– Barnehagen er et av de sterkeste fellesskapene vi har, og vi skal invitere ukrainerne inn
Per nå melder norske kommuner om kapasitet til å bosette 22.000 flyktninger. Ifølge Kunnskapsdepartementet vil det trolig bli behov for både kommunale og private barnehageplasser.
Publisert
Sist oppdatert
– Vi står nå ovenfor den raskest voksende flyktningsituasjonen i Europa i etterkrigstiden. I tiden framover vil det komme mange ukrainske flyktninger til Norge, som trenger vår beskyttelse og omsorg. Det skal vi gi dem, sier statssekretær Halvard Hølleland i Kunnskapsdepartementet til Barnehage.no.
Løpende dialog
– Statsråd Tonje Brenna sier at flyktningene skal få plass i barnehage og skole raskt. Vil kommunene som tar imot flyktninger være i stand til det?
– I utgangspunktet er norske kommuner flinke til å bosette og integrere flyktninger, dette har vi gode systemer for i Norge. Planen for 2022 var bosetting av 5.000 flyktninger, men etter krigsutbruddet må vi tenke nytt. En ny kartlegging av kapasiteten i kommunene viser at det er stor bosettingsvilje, og kapasiteten nå er oppe i 22.000, svarer Hølleland og fortsetter:
– Når det er sagt vil selvfølgelig et veldig stort omfang av flyktninger være utfordrende både for bosettingsviljen og bosettingsevnen. Staten og kommunene har løpende dialog om situasjonen og om hvordan vi kan skalere opp kapasiteten i tiden framover.
Ifølge FNs høykommisær for flyktninger, har mer enn 2,8 millioner mennesker flyktet fra Ukraina siden 24. februar.
Legger til rette
På spørsmål om hvordan staten legger til rette for integrering av de som kommer til Norge, svarer Hølleland at regjeringen legger til rette både for ukrainere og for at kommunene kan gjøre en god jobb med bosetting og integrering.
Statssekretæren peker på følgende forhold:
– Vi har desentralisert asylregistreringen, slik at asylsøkere kan registrere seg flere steder i landet. Vi har gitt flyktninger fra Ukraina kollektiv beskyttelse i Norge, noe som gjør at de fleste gis tillatelse til å være her basert på gruppetilhørighet og ikke en individuell vurdering. De vil kunne komme inn i et hurtigspor og raskt komme ut i jobb og få den nærmeste familien til Norge.
– Vi dekker kostnader kommunene har gjennom integreringstilskuddet. Både tilskuddene og regelverket legger til rette for at barn som kommer til Norge får plass i barnehage og skole. Vi har dialog med kommunene om hvordan staten kan hjelpe og støtte kommunene etter hvert som antall ankomster øker.
Mange vil hjelpe
Barnehageloven gir rett til barnehageplass først når barnet har blitt bosatt i en kommune, men staten gir også tilskudd som dekker heldags barnehageplass for barn i asylmottak (se faktaboks).
– Hva kan gjøres med tanke på språkbarrierer, og at barna kan være traumatiserte?
– Vi kartlegger nå alle de utfordringene vi ser at kommunene vil få i bosettingen av ukrainske flyktninger, og både språk og traumer er blant utfordringene vi arbeider med nå. Heldigvis har vi mye kompetanse i barnehagene, både når det gjelder håndtering av sorg og traumer, og vi har læremidler og læringsressurser som kan tas i bruk om de oversettes til ukrainsk, svarer Hølleland.
– Bør alle barnehager, private som offentlig eide, forberede seg på å bli involvert?
– Barnehagen er et av de sterkeste fellesskapene vi har i det norske samfunnet, og vi skal invitere ukrainerne inn i små og store barnehagefellesskap. Det vil trolig bli behov for både kommunale og private barnehageplasser. Så langt synes jeg det er veldig positivt å se at så mange ønsker å hjelpe de som får beskyttelse i Norge.
