både for foreldre og ikke minst for ungene.