– Kunne vært løst med et pennestrøk

Fra 2022 av har pensjonspåslaget til private barnehager blitt redusert fra 13 til 10 prosent av brutto lønnsutgifter i kommunale barnehager.

De siste to årene har minst 500-750 barnehager hatt høyere pensjonsutgifter enn påslaget dekker, ifølge tall fra PBL.

Samtidig har resultatmarginen i sektoren falt.

Roper varsko

Blant dem som roper varsko, er Norlandia Barnehagene. Under Arendalsuka stilte de, på bakgrunn av følgende beskrivelse, spørsmål ved bransjens mulighet for overlevelse:

«Profitten» i sektoren er borte. 45 prosent går i minus. Uten nødvendige endringer forsvinner snart de fleste private barnehager.

Debatten i barnehagekjedens regi, samlet deltakere både fra Norlandia som en stor arbeidsgiver i Barnehage-Norge, og fra arbeidstakersiden, i tillegg til stortingsrepresentanter fra Ap, Sp og Frp.

Et viktig premiss var naturligvis samtalene om et mulig nytt barnehageforlik på Stortinget.

– Det er stramme rammer i både det kommunale og det private for drift av barnehager. Det økonomiske handlingsrommet må være der også for de private til å kunne satse på kvalitet, sa Øystein Mathisen (Ap), om deres inngang ved forhandlingsbordet.

– Alle skal ha økonomi til å gi barna et godt pedagogisk tilbud. 

– Kvaliteten for barna er målet med det vi gjør her nå.

– Kan ikke fortsette slik

Anja Abusland (Sp), snakket blant annet om pensjon da hun refererte til brevet som alle partier på Stortinget i vår sendte til Kunnskapsdepartementet, for å få mer kunnskap om ulike forhandlingstema.

– Vi må på en måte se helheten i dette, og det er derfor det er så viktig at vi får et best mulig grunnlag når det gjelder pensjon. Vi har et mål om et nasjonalt utgangspunkt, med mulighet for lokale tilpasninger, som alle partiene er enige om, sa Abusland.

Debattleder Arnfinn Nordbø fulgte opp med å spørre Utdanningsforbundets Ann Mari Milo Lorentzen og direktør for Norlandia Barnehagene, Kristin Voldsnes, om det kan fortsette slik at noe sånt som 700 barnehager ikke får dekt pensjonsutgiftene sine.

- Nei, absolutt ikke, og Utdanningsforbundet har sagt ganske tydelig at det grepet man gjorde med å ta ned fra 13 til 10 prosent omtrent over natta, uten å utrede konsekvensene eller se det i en helhet, det var svært uklokt. Vi har nå landet en god barnehagepensjon sammen med PBL, som gjør at man er konkurransedyktig med kommunal sektor. Men det er ikke finansiert godt nok. Og det er en av de viktigste tingene for oss som fagforening å ivareta inn i barnehageforliket, svarte Lorentzen.

– Hvis politikerne virkelig hadde ønsket å gjøre noe med det så kunne de gjort noe med det i revidert nasjonalbudsjett eller i nasjonalbudsjettet. Det har ikke dagens regjering valgt å gjøre, kommenterte Voldsnes.

Oppfordring til partene

Himanshu Gulati (Frp) fulgte opp:

- Det har vært en villet politikk å kutte i pensjonstilskudd. Fra Fremskrittspartiets side har vi tatt det opp i hver eneste budsjettdebatt. Og man kunne også løst dette på andre måter enn kun å justere opp satsene. Man kunne latt PBLs tariff gjelde som den unntaksregelen som gjør at man kan søke kommunene om kostnadsdekning. Selv det har ikke regjeringen vært med på. Dette kunne vært løst med et pennestrøk. Det er ikke gjort, og derfor har vi havnet her.

Gulati fortsatte med å si at han håper på forlik, men at det da må være vilje til å rette opp i pensjonssystemet.

Ut over å poengtere viktigheten av å få på plass en god helhet for styring og finansiering av sektoren, svarte ikke representantene fra de to regjeringspartiene direkte på det Lorentzen, Voldsnes og Gulati hadde sagt om pensjon.

Men Abusland benyttet anledningen til å skryte litt av partene i arbeidslivet, for bidrag til samtalene som partiene på Stortinget skal gjenoppta til uka.

– Blant annet har KS og PBL kommet sammen og klart å komme med løsninger. Det er veldig nyttig for oss politikere. Og det er heller ikke for sent for partene å komme med innspill til oss. Det at Utdanningsforbundet snakker sammen med PBL, med Norlandia, med KS, om pensjon for eksempel. Det er gode verktøy for oss stortingspolitikere i den tida som kommer framover, sa Sp-representanten.

Uenighet om dagens regler

Om tolkning og praktisering av dagens regler for kostnadsdekning av pensjon, er uenigheten stor. I vår anket staten ved Kunnskapsdepartementet en dom fra Oslo tingrett som tok for seg barnehagenes rett til å få dekket faktiske kostnader.

MER OM RETTSSAKEN:

Kampen om pensjonspengene: PBL-barnehagene fikk medhold

.

Kampen om pensjonspengene: Staten vil ha ny runde i retten

Nå er imidlertid saken stanset, i påvente av endelig avgjørelse i en annen rettssak.

Siste nytt er at Kunnskapsdepartementet har kommet med en tolkning av hvordan engangskostnader til pensjon skal vurderes, som tydelig bryter med konklusjonen i den ikke rettskraftige dommen fra Oslo tingrett.

KD skriver: Hva som utgjør «pensjonsutgifter» er ikke nærmere definert i forskriften. Det må tas utgangspunkt i en naturlig språklig forståelse av ordlyden. Etter departementets vurdering er kjerneområdet for «pensjonsutgifter» de løpende pensjonsinnbetalingene. Engangskostnader i form av administrasjons- og forvaltningsutgifter som oppstår i forbindelse med inngåelse av ny pensjonsavtale, knytter seg ikke direkte til de løpende pensjonsutgiftene, men er en variabel utgift som etter departementets vurdering ikke kan anses som pensjonsutgifter etter forskriften § 4 og § 4a. 

Løsning på kort og lang sikt?

Da barnehage.no spør Lorentzen hvilke konsekvenser det får for hennes medlemmer at gjeldende regelverk for pensjon praktiseres som i dag, svarer hun:

– Det er ulike årsaker til at barnehager legger ned nå om dagen. Men vi vet at en del av det handler om at man ikke har økonomi til å dekke de reelle pensjonskostnadene, og da er det jo medlemmer hos oss som selvfølgelig kan stå i fare for å miste jobben sin. Mitt inntrykk er i hvert fall at barnehagene ikke firer på pensjonskravene. Man gir det man skal gi, og hvis ikke så stenger man døra. Det er alvorlig og kunne vært unngått. Jeg håper virkelig at dette barnehageforliket lager en helhetlig finansiering som også inkluderer pensjon, og at man får dekket sine reelle pensjonskostnader.

Lorentzen vil være forsiktig med å gå inn på innholdet i rettstvisten, men tar likevel til orde for en løsning som kan hjelpe før en omfattende lovendring er på plass.

– Det ligger jo noe her som kan ta tid, og det burde finnes en eller annen kortsiktig løsning. Fordi Barnehageforliket 2.0 vil jeg tro er en langsiktig prosess. De må kanskje se på noe midlertidig frem til man har landet det.

Om dette temaet virker arbeidstaker- og arbeidsgiversiden samstemt.

– Selv departementet har jo innrømmet at vi er underfinansiert på pensjon. Og det tror jeg at jeg deler med Milo; at hvis man er er enige om det, så kan jo politikerne instruere norske kommuner og si at «inntil et nytt barnehageforlik er på plass, så må barnehagene ha det de bruker på pensjon», sier Kristin Voldsnes.

– Og det går an å gjøre raskt?

– Det går an å gjøre i morgen.