Agderprosjektet: – Klar med nytt førskoleopplegg i 2018

Hvordan skal vi tenke om lek, læring og barndom i årene som kommer? Mari Rege, som leder Agderprosjektet i samarbeid med professor i utviklingspsykologi Ingunn Størksen, tror barnehagesektoren må ha plass for både fri og veiledet lek. Hun sier det beste virkemiddelet for å styrke gjennomføring av videregående opplæring, er å styrke barnehage via tidlig innsats.

– Flere studier viser at et barns muligheter til å lykkes er avhengig av hvilken familie det er født inn i – også i Norge. Barn av foreldre med høy utdanning lykkes i større grad enn andre med å fullføre videregående skole og ta universitetsutdanning, og de har høyere inntekt som voksne, sier Rege.

Hun var en av foredragsholderne på barnehagekonferansen Nordiske Impulser i regi av Barnehageforum og Utviklingsforum, hvor hun presenterte Agderprosjektet så langt.

Like muligheter for å lykkes

Rege forklarer at forskjellene blant barn dukker tidlig opp. Allerede i treårsalderen har barn av foreldre med høy utdanning i gjennomsnitt bedre språkferdigheter enn barn av foreldre med lav utdanning.

– Noe av dette handler om hvordan man er foreldre. Hva man gjør sammen med barna, hvordan man snakker med dem, hva man snakker om, om barna blir lest for og om man bruker matematikk i hjemmet. Det er enorme forskjeller i hvilken stimulering barn får i hjemmet, sier Rege.

Så hvordan kan vi gi barn likere muligheter til å lykkes i utdanningsløpet og arbeidslivet? Jo, ved å satse i barnehagen.

Trygge relasjoner

– Nesten alle barn går i barnehagen og der har vi muligheten til å redusere forskjellene. Et barn som ikke blir lest for hjemme, blir lest for i barnehagen. Et barn som ikke lærer å vente på tur hjemme, lærer dette i barnehagen. Vi trenger flere barnehagelærere, sier Rege, og de må jobbe mer systematisk for å stimulere barnas læring.

Hun henviser til internasjonal forskningslitteratur, inkludert norske studier, som viser at tidlig innsats og læring i barnehagen har stor betydning for å gi barn likere muligheter til å lykkes med utdanning og arbeid.

– Før vi begynner på skolen, går vi igjennom en unik periode for å stimulere og legge grunnlaget for livslang læring, sier Rege.

Må stimulere selvregulering

Men hva er en god barnehage med godt innhold? For at barn skal få mulighet til å tilpasse seg godt både faglig og sosialt på skolen, mener forskerne i Agderprosjektet at det er særlig viktig å stimulere sosiale ferdigheter, selvregulering, språk og matematikk allerede i barnehagen. I barnehagen må barna få rik stimulering gjennom lekbaserte læringsaktiviteter innen alle disse områdene. Rege tror løsningen ligger i lekebasert læring med aktive barn som er engasjerte og finner aktiviteten meningsfylt. Rege presiserer at trygge, varme relasjoner danner grunnlaget for læringen.

Selvregulering kan dog være et nytt begrep for mange.

 – Dette handler om egenledelse. Enkelt sagt innebærer selvregulering viljestyrt atferd, eller at vi «tenker før vi handler». Selvregulering hjelper oss til å nå fremtidige mål, samt tilpasse atferden vår til den sosiale konteksten. Begrepet er viktig og nyttig for å forstå og støtte barns utvikling i tidlige år. Selvregulering er i særlig utvikling i tre- til femårsalderen og dette skyldes blant annet hjernens utvikling i denne alderen. Selvregulering kan videre styrkes gjennom engasjerende aktiviteter og leker tilrettelagt av voksne og gjennom at voksne er gode rollemodeller.

• LES OGSÅ: – Barnehageansatte kan for lite om lek og læring i naturen.
• LES OGSÅ: Hva skal egentlig til for å lede god læring i barnehagen?

Ja takk, begge deler

Diskusjonen om hva som er best for barn – fri eller veiledet lek – har gått høyt og til tider ampert i sektoren. Rege kan ikke se hvorfor det er så vanskelig å lande på noe i midten.

– Lekbasert læring er i midten. Det er fri lek og veiledet lek i ett.

Og hva er så veiledet lek? Det er der den voksne forbereder en lek eller aktivitet og tilrettelegger miljøet for at barna rett og slett snubler i læringsmuligheter. Der den voksne er lydhør for barns innspill, ideer og undring og slik beriker barns mulighet til også fri lek.

Skolsk barnehage virker mot sin hensikt

– Veiledet lek kan også være når voksne hekter seg på den frie leken, sier Rege og avviser at dette er skole for barnehagebarn, slik mange kritikere vil ha det til.

– Studier viser at å sette opp instruksjonsundervisning i barnehagen, virker mot sin hensikt. Vi vil ikke ha skole i barnehagen. Men det er viktig for barns utvikling med noe veiledet lek i tillegg til fri lek - spesielt for de barna som ikke blir stimulert så mye hjemme. Men grunnmuren må alltid være den trygge, varme relasjonen. Ellers får vi ikke til noe.

Og til neste år skal teorien som Agderprosjektet har testet, settes ut i livet.

– Rivende utvikling

I Agderprosjektet har barnehager på Agder vært med på å utvikle og prøve ut det flunkende nye førskoleopplegget. Opplegget skal stimulere barnas sosiale ferdigheter, selvregulering, språk og matematikk gjennom lekbaserte læringsaktiviteter minst åtte timer i uken. 40 førskolegrupper har deltatt i utprøvingen. Barna i disse gruppene blir sammenlignet med barn fra 40 førskolegrupper som fortsetter som før.

– Målet vårt med dette er å gi barn likere muligheter til å lære og vi bygger førskoleopplegget på en modell fra internasjonal forskning om hva som er viktig innhold i barnehage, forklarer Rege.

Barnehagelærerne i fokusgruppen er med på å utvikle opplegget, som skal ende i en bok som kan brukes som verktøy og til slutt en videobank med ideer til hva du kan gjøre for å stimulere barna.

To timer hver dag

– I de lekbaserte læringsaktivitetene er det lagt til rette for et stort handlingsrom for barnehagelæreren. Vi anbefaler at man bruker dette opplegget minst to timer hver dag, fire dager i uka. Barnehagene kan legge det inn i årsplanen, og legge inn egne tilpasninger, sier Rege.

Følg barnehage.no på Facebook og Twitter.

Dette barnehageåret prøves opplegget ut i Rogaland og Drammen. Planen er at nettportalen vil ligge åpen og tilgjengelig for alle våren 2018, når utprøvingen er ferdig. Da vil også boka være i salg.

Om Agderprosjektet:

• Målsetningen med Agderprosjektet er å forske på hvorvidt et førskoleopplegg som gir barna økt stimulering innen områdene sosiale ferdigheter, selvregulering, språk og matematikk, kan bidra til at barn i større grad har samme læringsgrunnlag ved skolestart, og dermed likere muligheter for å lykkes i utdanningsløpet og arbeidslivet.
• Det er en barnehagelærer fra hver barnehage i fokusgruppen som skal gjennomføre førskoleopplegget i sin egen barnehage.
• Ved å se på barnas kompetanser innen kjerneområdene i førskoleopplegget - i sammenligningsgruppen og fokusgruppen - på slutten av barnehageåret og i første klasse, er det mulig å undersøke hvordan førskoleopplegget påvirker forskjellige barns muligheter til å lykkes i skolen. Slik vil Agderprosjektet frembringe ny kunnskap om hva som er viktig innhold for førskolebarna i barnehagen.
• Initiativet til Agderprosjektet kommer fra kompetansefondene på Agder og Universitetet i Stavanger (UiS). Aust-Agder utviklings- og kompetansefond, Sørlandets kompetansefond, Sparebankstiftelsen Sør, i tillegg til Fylkeskommunen i Aust-Agder og Fylkeskommunen i Vest-Agder, er viktige bidragsytere og finansiører i prosjektet.
• I tillegg har Agderprosjektet fått støtte fra Norges forskningsråd sitt FINNUT-program: Forskning og innovasjon i utdanningssektoren – noe som innebærer at kvaliteten på forskningsprosjektet er godkjent av uavhengige anerkjente internasjonale fageksperter.
• Det er forskere ved UiS og Universitetet i Agder (UiA) som driver forskningsprosjektet i samarbeid med internasjonale eksperter på området. Den praktiske gjennomføringen av førskoleopplegget blir gjort i samarbeid med praksisfeltet på Agder.
• Prosjektet ledes av professor i utviklingspsykologi Ingunn Størksen og professor i samfunnsøkonomi Mari Rege, begge ved UiS

Hva mener du om Agderprosjektet? Del din mening i kommentarfeltet eller send oss en tekst til red@barnehage.no.