Måltider er noe barn deltar i hver dag i barnehagen. Der erfarer de kulturelle praksiser som de tilpasser seg og kan bruke videre.
– Og barn er veldig flink å tilpasse seg, sier førstelektor Ellen Os ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
Denne uka legger hun og de andre forskerne i «Blikk for barn» fram sine sluttresultater etter fem år med forskning, og prosjektet rundt måltider ble svært interessant hvor Os satt igjen med blandede følelser.
Mulighetenes sted
– Små barn mellom ett og tre år må forholde seg til mye gjennom barnehagemåltidet. Kanskje må de spise opp alt, kanskje fylle de ansatte opp med poteter igjen, fordi barnet spiste dem først. Også må de spise enda mer. Og hva med samtaler, hva snakker man om? Dette blir fort en del av den skjulte rammeplanen som unndrar seg refleksjon, sier Os.
Måltidet i barnehagen er mer voksenstyrt enn frilek, men mindre voksenstyrt enn samlingsstund. Det betyr at måltidet kan bli en stund der både barn og ansatte deltar.
Likevel er det slik at interessene her spriker. For voksne kan målet være å få unna måltidet, men for barn kan det være primært en sosial stund. Det som er sikkert, er at måltidet er mulighetenes sted. Et sted å være sammen på som bidrar til barns tilhørighet der de også lærer noe om å være sammen med andre barn.
Viktige ritualer
– Måltidet er en unik gruppesituasjon som gir mulighet til felles meningsdanning, noe som er grunnlaget for å leke sammen og gi gruppeglede! Måltidet gir rom for medlæring og sosiale verdier, som deling, samarbeid og solidaritet, slår Os fast.
Og dette er bare noen av mulighetene i måltidene. Også rutinene og ritualene, hvordan vi starter, hva vi synger, navneleker og hvordan vi avslutter, setter spor i barnet.
– Ritualer regnes som viktig for fellesskapet mellom småbarn. For barn uten språk kan delta i bevegelser selv om de ikke snakker. Og dette er viktig! påpeker forskeren.
Snakkes lite
Dette er en liten kvalitativ undersøkelse der Os på langt nær fikk bekreftet det andre har funnet før henne og som er ganske nedslående:
– Måltidene i småbarngruppene er faktisk en stillferdig affære. Det skjer lite, det snakkes lite, men ungene får nå mat i seg, sier Os med et sukk.
Det er klart at noen barnehager er flinkere enn andre. Men det Os så mye av, var ansatte som snakket med én og én, for så å ta runden på nytt. De som da satt lengst borte, ble ikke snakket med. Os tror det kan være fordi norske barnehager er gode på relasjonsarbeid og blir oppfordret til personlig kontakt med enkeltbarn. Det fungerer bare ikke så godt når ikke hele gruppa blir tatt med.
– Og når de ansatte først snakker til barna, er de regelorienterte og dirigerende.
Gode på regler
I alt får måltidene en moderat skår på 3,7 av sju, med struktur på 5,1 og autonomi på 4,7. Og vi er skikkelige gode på regler!
– Og vi klarer oss fint på medvirkning. Barna får smøre maten og spise selv.
Så går det nedover. På samtaler mellom voksne og barn, ligger skåren på moderate 3,6. Utviklingsstøtte er inadekvat på bare 2,9 og jevnalderrelasjoner ligger helt på bunn på bare 1,5. Vi er også dårlige på sensitivitet. Det forundrer Ellen Os.
Må ivareta hele gruppa
– For å få opp skåren her, må vi bli bedre til å ivareta hele gruppa. Forskning viser at gruppesensitivitet trygger barna, men det finnes så lite forskning om dette.
Os har bruk videoobservasjoner og gikk bevisst på jakt etter de gode eksemplene. Hun brukte ti ansatte i ti grupper med både barnehagelærere og assistenter.
De fleste barnehagene skårer midt på treet.
Kjennetegn på kvalitet
Hun har sett på måltidets rammer, barns deltagelse og engasjement, ansattes deltagelse og engasjement, innholdet i samspillet og regler. Og ikke minst; hva kjennetegner samspillet til ansatte som skårer høyt?
Holder barna på med noe? Er de engasjerte? Det betyr ikke at de kun skal være engasjert i maten, for det er selvfølgelig. De er jo sultne.
Men hva snakker de om? Hva inneholder samtalen? Det er nå det blir virkelig interessant.
Mye lyd i gode barnehager
– I barnehager med høy skår er det mye lyd rundt bordet. Livlig, samtaler, latter og høylytt. Både voksne og barn deltar. Barns engasjement er knyttet til maten OG samtalen. Det er samtaler mellom barn, men lite tull og smålek, sier Os.
I barnehager med lav skår var situasjonen rundt bordet en helt annen. Det var stille, kun få og korte samtaler mellom voksne og barn. Ungenes engasjement er knyttet til maten og Os så også noe annet som fikk varselklokkene til å ringe:
– Jeg vil ikke gå så langt som å si at jeg så uvennlige ansatte, men de var fraværende og hjelp kun til med det praktiske. De ser ut i rommet eller sitter med ryggen mot. Men barn snakker og tøyser likevel med hverandre. Heldigvis! sier forskeren lettet.
Ellers hadde alt bare vært trist.
Fraværende
Os observerte en liten gutt som telte tre paprikaer på tallerkenen og spurte den ansatte to ganger om det var det samme som tre år. Den ansatte samtykker i at det er tre paprika og snur seg mot et annet barn som hoster, og samtalen er over.
I en annen barnehage hører de flylyd over taket midt i en sang. De avslutter sangen og snakker om fly i munnen på hverandre de neste ti minuttene. Det var mye lyd, men stemningen var en helt annen.
– Noen svarer barn med minst mulig energi, og kun samtykker. Og det er trist. Norske barn er trygge med ansatte som bryr seg. Men når vi ser dette, er det bare litt trasig at det er slik. Å dele et måltid er mer enn det praktiske. Vi ser også at barnehager som skårer høyt på undersøkelsen også har en kultur for å dele mat mellom seg. Den voksne med barna og barna seg i mellom, sier Os.
Mer snakk om regler
Og i disse barnehagene er det kun noen få påbud og færre forbud. De snakker ikke så mye om regler, ungene er ikke i opposisjon og oppfører seg fint.
– De gjør av og til det de ikke skal, men det forsvinner av seg selv. I barnehager med lav skår, er det mer snakk om regler, som å sitte rolig og spise opp maten. Trusler forekommer også, som å slutte å leke med gaflene, ellers blir de fjernet, sier Os.
Det som gjør Os litt opprørt er alt det de fraværende voksne ikke ser der de sitter vent bort fra barna. Som den lille jenta som la en skorpe på stolen og så etter den voksnes reaksjon som aldri kom siden hun ikke så barnet. Jenta la skorpa tilbake, for det var jo ingen vits i å være uskikkelig når ingen ser det.
– Og det fungerer jo også, sier Os intetsigende.
– Men som sagt tidligere; jeg ville vite hva gode barnehager gjør rundt måltidet som andre bør kopiere! Og det fant jeg. Ansatte i barnehager med høy skår er engasjerte. De tar en lederposisjon og snakker mye og slik at alle hører. De tar initiativ og er sensitive til det som skjer. De følger barns blikk, ser at barn peker og får med seg lyder. Når barna snakker, følger de opp og gjentar det høyt så alle de andre barna høyrer. De andre kobler seg på. De utfyller barns kommunikasjon, følger opp og stiller spørsmål. De har rituelle samspill som sanger OG de venter til alle er med, sier Os.
Her kan du se alle resultatene fra «Blikk for barn» og GoBan.
«Blikk for barn» er et forskningsprosjekt som har undersøkt ulike sider ved omsorg, lek og læring for de yngste barna i barnehagen. Prosjektet har sett på barn i tradisjonelle, små grupper og i større, fleksible grupper, og analysert hvordan gruppestørrelse virker inn på kvaliteten. Forskerne har også sett på betydningen av små barns møte med estetiske prosesser.
Forskerne har brukt en kombinasjon av kvantitative og kvalitative tilnærminger.
Prosjektet har vært finansiert av Norges forskningsråd i perioden 2012-2017. Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har vært prosjekteier, og forskningen har blitt gjennomført i samarbeid med Universitet i Stavanger, UiT – Norges arktiske universitet, og NTNU.
