– Når de ansatte sier det, må vi ha respekt for at det stemmer
FUB-lederen ser ingen grunn til å tvile på beskrivelsen av at barn utagerer, og utfordrer de ansatte i barnehagen mer enn før. Men vil prioritere andre tiltak foran obligatorisk foreldrekurs.
Publisert
Sist oppdatert
– Når de ansatte sier det, må vi har respekt for at det stemmer. De som har jobbet i barnehage over flere år er sannhetsvitner til dette. Så vi må ta det på alvor. Så er spørsmålet hva som er svaret, spesielt i første omgang, sier leder for Foreldreutvalget for barnehager (FUB), Einar Olav Larsen.
Penger og tid
Bakgrunnen for uttalelsen, er virkelighetsbeskrivelsen som regionleder i Læringsverkstedet Lene Danielsen tidligere har gitt, blant annet overfor Barnehage.no, av at barna utfordrer barnehageansatte mer enn før.
Noe som fikk stortingsrepresentant Anja Abusland (Sp) til å følge opp med forslag om obligatoriske foreldrekurs.
‒ Foreldrekurs kan være positivt i seg selv, uavhengig av utfordringer vi foreldre står i. Vi hører om positive erfaringer av slike kurs, spesielt i regi av barnehagen. At de bidrar til foreldrenettverk, og er en vei til dypere dialog med barnehagen. Det er en form for foreldresamarbeid, fortsetter han.
Larsen understreker at godt foreldresamarbeid naturligvis er noe som opptar FUB.
Men:
‒ Det vi ser er at det er veldig ressurskrevende å gjennomføre kvalitativt gode foreldrekurs. Det vil kreve mye penger og tid. Ut fra situasjonen i Barnehage-Norge i dag, mener vi det første som må prioriteres er styrket bemanning den i tiden barna er i barnehagen, fortsetter FUB-lederen.
Naturlig konsekvens
Han ser beskrivelsen av at barn er mer krevende som en naturlig konsekvens av tynnslitt bemanning i mange barnehager:
‒ Vi hører om sykefravær, vikarmangel og utfordring med å få tak i pedagoger. Sammen med mer krav, og mer planlegging for pedagoger. Og kanskje at vi foreldrene må ha barna lenger i barnehagen i dag enn for ti år siden. Da er det naturlig at ungene er mer slitne, og trenger mer bemanning.
Så det som bør prioriteres, argumenterer Larsen, er å sette inn tiltak mot svikt i søkertallene til barnehagelæreryrket, få på plass gode vikarordninger og at plantid regnes utenom grunnbemanning.
‒ Når vi hører fra rådgivningstjenesten om eksempler med en ansatt på 19 unger, da handler det ikke bare om å kurse foreldre. Da handler det om å bedre bemanning. Og da er det en mer lavthengende frukt å få på plass ressurser der, sier Larsen.
Positiv til debatten
‒ Vi må gjøre barnehagene bedre i stand til, mens ungene er der, å ta seg av og løse ting. Og til det generelle familiesamarbeidet, som ordinære foreldresamtaler og de uformelle samtalene i forbindelse med bringe-/hentesituasjonen. Og så må de ansatte si fra, og vi foreldre må høre på, hvis det for eksempel er ting med påkledning som vi får tilbakemelding på.
Nylig møtte FUB-lederen Abusland til debatt i NRKs Dagsnytt 18, etter at hun tok til orde for obligatorisk foreldrekurs for alle.
Larsen ønsker debatten velkommen, og synes det er positivt at temaet settes på dagsorden. Han har også hørt eksempler fra barnehager hvor frivillige foreldrekurs bidrar til foreldrenettverk og foreldresamarbeid. Og synes det er bra at noen barnehager får til dette.
Hovedbudskapet fra FUB er likevel krystallklart:
‒ Bemanninga er for lav.
– Har blitt mer bevisst
‒ Hva mener du med bakgrunn i debatten vi har sett den siste tiden: Er foreldre flest blitt dårligere på grensesetting, eller flinkere til å lytte til barna i positiv forstand?
‒ Jeg tenker at vi foreldre er avhengig av at det fortløpende blir satt på dagsorden, hva som er god oppdragelse og hvordan vi skal være rollemodeller. Og så tror jeg ikke nødvendigvis svaret er enkelt eller at det finnes en naturlig fasit. Tydelig grensesetting kan være bra. Mitt personlige perspektiv er at ungene trenger det. Jeg tror ikke alt var bedre før. En del av bildet er at du har foreldre er mer bevisst, opplyst i forhold til lovverk, og stiller mer krav. Så har vi et samfunn hvor mange har travle dager, og muligens barn som oppholder seg mer i barnehagen. Det kan være en utfordring å takle.
‒ Når det gjelder dette med skjermbruk må vi få opp kunnskapsgrunnlaget om påvirkningen og kvaliteten av det vi serverer på skjerm privat og i barnehagen. Vi har litt vei å gå med håndteringen av den digitale tidsalderen.
Ressurser uansett
‒ Forutsatt at det ikke gikk ut over bemanningen i barnehagen. At det for eksempel var helsestasjonene som hadde ansvaret. Kunne obligatorisk foreldrekurs da hatt noe for seg?
‒ Det blir litt hypotetisk. Men uavhengig av hvilket budsjett tiltaket gikk over, ville det kreve ekstra ressurser. I barnehagen har man god kontakt med foreldrene. Å utnytte den kjennskapen og den møteplassen man har der, mener jeg må være sentralt. I tillegg bør man ha god tilgang på helsesykepleier og spesialpedagogisk hjelp i godt samarbeid med PPT, svarer Larsen.
Før han avrunder med følgende apropos:
‒ Vi fikk på plass trygt og godt barnehagemiljø i lovverket fra 1. januar 2021. Men vi ønsker å få på plass en god klageordning. Det mener vi kan være med på å korrigere og bidra til bedre praksis. Grensesetting og utagerende unger har helt klart sammenheng med retten til trygt og godt barnehagemiljø.
