DEBATT
Silje Marie Bohmann, Tanya Marie Løvlie Asbjørnsen, Katarina Meyer, Meryem Ebru Taymur, Heidi Utne, Gentiana Bicaj og Maria Andersen er barnehagelærerstudenter ved Høgskolen i Østfold.
Privat
– Hvorfor dømmes barn ut ifra atferd?
– Barn oppfører seg etter de merkelappene vi gir dem, skriver syv barnehagelærerstudenter ved Høgskolen i Østfold.
«Sinnataggen», «sutrekopp» og «masekråke» er ord som ofte brukes om barn. Men hva ville du følt om du ble kalt sinnataggen hvis du hadde en dårlig dag på jobb? Ville du likt å bli stemplet som det? Eller hva om en kollega av deg alltid fikk skryt for at han var så flink, men aldri du? Ville det motivert deg til å gjøre det bedre?
Barn oppfører seg etter de merkelappene vi gir dem. Det er viktig å gi positive tilbakemeldinger og oppmuntre barna på det stadiet de er, og la dem få vite at det å være seg selv er bra nok. Hvis vi ser godt nok etter har barn mer kompetanse enn vi tror. Barn er små voksne. Og med det, mener vi at vi voksne skal se på barna som fullverdige mennesker. Man har lov til å ha det vondt uten å bli stemplet.
Vi er syv studenter som går andre året på barnehagelærerutdanningen på Høgskolen i Østfold. Etter flere forelesninger og situasjoner vi har opplevd i praksis, vil vi sette fokus på merkelapper på barn. Vi ønsker at dette blir en rådende diskusjon i barnehagene rundt omkring.
Hvorfor mener vi dette er viktig? En ungdom fra Barnevernsproffene som vi var så heldig å få besøk av, fortalte om sine egne erfaringer rundt sin egen oppførsel. Istedenfor at noen tok seg tid til å se hva som lå bak atferden, ble han stemplet som en bølle og satt på gangen. Dette resulterte i flere vanskelige situasjoner. Det fortsatte frem til han var 15 år og traff en barnevernspedagog som oppriktig ønsket å samarbeide med han, istedenfor å se han som en sak. Han beskrev det som at han istedenfor å bli dratt etter armen, gikk de veien opp sammen.
Det er denne metoden vi håper at flere vil bruke. Det er viktig å snakke med barna og ikke over barna. Bakgrunnen for oppførselen var et seksuelt overgrep som fant sted da han var fem år. Det er ikke alt man kan oppdage i barnehagen, men det er viktig å ha øynene åpne generelt for barn i alle aldre. Å høre hans historie var sterkt. Det fikk oss til å tenke på hvor mange andre barn der ute som har opplevd noe vondt, som ikke har blitt oppdaget og blitt spurt om hvordan de egentlig har det.
Vi brenner for at alle barn skal vokse opp i trygge omgivelser, mot en god utvikling. Alt avhenger av at barnet har det bra med seg selv og med de rundt seg, for at de senere skal få et godt liv som ungdom/voksen.
Vi ønsker at dette får folk til å åpne øynene, både foreldre, barnehagelærere, lærere og tjenester tilknyttet den offentlige sektoren. Bry deg om hvert enkelt barn, slik at det har trygge og gode voksenroller rundt seg! Vi kan forebygge skader som ødelegger liv. Ikke putt barn i bås ut ifra oppførsel, men vær med på å skape et godt samarbeid med barnet, fylle dets behov for at han/hun får det best mulig i ulike situasjoner. Det handler om å bry seg og være tilstede med hele hjertet! Ikke nøl med å spørre barnet hvordan det har det. Det kan ligge like mye bak en innadvendt atferd, som en utagerende atferd.
Av: Silje Marie Bohmann, Tanya Marie Løvlie Asbjørnsen, Katarina Meyer, Meryem Ebru Taymur, Heidi Utne, Gentiana Bicaj og Maria Andersen