Professor Lars Wichstrøm ved psykologisk institutt ved NTNU leder forskningsprosjektet Tidlig trygg, som følger 1000 barn født i 2003 og 2004 fram til de er unge voksne.
Gettyimages
Barn i større grupper i barnehagen får mer problemer på skolen
Mer konflikter med lærerne, dårligere relasjon til barnehagelærer og atferdsproblemer de tar med seg videre til skolen.
Det er noen av utfordringene som er større for barn i basebarnehager og store grupper i barnehagen enn de barna som går i små grupper i barnehagen.
Det viser en ny rapport fra prosjektet Tidlig trygg ved NTNU i Trondheim.
– Det viser seg at det er en kontinuitet i godt eller dårlig forhold til barnehagelærer, og atferdsvansker. Det er lettere å utvikle en god relasjon i små grupper. Barna som går i større avdelinger og grupper drar også i større grad med seg atferdsvansker enn de barna som går i små grupper, sier professor Lars Wichstrøm ved Psykologisk institutt ved NTNU.
Han leder Tidlig trygg-prosjektet, som har fulgt 1000 barn født i 2003 og 2004 fram til i dag. Prosjektet har som mål å identifisere risiko- og beskyttelsesfaktorer for utvikling av psykisk helse hos barn.
Flere voksne involvert
Forskerne har blant annet studert atferdsproblemer hos 850 barn fra fireårsalderen i 153 ulike barnehager. De har så fulgt dem for å se hvordan de klarer seg på skolen to år etter. De har blant annet sammenlignet basebarnehager og avdelingsbarnehager, og store og små avdelinger. Det viser seg at barn med tidlige tegn på atferdsproblemer - som går i basebarnehager - har over dobbelt så stor økning i konfliktnivå med læreren i første trinn, som barn fra avdelingsbarnehager.
– Hvis barna har atferdsvansker når de begynner i barnehagen, vil en god relasjon til barnehagelærer beskytte mot at barna drar med seg disse problemene videre til skolen.
– Hvorfor er det slik?
– Vi har ikke undersøkt det direkte, men vi ser at det å gå i større grupper eller basebarnehage kan føre til at flere voksne er involvert i hvert enkelt barn. Det betyr at barna får flere å forholde seg til, og det blir ikke så tett relasjon mellom voksen og barn. I tillegg blir det vanskeligere for de voksne å holde oversikt og følge med, sier han, og legger til:
– Dette går særlig ut over de barna som i utgangspunktet trenger mest hjelp og støtte.
Ikke tidligere forsket på
Wichstrøm sier det aldri tidligere er forsket på nettopp denne problemstillingen. Denne delen av undersøkelsen ble publisert i to artikler i tidsskriftet Child Development. I dag ble funnene omtalt i en artikkel i Klassekampen.
Basebarnehager kjennetegnes av åpne løsninger, og mer aktivitet i store grupper i fellesarealer.
– Byggingen av denne typen barnehager er nok mer basert på ideologi enn på forskning. I tillegg til at det er billigere å bygge rom med færre vegger, og man får plass til flere barn, sier professoren.
Åpne landskap en trend
I Norge var også baseskoler en mye brukt løsning for nye skolebygg fra slutten av 60-tallet og 10-15 år framover. Etter at det svenske prosjektet Skola 2000 skapte begeistring i Norge, ble det på 2000-tallet bygget en ny bølge slike skoler, ifølge en artikkel på forskning.no.
Men i nabolandet ble planen om å innføre denne typen skoler over hele landet forkastet etter negative erfaringer med støy og uro.
– I skolene med store fellesarealer har man prøvd å beskytte seg, ved å sette opp skillevegger og i større grad avgrense områdene der det ikke er tradisjonelle klasserom. Men jeg har inntrykk av at det ikke i samme grad skjer i barnehagene. Det med åpne arealer er en trend som er i ferd med å snu, men mitt inntrykk er at pendelen ikke i like stor grad har svingt i barnehagene, sier Wichstrøm, som legger til at det finnes de barnehagene som drifter på denne måten av pedagogiske grunner.
